oss 100 kroner!EUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers
EUs Horisont 2020-program har et budsjett på 80 milliarder euro og er det største noensinne, men forskere flest kan se langt etter disse pengene. De er forbeholdt noen få miljøer i rike land.
Det heter så vakkert i EUs presentasjon av programmet at det er åpent for alle og byråkratiet er redusert, slik at det skal være lett å søke.
Men The Guardian mener at virkeligheten ser helt annerledes ut. Å komme inn under programmet til European Research Council (ERC) er ikke for enhver:
Forskere fra Øst-Europa har praktisk talt ingen sjanse til å få støtte fra ERC. Faktum er at ERC mer og mer ser ut som et Robin Hood i revers-opplegg, siden de fleste midlene derfra går til rike land. For eksempel i 2013 gikk tre av fire bevilgninger (222 av 300) til forskere ved institusjoner i Storbritannia, Tyskland, Israel, Frankrike, Nederland og Sveits.
Noen mener at alt snakket om «excellence» i virkeligheten er kamuflasje for nedskjæring.
Marie-Sklodowska-Curie individuelle stipendier blir framstilt som et virkemiddel til å spre «excellence» og oppmuntre til mobilitet. Men er forskningsstipendier som tvinger forskere til å flytte til et annet land, uavhnegig av deres personlige situasjon og deres karrieresituasjon virkelig til hjelp for unge forskere.
The Guardian mener at spesielt kvinnelige forskere får vanskeligheter på grunn av en slik flyttetvang, og at ECR-stipendier faktisk øker ulikheten. Undersøkelser fra USA viser at det er treffende å snakke om et 1%-community også blant forskere.
NTNU melder at seks norske prosjekter fikk støtte fra ERC. Tre av dem gikk til ekteparet Moser. Det har de sikkert fortjent, men det bidrar vel ikke akkurat til utjevning.
