Norge bruker mye penger på å selge budskapet om at vi er en fredsnasjon, mens alle fakta viser at Norge mer og mer er i ferd med å bli en krigerstat. Norge var ikke bare i fremste rekke i å ødelegge Libya, vi er også en stor krigsprofittør og i toppligaen når det gjelder militærutgifter per innbygger.
Flykjøpet
Den rødgrønne regjeringa har demonstrert sin absolutte underdanighet overfor det militær-industrielle komplekset i USA ved å stille seg i fremste rekke blant kjøperne av skandaleflyet F-35 fra Lockheed Martin. Flyet er designet for den typen internasjonal terrorbombing som Norge deltok så aktivt i over Libya og er nærmest uegnet i et eventuelt forsvar av Norge. Flyprosjektet er det dyreste militærprogrammet noensinne, og fortsatt er det ingen som er i stand til å si hvor mye dette flykjøpet kommer til å koste. NRK Brennpunkt satte søkelyset på dette i en reportasje 16.04.2013. Regjeringa ble mektig irritert over avsløringene og svarte med denne kommentaren. Her kommer det fram at regjeringa nå regner med at den totale kostnaden for Norge vil bli på 62,6 milliarder kroner. Det betyr i så fall nesten 8000 kroner per innbygger i Norge. Og det betyr igjen at Norge er det landet i verden som investerer mest per innbygger i dette prosjektet.
Vi er også det landet som kjøper flest F35 i forhold til folketallet.
Gjennom flykjøpet stiller den rødgrønne regjeringa Norge i første rekke blant krigerstatene i verden. Dette er en uhyre kostbar plan for at Norge i minst en generasjon framover skal være en leiesoldat for USA og NATO.
Militærindustrielt kompleks
Begrepet «det militærindustrielle kompleks» var et begrep president Dwight D. Eisenhower satte på det samrøret mellom det militære og industrien som sammen drev fram en stadig økende opprustning. Nå ser vi at noe liknende skjer i Norge. Militariseringa av Norge er svært profitabelt for norsk militærindustri, slik som Kongsberggruppen, Nammo og nå Umoe, som har skaffet seg en feit kontrakt for amerikansk våpenindustri. Norsk våpenhandel har aldri vokst mer enn den gjorde under de første fire åra med rødgrønn regjering.
På topp i militærutgifter per innbygger
Myten om «fredsnasjonen Norge» blir svært vanskelig å opprettholde hvis vi så vender blikket mot den samla opprustninga. Vi har bare seks land foran oss når det gjelder militærutgifter per innbygger. Foran oss har vi tre oljediktaturer, Israel og USA. Det er i dette selskapet vi har havnet, og flykjøpet kommer til å sørge for at vi blir der i mange år framover. Er det dette det norske folket ønsker? Er det dette de rødgrønne mener når de snakker om «Norges innsats for fred og forsoning«?
I krig for USA og oljeinteressene
Siden 1990 har Norge deltatt i Gulfkrigen, krigene i Bosnia og Kosovo, krigen i Afghanistan og krigen i Libya. (I tillegg kommer vår støtte til NATOs og al-Qaidas krig i Syria.) Og nå skal vi delta i krigen i Mali, riktignok med en symbolsk styrke på 25 soldater, men bidraget skal demonstrere at vi er blant de pålitelige og mest villige deltakerne i Vestens kriger. Og så blir det jo noe å ta med seg for Espen Barth Eide når han skal møte de andre imperialistene på årets Bilderberg-konferanse.
Med unntak av krigene for å partere og lemleste det tidligere Jugoslavia, handler alle disse krigene om å sikre Vesten tilgang til olje, naturgass og andre strategiske ressurser. Disse krigene kan også oppfattes som deler av USAs langvarige krig mot Kina, både i Afrika og i Midtøsten.
Krigsretorikk
I dette nye, krigerske Norge har våre herskere funnet det nødvendig å innføre en krigsforherligelse som vi ikke har sett før, slik som at de har kuppet frigjøringsdagen 8. mai og gjort den til NATOs krigsdag med hyllest til veteraner fra NATOs kriger som det sentrale.
Denne omlegginga av Norge fra «fredsnasjon» til krigerstat har foregått i hovedsak i det stille. Den har aldri vært lagt fram åpent til demokratisk drøfting i folket og den stiller landet vårt i en svært farlig situasjon både på kort og lang sikt. Krigerstaten Norge blir tydeligvis ikke tema i årets valgkamp heller, for dette er alle partiene på Stortinget enige om.