Statoils frackingskandale: 70.000 døde fisk

0

28. juni brant hele maskinparken ved Statoils skifergassanlegg i Monroe County, Ohio. Store mengder kjemikalier lakk ut og omlag 70.000 fisk døde i elva ved siden av. Ulykken viser et av problemene med frackingindustrien, og den sier noe om hva statsoljeselskapet holder på med.

statoil ohio fracking
Brannen i Statoils frackinganlegg i Ohio

Det er Teknisk ukeblad som melder om dette. Bladet skriver videre:

Den kraftige brannen var synlig fra lang avstand. Omtrent 30 eksplosjoner bidro til å gjøre slukkingsarbeidet vanskelig. Ifølge rapporten tok det flere dager å slukke brannen fullstendig.

Ingen personer ble skadet i brannen, men 25 naboer til brønnområdet ble evakuert. Anlegget er fortsatt nedstengt og Statoil holder på å utbedre skadene.

statoil drinking water ohioI følge avisa The Columbus Dispatch er det selskapet Halliburton (kjent fra sin rolle i Irak-krigen) som er leid inn av Statoil til å drive frackingvirksomheten i området. Staoil har et langvarig strategisk samarbeidsforhold til Halliburton. Ved horisontal fracking brukes det en kombinasjon av inntil 596 kjemikalier for å frigjøre olje og gass fra steinen. Hundrevis av disse kjemikaliene, som for eksempel formaldehyd, er kjent for å være kreftfremkallende. Etylenglykol kan skade nyrene. Naftalen kan skade de røde blodlegmene og utvikle kreft. Sammen med kjemikaliene brukes det millioner av liter vann som sprtues inn i skiferlagene. Vannet blir dermed giftig og uegnet til bruk.

Fritatt fra miljøkrav

Frackingselskapene i USA er ikke underlagt lover som Safe Drinking Water Act (1974), the Clean Air Act (1970) og Clean Water Act (1972) på grunn av unntak i Energy Policy Act (2005). Disse unntakene kalles “The Halliburton Loophole.” Forurensinga av lokalt drikkevann kan til tider bli så kraftig at gassinnholdet i vannet fra krana er høyt nok til at det antennes. (Se vannslange bli til flammekaster.)

Grunnen til at energiselskapene slipper unna miljøkrav er naturligvis at de skal oppmuntres til å gjennomføre det Obamaadministrasjonen håper skal gjøre USA uavhengig av olje- og gassimport. De som betaler den umiddelbare prisen for denne «energirevolusjonen» er folk som bor i nærheten av brønnene – og naturen omkring. De mange ulykkene, eksplosjonene, giftutslippne og jordskjelvene som følger av frackingindustrien har nå ført til en voksende protestbevegelse i USA. Les for eksempel om fracking i Pennsylvania. Kampen mot fracking tar seg også opp i Storbritannia etter at Cameron har gjort det klart at han vil prøve å løse landets økende energikrise ved å gi full åpning for landsomfattende fracking.

Energi mot mat og vann

Den ekstreme rovdriften som tjæresandutvinning (Statoil er med) og fracking representerer setter energiutvinning direkte opp mot to andre grunnleggende behov, nemlig mat og vann. I mange av frackingregionene er det økende mangel på drikkevann og vann til jordbruket, så oljeindustriens forgifting av vannet blir en direkte trussel mot mat- og vannforsyning. Staten Ohio har vært spesielt utsatt i 2014, for i byen Toledo var 500.000 mennesker uten drikkevann i tre dager fordi en giftalge hadde gjort vannet fra kranene giftig.

Symptom på alvorlig energikrise

Når en så risikabel og miljøskadelig metode som fracking i det hele tatt tas i bruk, kommer det av et alvorlig og grunnleggende problem for hele vår sivilisasjon: den lett tilgjengelige energien er mer eller mindre brukt opp. Derfor må oljeselskapene lete lenger mot nord, lenger til havs og djupere ned for å tyne ut olje og gass – eller de må knuse skifer og omdanne tjære til olje. Utvinningskostnadene går rett til værs og miljøkonsekvensene blir dramatisk verre.

Oljegigantene sliter

En ting er å si at det fortsatt finnes mye olje i verden som ikke er pumpet opp, en annen ting er å få tak i den oljen og faktisk pumpe den opp og få den fram til markedet. Den frukten som hang lavest er allerede plukket. Nå borer man etter olje som ligger langt til havs, svært dypt eller som på andre måter er svært lite tilgjengelig (skiferolje, tjæresand). Det har ført til at kostnadene har gått rett i taket. Investeringene på norsk sokkel var nesten fire ganger så store i 2013 som i 2002, mens produksjonen i samme periode er halvert!

Grovt sagt kan man altså si at man nå investerer åtte ganger så mye som i 2002 i ny produksjon per fat man faktisk produserer. Ikke en gang oljebransjen tåler en slik kostnadsvekst.

Krigene handler om olje og gass

Krigene i Ukraina, Syria, Libya og Irak handler alle sammen i siste instans om olje og gass. Kampen for å sikre seg tilgang til stadig knappere ressurser blir stadig mer dramatisk, og imperialismen tyr til stadig mer drastiske midler.

Og uansett hva snakkende hoder på TV måtte si: Det finnes ingen plan B. Denne krisa går på hele systemet løs.

 

Forrige artikkelEtter lang tid ble ISIL plutselig Obamas fiende
Neste artikkelForstå denne plansjen så forstår du mer av kriser og kriger i dag
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).