Urealistisk «elbil-revolusjon»

19
Odd Handegård
Odd Handegård

Venstresida i norsk politikk har lenge vært kritisk til overdreven privatbilisme, blant annet for å få ned klimagassutslippene. Men Miljøbevegelsen Zero har en alternativ løsning som i utgangspunktet kan synes fornuftig, men som likevel ikke holder.

I en kronikk på forskning.no lanserte Zero-leder Marius Holm nylig sitt forslag: Bensin- og dieselbilene kan erstattes av elbiler. «En energirevolusjon er på gang» i verden, skriver han, og revolusjonen består i at enorme mengder av sol- energi og vindkraft nå er i ferd med å skape så mye ny billig elektrisitet at den fossile energien vil bli utkonkurrert. Ifølge Holm har prisen på solkraft sunket med 90 prosent på få år. Men hva er realitetene bak den «revolusjonen» Holm skryter av?

Svært lite, sant å si. Problemet er at begrepene «elektrisitet» og «fornybar energi» ikke betyr det samme i Norge som i andre land. Den elektrisiteten som skal brukes i elbiler, blir ikke – som i Norge – produsert av vann, sol og vind, men stort sett av kull, olje, gass og kjernekraft! Og slik kan det komme til å fortsette til det er slutt på den fossile energien.

Tyskland, som er det landet der Zeros «energirevolusjon» angivelig er kommet lengst, kan illustrere poenget: Tyskland bruker årlig ca. 4000 terawattimer (TWh) energi per år (mer enn halvparten av dette importeres). Av de 4000 TWh defineres 600 TWh som elektrisitet (480 TWh av dette er produsert i Tysk- land, resten er importert). Og den elektrisiteten som er produsert i Tyskland, er i hovedsak konvertert fra følgende kilder (tallene er fra 2013):

  • Brunkull: 145 TWh
  • Kull: 110 TWh
  • Kjernekraft: 92 TWh
  • Gass: 40 TWh
  • Vind: 47 TWh
  • Sol 30 TWh
  • Vann: 15 TWh

Tysklands «revolusjon» koker altså ned til at av et energiforbruk på 4000 TWh (der også den fossile trans- portsektoren m.m. inngår), er bare 92 TWh egenprodusert grønn energi. Den grønne energien i Tyskland utgjør altså kun vel to prosent av Tysklands totale energiforbruk. Og tilsvaren- de er situasjonen i resten av verden – Norge og et par andre land utgjør unntakene. Zero snakker konsekvent Norge ned, og EU opp. Det gir absurde konklusjoner, også når det gjelder elbiler. Bløffen om energisituasjonen i EU er en gjenganger i norsk presse, og situasjonen er ikke bedre i miljøorgani- sasjonene og i partiene. Det får også konsekvenser for debatten om elbiler.

Konklusjon: Elbilene vil kunne ha en viss miljønytte i større norske byer, men ikke internasjonalt. Og for klimaet betyr elbilene ingenting, ettersom den bensinen vi ikke bruker i Norge vil bli eksportert, og brukt et annet sted.

Odd Handegård,

Tromsø

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Det er en smule forvirrende når det påståes at 92 TWh er egenprodusert grønn energi, når det står at det produseres 92 TWh kjernekraft. Men når man ser bort fra kjernekraften og legger sammen vann, sol og vind er dette også 92 TWh. Kunne vært lurt med en liten presisering slik at ikke fler begår samme feilslutning som jeg gjorde først.

    Ellers bra poeng her, og noe av det samme jeg selv har påpekt når venner av meg deler memer om hvor fantastisk grønt Tyskland har blitt på facebook.

    • Jeg tror ikke du får miljøorganisasjonene til å akseptere kjernekraft som «grønn» energi, men jeg er naturligvis enig i at kjernekrafta i alle fall ikke bidrar til noen global oppvarming.

      Det viktigste etter mitt syn er likevel at reservene av uran i verden ikke kommer til å vare stort lenger enn gassen, og da blir mankoen på «fornybar» energi gradvis større og større etter 2040-2050. Det er slutt på både uran, olje og gass lenge før neste tusenårsskifte.

      • Litt på siden av debatten kanskje, men kjernekraft bidrar absolutt til global oppvarming. Det er en komplisert teknologi med en energikilde som må utvinnes, dette og produksjonen av kraftverket, driften, lagring av avfall gir tildels betydelige effekter på global oppvarming. All energiproduksjon gir varmetap til omgivelsene og atomenergi voldsomt (ref kjøletårnene). Det er mange faktorer her ikke minst renheten på tilgjengelig uran, typen kraftverk osv., men uansett er det ikke mulig heller å trappe opp de «reneste» atomkraftverkene raskt nok til å gi en vesentlig effekt på klima tidsnok. Det må mange tiltak til, ikke minst at vi reduserer betydelig meningsløse aktiviteter vi mennesker bedriver, som det finnes gode alternativer til, som f.eks. å kjøre bil så mye, uansett biltype.

      • En meget god artikkel for å se, og forstå helheten i energibildet. Men, å hevde at kjernekraft ikke bidrar til oppvarming må være en misforståelse. Nær all energien som blir frigjort i en kjerneprosess blir da til varme, ca. 25 % av den blir riktignok i første omgang til el., men det aller mest av den blir også til varme.

  2. Mange takk for informasjonen. Du er dyktig å innhente oppdateringer, og det ville vært en enda sterkere om du vedlegger referanselinker til fordypning. Dette er kjempeviktig.

  3. En ting som forundrer meg er hvorfor det ikke snakkes hydrogen når energi er på tapetet. Hydrogen kan brukes til både industri og transport. Nå er ikke jeg vitenskaps mann og har lite om noen innsikt i slike ting.Men jeg vet at hydrogen er absolutt forurensnings fri. Jeg vet også at det kreves energi for å framstille hydrogen. Hvorfor ikke bruke vår fossekraft til å produsere hydrogen? Kanskje er dette et alternativ til oljeindustrien? Det ville være fint om noen kan svare på dette. ØAH
    .

    Jeg liker denne siden
    Del siden på Facebook

    Skriv en kommentar:

    Klikk her og skriv din kommentar

    Del på Facebook

    Antall tegn tilbake: 160

    Send meg en e-post når noen svarer på min kommentar.
    OK

    Nyeste kommentarer

    15.09 | 09:51

    Til ettertanke. Les mer

    26.09 | 13:02

    Hei Øyvind Veldig bra vil jeg si bra med deg ? Karin-Edit… Les mer

    26.09 | 12:45

    Hei. Jeg har lagt ut en del bilder fra 70 tallet på grass sida på fa… Les mer

    15.08 | 12:26

    Du er flink – stå på. Les mer

    Jeg liker denne siden

  4. Jeg er heller ingen vitenskapsmann men…

    Hydrogen er bare «forurensningsfri» når den forbrukes i for eksempel brenselsceller. Hydrogen finnes ikke i meningsfulle mengder fritt i naturen, og fremstillingen av hydrogen kan bare gjøres «forurensningsfri» om den produseres ved hjelp av fornybare kilder. I dag finnes ingen fornybare kilder til energi i rett forstand, da alle fornybar energi kilder er sterkt avhengig av «subsidier» fra fossile energikilder.

    For å produsere hydrogen kan man gjøre dette fra naturgass eller fra elekrolyse av vann. Forkjemperene av hydrogen ser for seg det siste alternativet. Da må en først produsere elektrisitet. Deretter bruke denne elektrisiteten til produksjon av hydrogen. Sa må hydrogenet gjøres til elektrisitet igjen i brennselsceller i f.eks. en bil, for deretter å kunne brukes i bilens el motor.

    Hydrogen kan vel også brukes direkte.

    Uannsett er det slik at for hver gang man omgjør energi fra en form til en annen, så til taper man noe på veien. Ingen slik prosess er hundre prosent effektiv. Ofte langt der i fra. Spørsmålet blir derfor om en ikke vil være bedre tjent med å bruke elektrisiteten direkte.

    Hydrogen er ingen energikilde i seg selv. Hydrogen er en energibærer. Et batteri. En kan allikevel se for seg tilfeller hvor hydrogen vil utgjøre et godt batteri sett i forhold til batterier som holder elektrisk strøm.

  5. Også Noreg må etterkvart oppfylle Kyoto avtala. Co2 utsleppa i fjor var noko over krava. Dei hadde vel faktisk auka noko også. El bilane kan truleg hjelpe til med å oppfylle krava i Koyto avtala. Også elektrifisering av norsk sokkel vil kunne hjelpe med det. Det å produsera ein Nissan Leaf fører til store co2 utslepp, men det det er og mogleg at desse blir spara inn att etter nokre år. I tilhøve til ein vanleg Nissan. I rushtida er lufta dårleg i mange byar, medan den blir betre utover dagen. Gå inn på luftkvalitet.info tidleg på dagen, og deretter utpå dagen. Då ser ein verknaden av vanleg drivstoff.

    Og solkraft aukar kraftig i mange land. Dette gjer nok elbil noko meir miljøvenleg.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_power_in_Germany#mediaviewer/File:Increase_in_german_solar_PV_as_a_percentage_of_total_electricity_consumption.svg

    http://luftkvalitet.info/

  6. Her er det en del feil og mangler. F.eks. at kjernekraft ikke påvirker klima. All produksjon bruker energi og påvirker derfor klima, for kjernekraft er det både produksjon av kraftverkene, driften, vedlikehold, produksjon av brensel, avfallshåndtering (som er langvarig!) osv. På den store miljøkonferansen i Stockholm på 70 tallet ble det hevdet at varmetapet fra kraftverkene i seg selv ville heve temperaturen på jorden med 0.5 grader om utbyggingen fortsatte i det tempo som var den gang. Jeg har dessverre ikke kunnet finne tall for varmetapet fra de nå eksisterende kraftverkene, de har kanskje klart å redusere det, men allikevel: Også kjernkrfat har en effekt på klima.
    Og det gjelder også biler: Uansett dirvstoff så er de utrolig energisløsende transportmidler, bruken av råvarer, energiforbruket i produksjon og destruksjon og andre miljøskader og kostnader som svevestøv, støy og dødsfall/personskader blir uansett høy pr persontrsanportkilometer i forhold til alle andre transportmidler.
    Løsningen er derfor bare den ene: Kollektiv transport og sykler. Om staten hadde satt de millionene som allerede er brukt og vil bli brukt på å subsidiere el-biler inn i lavere priser og bedre tilbud kollketivt og flere sykkelbaner, ville miljøet ha vunnet på det.

    Mark

  7. Forbrenner en besin eller dieselbil mer miljøvennlig en det man gjør i et kullkraftverk? Altså er miljøbelastningen per kW/t større i et kullkraftverk en i en dieselbil?

  8. Ein vil sannsynlegvis nå toppen av kolproduksjonen også om nokre år? Kanhende olje også bli dyrare då, så ei satsing på elbil og solceller vil kanhende presse seg fram?

    Det syner seg at vekst i dei fleste land er kobla til auka bruk av Olje og Kol.

    http://ourfiniteworld.com/2012/03/12/world-energy-consumption-since-1820-in-charts/

    http://www.financialsense.com/sites/default/files/users/u673/images/2011/1115/world-total-energy-and-real-gdp.png

    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301421513001195

    http://en.wikipedia.org/wiki/Peak_coal

    • Oljeutvinning har nådd toppen. Skiferolje er krampetrekning. Elbil må få strøm fra et eller annet sted. Solceller er foreløpig for dyre og for lite effektive, men de blir bedre og bedre. Men fossile energikilder er 85% av verdens energimiks. Ikke lett å erstatte.

  9. I oversikten ovenfor over tysk strømproduksjon og kildene har Handegård oversett bioenergi (biostrøm) som har økt kraftig de siste årene og nå bidrar med rundt 50 TWh årlig. I motsetning til andre fornybare tyske energikilder som vind og sol fungerer biostrøm ofte som grunnlast i strømnettet i likhet med kjernekraft og kull (steinkull/brunkull). De fleste av anleggene er CHP (Combined Heat and Power) og leverer både kraft og fjernvarme, prosessdamp mm. Tallene inkluderer både bioandelen i søppelforbrenningsanlegg, anlegg som brenner produksjonsavfall (f.eks flis) og anlegg som brenner trevirke fra skogen som tynning, uegnet hogstmateriale, parkavfall mm. Landbruksavfall er også viktig.

    Nordmenn glemmer ofte (?) at Tyskland er ganske skogrikt, hele 30% av arealet, og tilveksten er høy. Mesteparten av denne bioenergien stammer fra Tyskland og blir tatt ut lokalt, og er ikke importert som f.eks i britiske kraftverk. Det gir en høy EROEI (Energy Return of Energy Invested).

    Egenprodusert «grønn» energi blir da omlag 140 TWh eller omlag som den norske vannkraftproduksjonen. En løpende kilde til tysk strømproduksjon og kilder finner man f.eks her. I øyeblikket bidrar bioenergi med ca. 5000 megawatt (5 GW) grunnlast:

    http://www.agora-energiewende.de/service/aktuelle-stromdaten/?tx_agoragraphs_agoragraphs%5BinitialGraph%5D=powerGeneration&tx_agoragraphs_agoragraphs%5Bcontroller%5D=Graph

    Når det gjelder diskusjonen om hvor formålstjenlig det er med elbiler eller ikke holder jeg meg foreløpig for det meste unna fordi jeg ganske enkelt ikke vet. Det jeg med sikkerhet vet er at elmotoren er voldsomt mye mer energieffektiv enn forbrenningsmotoren. Om strømmen stammer fra brunkull, steinkull, atomkraftverk, vannkraft osv. blir en (stor) sidediskusjon fordi det blir et komplisert regnestykke om elmotorens effektivitet oppveier for bruk av fossile brensler (raffinert råolje) eller ikke, kontra det å bruke raffinert råolje direkte i forbrenningsmotorer. Det er dessuten et hav av andre forutsetninger som må regnes inn.

    Det jeg også vet med sikkerhet er at vi ikke kan basere diskusjonen om dette ut i fra norske forhold, gitt den ekstremt gunstige kraftsituasjonen vi har her til lands og som få andre land kan regne inn. Island er et godt unntak.

  10. Eitt ekstra perspektiv:

    Resonnementa ovanfor er basert på nosituasjonen. Om det er formålsrasjonelt i eit klimaperspektiv å skifte frå bilar med fossilt drivstoff til el-bilar må sjåast i eit framtidsperspektiv.

    I framtida må elproduksjonen vere CO2-nøytral. Det tenkjelege muligheitsromet no er at det kan skje med fornybar kraftproduksjon, CCS i fossilkraft eller kjernekraft. Denne omlegginga må skje for å stoppe den globale oppvarminga.

    Viss vi legg til grunn at den politiske rasjonaliteten gir det resultatet innanfor eit rimeleg tidsperspektiv er det el-bilar som er løysinga for dei som ikkje kan eller vil gå, sykle eller køyre kollektivt til eigen transport. Om el-bilar er formålsrasjonelt kan ikkje vurderast ut frå dagens energimix.

    Viss el-bilar skal kunne bli eit realistisk alternativ må teknologi og marknad utviklast parallelt med omlegginga til det CO2-nøytrale samfunnet.

  11. Perpektivene må vel være flere: hva kan gjøres nå, hva kan gjøres raskt, hva må vi bidra til for framtiden osv. Poltikk er det muliges kunst, mao. også prioritering. Kritikken av satsingen her i Norge på el-bil er at tiltakene til dels fungerer feil, de fører til kjøp av flere biler, mer bilkjøring og mindre kollektivbruk eller svekker bussers konkurranseevne ved å øke reistiden pga kø i bussfilene. I tillegg er det et spørsmål om de milliardene staten subsidierer el-biler med ikke mer effektivt kunne ført til virkelig reduksjon av klimagasser f.eks. ved sykkelveier, lavere pris på buss, trikk og tog og flere ruter og hyppigere avganger osv.
    Det er klart positivt at en stimulerer til utvikling av «renere» biler, men det er bare ett og kanskje ikke det beste tiltaket for å gjøre transport mindre klimanegativt. Ja, takk begge (alle) deler er også greit for meg, men sjeldent mulig i det politiske livet. Jeg er altså ikke uenig i en parallell utvikling, men setter et spørsmålstegn med hvor viktig dette er og ikke minst ved den satsingen som er gjort i forhold til mer effketive tiltak.
    Det er nok fakta som viser at sterkt reduserte priser og økte ruter og avganger på kollektive tilbud gir til dels markert økning av bruken og reduksjon av bilbruk. Også trygge sykkelveier gir økt sykling (sml Oslo med 4 % mot andre byer med 14 eller mer), en betydelig miljøgevinst som kan oppnås på få år.

  12. Verden er full av ( fornybar energi; sol, vind, bio(alger/biomasse) og bølge-energi.
    Hver nasjon kan dekke sitt behov for forbruksenergi, hver nasjon etter sine geografiske muligheter. En pris (forbruk av arbeidskraft) som stadig vil gå nedover ettersom ny teknologi utvikles. Det er ingen fornuftig grunn til at forbrukskraft skal prises likt fra nasjon til nasjon.
    Men det viktigste med el-biler, enten energien lagres via batteri eller Hydrogen, er at lokalmiljøet spares for lyd- og luft-forurensning.
    Slik sett ville det være bedre om man produserte el og Hydrogen med fossil-energi i kraftanlegg der man kunne rense mesteparten av avgassene/partiklene., for på den måten redusere lokal forurensning.
    – Men ( varierende) sol, vind og hav-kraft vil kunne dekke mesteparten av vår transport.
    Transport av varer på havet, som står for mer forurensning enn hele verdens bilpark, burde kunne reduseres betraktelig ved vind og bølgekraft- anlegg langt til havs uten tilknytning til land, produserte Hydrogen til alle tankskip . For fri fylling uten skatt eller avgifter til noe land.

    • Du misforstår etter mitt syn enkelte sentrale poenger i energidebatten: Norge har mer enn nok fornybar energi til å realisere sine aktuelle klimamål (litt energieffektivisering skader likevel ikke). Og vi ligger så langt foran alle andre nasjoner (sammen med Island) at vi ikke ville kunne skimte noen om vi snudde oss og speidet i horisonten. Vi trenger verken bølgekraft eller havvind. Det er bare spekulanter og enkelte naive naturvernorgaisasjonen/-partier som prøver å innbille hverandre slikt sludder.

      Jeg skal ikke argumentere nærmere for dette synspunktet her, men viser til en artikkel jeg hadde på Radikal Profil for et par uker siden – dette var opprinnelig en kombinasjon av en kronikk i Nordlys og et leserinnlegg i Klassekampen:

      https://radikalportal.no/2016/06/16/norge-som-batteri-for-europa/

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.