EUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers

4

EUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers

EUs Horisont 2020-program har et budsjett på 80 milliarder euro og er det største noensinne, men forskere flest kan se langt etter disse pengene. De er forbeholdt noen få miljøer i rike land.

Det heter så vakkert i EUs presentasjon av programmet at det er åpent for alle og byråkratiet er redusert, slik at det skal være lett å søke.

Men The Guardian mener at virkeligheten ser helt annerledes ut. Å komme inn under programmet til European Research Council (ERC) er ikke for enhver:

Forskere fra Øst-Europa har praktisk talt ingen sjanse til å få støtte fra ERC. Faktum er at ERC mer og mer ser ut som et Robin Hood i revers-opplegg, siden de fleste midlene derfra går til rike land. For eksempel i 2013 gikk tre av fire bevilgninger (222 av 300) til forskere ved institusjoner i Storbritannia, Tyskland, Israel, Frankrike, Nederland og Sveits.

Noen mener at alt snakket om «excellence» i virkeligheten er kamuflasje for nedskjæring.

Marie-Sklodowska-Curie individuelle stipendier blir framstilt som et virkemiddel til å spre «excellence» og oppmuntre til mobilitet. Men er forskningsstipendier som tvinger forskere til å flytte til et annet land, uavhnegig av deres personlige situasjon og deres karrieresituasjon virkelig til hjelp for unge forskere.

The Guardian mener at spesielt kvinnelige forskere får vanskeligheter på grunn av en slik flyttetvang, og at ECR-stipendier faktisk øker ulikheten. Undersøkelser fra USA viser at det er treffende å snakke om et 1%-community også blant forskere.

NTNU melder at seks norske prosjekter fikk støtte fra ERC. Tre av dem gikk til ekteparet Moser. Det har de sikkert fortjent, men det bidrar vel ikke akkurat til utjevning.

 

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Helt enig. Er det noen som finner ut hvem som f.eks. fikk tak i 1,8 milliarder Euro som ble betalt fra Norge, Island, Lichtenstein i 2014, og alle tidligere år x perioden 1994-til 2014? EEA – og Norge ga 95 % av dette beløpet alene!!! Jeg har spurt i alle retningen, men ingen vet svaret. I fellesferien var det f.eks. plutselig utlyst 368 mill i Lithauen, med søknadsfrist 2.juli til 1.august 2014. Reint praktisk var det ikke mulig å søke, da det var fellesferie, og kravet var en Lithauen partner, som i praksis ikke fikk ut offentlige dokumenter for sin bedriftsattest med 3 ukers behandlingstid. Så da er spørsmålet. Hvilke firma klarte å levere inn en søknad innen fristen, og reagere innen 2 offentlige arbeidskontordager slik at bedriftsattesten var utstedet innen 1.august?

    • Det kunne være et interessant prosjekt å grave i dette. Jeg satt tre år som norsk ekspertmedlem av en fagkomité for IKT med hovedkvarter i Luxemburg, og jeg så hvor toppstyrt dette er. Det er blitt verre siden.

  2. Hva tror du om Syriza og Podemos? Venstresiden i dag har en tendens til å bli slukt av midten, unntatt de regelrette kommunistpartiene, men de vil neppe få makt i noen europeiske land (selv om ting endrer seg fort for tiden), Det er trist når disse partiene gjør det så bra og muligvis kan få makt om de ender opp som EU- og elitevennlige partier. Kunne vært interessant om du skrev en analyse av disse partiene, deres sjanser og realistiske venstrealternativer for Europa.

    • Jeg synes det er positivt og viktig at partier som Syriza og Podermos oppstår, men jeg tror de lett vil bli kooptert fordi de både har et svakt ideologisk, organisatorisk og klassemessig grunnlag.
      Dette med holdninga til EU og EU-eliten er helt springende. Syrizas formalargument for å stemme for Juncker var at det ville styrke EU-parlamentets rolle og dermed det demokratiske elementet i EU. Så ender de opp med at det er Le Pen og Farage som blir EU-elitens kritikere mens venstresida legitimerer systemet.
      Jeg vil gjerne komme dit at jeg kan analysere Syriza og Podemos. Det krever at jeg studerer dem grundigere, så det vil ta litt tid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.