Etter lang tid ble ISIL plutselig Obamas fiende

3

Etter lang tid ble ISIL plutselig Obamas fiende

Etter at de blodtørstige jihadistene i ISIL (Islamic State of Iraq an the Levant), eller IS, som de kaller seg nå, har massakrert, halshogd og generelt meid ned for fote, mens USA har sett en annen vei, har plutselig Obama funnet ut at han vil bombe dem, skriver Shamus Cooke.

I godt og vel to år har ISIL og andre al-Qaida-linende grupper vært drivkreftene i en krig i Syria som har krevd over 170.000 menneskeliv og drevet millioner på flukt. Og nå plutselig vil Obama bombe dem av «humanitære» grunner. Men årsaken er opplagt at den fanatiske morderbanden, som strutter av våpen de har fått fra USAs allierte i Saudi-Arabia og Qatar, har gjort noe USA ikke tilgir; de har plutselig truet «USAs interesser». Obama hadde ikke noe problem med mordorgiene deres så lenge ISIL og USA hadde felles interesser.

Den kjente Midtøsten-journalisten Patrick Cockburn skriver:

Mens verdens oppmerksomhet var rettet mot Ukraina og Gaza har ISIL tatt en tredel av Syria i tillegg til en fjerdedel av Irak som de tok i juni. .. Fødselen til den nye IS-staten er den mest radikale endringa av det politiske kartet i Midtøsten siden Sykes-Picot-avtalen ble inngått etter første verdenskrig. Likevel har denne eksplosive forandringa ført til overraskende lite interneajonal bekymring.

En god huskeregel: Når USAs president plutselig blir interesser i «humanitære redningsaksjoner» er det lurt å spørre seg: Hvilken olje er han ute etter nå? Hvilke amerikanske interesser er det nå han vil sikre?

KampanjeStøtt oss

3 KOMMENTARER

  1. Jeg prøvde å legge inn denne kommentaren tidligere i dag, tilsynelatende uten å lykkes, og i mellomtida har hendelsene gått forbi og etablert nye fakta:

    http://www.bbc.com/news/world-middle-east-28737391

    Og for den som syns dette minner om deja vu: Ja: http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4855210.stm

    Dette var hva jeg forsøkte å publisere tidligere i dag:
    Obamaadminstrasjonen fortsetter også den dag i dag å bruke gruppa med det ekstremt pretensiøse navnet, Den islamske Staten – Al-Dawla al-Islamiya (DI). Parallelt med at gruppa bombes fordi den nærmer seg USAs allierte i Arbil, brukes den fortsatt av USA til å få fjerna Noori al-Maliki som statsminister. Al-Maliki må selvsagt fjernes, selv om partiet hans ble suverent størst ved det siste valget, men hensynet til demokratiske prinsipper, OG det faktum at ingen andre politiske grupper vil være noe i nærheten av å kunne etablere en regjering med parlamentarisk flertall, må selvsagt vike for kjepphesten til USA, helt siden 2007, om å være «nasjonalt inkluderende». I realiteten skyldes mangelen på kompromissvilje i det irakiske parlamentet, at USA ber sine allierte, i den kurdiske koalisjonen, og Saudi-Arabias ber sine allierte, partiene kontrollert av Osama Al-Nujaifi og Ayad Allawi, om å være kategoriske IKKE å samarbeide med valgvinneren al-Maliki. Denne artikkelen fra 2013, kan kaste et langt klarere lys over det som nå skjer i Irak, enn noen rapportering i nåtid:
    http://www.diplomaticourier.com/news/regions/middle-east/354-saudi-arabia-and-qatar-ratcheting-up-sectarian-and-ethnic-tensions-in-iraq

    Saudi-Arabia har likevel ikke lyktes fullt ut med sin politiske strategi om å skape et bilde av en gjennomført sekterisk irakisk regjering, for den tredje av de tre sunnipartiene, partiet til den gamle baathisten Saleh al-Mutlaq, har valgt å delta i regjeringa, med al-Mutlaq som visestatsminister.

    Den manglende samarbeidsviljen til å skape «inclusive government», er det altså USA og Saudi-Arabia som gjennom sine klienter i parlamentet i første rekke har skapt politisk. Og motivet for å skape handlingslammelse i Irak, er det samme som motivet for å få al-Maliki fjerna: Svekke Irans voksende geopolitiske rolle. Det utålelige fra USAs side er selvsagt ikke det som ligger i retorikken, at en region av landet eller en etnisk religiøs minoritet ikke opplever seg fullt ut representert i regjeringa. Hadde det vært en generell holdning i USA, hadde vi sett en litt annen holdning til de politiske kreftene som representerer flertallet blant de russisktalende i Ukraina, for å si det forsiktig. Det som først og fremst har brakt forholdet til al-Maliki over bristepunktet, er hans motstand mot å bistå Vesten og Saudi-Arabia i arbeidet med å destabilisere al-Assadregimet i Syria, og det faktum at han tvert imot har tillatt Iran å fly inn forsyninger til regimet over irakisk territorium. Strategien er derfor å bruke alle mulige hardhendte politiske utpressingsmetoder for å få al-Maliki ut av statsministerposisjonen. Håpet ligger trolig i å få plassert inn en annen person i Malikis koalisjon, som er mer mottakelig for presset fra USA, Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia og mer distansert i forholdet til Iran. Alternativet, er å presse gjennom en føderalisering av Irak der også den sunnidominerte delen av landet får regionalt selvstyre etter modell av den kurdiske regionen. Dette alternativet har aldri tidligere framstått som særlig attraktivt for Iraks sunniarabiske befolkning, for størstedelen av Iraks olje ligger enten i det sjiadominerte sør, eller i den kurdiske regionen eller Kirkukregionen, som har en etnisk blanda befolkning og som kurderne også ønsker å inkludere i den kurdiske selvstyreregionen. Når føderalisering nå likevel framstår som et alternativ for Saudi-klientene i Anbar, er det trolig med forutsetning om at en slik region vil bli mottaker av omfattende økonomisk støtte fra nettopp Saudi-Arabia og Qatar. Gevinsten for Vesten og deres rojale allierte i regionen, ligger da ikke i direkte kontroll med Iraks olje, tvert imot vil en føderalisering marginalisere saudiklientenes kontroll over Iraks olje, men i det faktum at Saudi-klienter da vil kontrollere den delen av Iraks territorium som grenser mot Syria. Dermed vil aksen fra Iran, via Irak og Syria til Hizbollah i Libanon bli brutt. Og det er det strategiske hovedmålet for Israel, USA og Saudi-Arabia akkurat nå.

    • Det var noe kluss i databasen som gjorde at sidene var blokkert en time eller to, men nå er alt oppe og på plass.
      Takk for kommentar. Jeg synes det er mye interessant og riktig i det du skriver. Det geopolitiske spillet fortsetter og Irak er vel snart ferdig oppdelt, slik Israel og Saudi-Arabia ønsker.

  2. Som jeg skreiv: Håpet ligger trolig i å få plassert inn en annen person i Malikis koalisjon, som er mer mottakelig for presset fra USA, Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia og mer distansert i forholdet til Iran.

    Nå kjenner vi altså også navn og CV til dette håpet: http://www.bbc.com/news/world-middle-east-28739975:

    Haider al-Abadi

    Born in Baghdad in 1952, he is an electrical engineer by training, holding a PhD from the UK’s University of Manchester
    Lived in exile in London during the rule of Saddam Hussein, but was still active in Iraq’s Islamic Dawa Party
    Returned to Iraq following Hussein’s toppling, served as Minister of Communications shortly afterwards
    Served during Nouri Maliki’s government as the head of the Iraqi parliament’s finance committee

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.