Med resten av Europa djupt nede i ei økonomisk krise som bare blir verre og verre, har mange stilt spørsmålet: Når kommer krisa til Norge? Jeg har også gjort det, og mitt svar har vært: Den kommer! Men det riktige svaret er: Den er her allerede!
Stagnasjon
Det som har kamuflert svakhetene i norsk økonomi er naturligvis oljeinntektene (og ikke minst oljeinvesteringene, som vi skal se). Men ta et blikk på denne grafen som er hentet ut av den utmerkede databasen til Statistisk sentralbyrå:
Den grønne kurven er Norges totale bruttonasjonalprodukt. I tredje kvartal 2012 falt Norges BNP med 0,6%. I fjerde kvartal steg det med 0,1%. Og i første kvartal 2013 falt det igjen med 0,2%. Det betyr at Norge er helt på kanten av resesjon. (Resesjon defineres som fall i BNP minst to kvartaler på rad.) BNP er nå knapt 2% høyere enn toppen på høykonjunkturen i fjerde kvartal 2007, og veksten fra 2010 er altså slutt. Den lilla kurven viser innenlands BNP. Det øker ganske markant, men altså ikke nok til å kompensere for fall i oljeinntektene. Inntektene fra petroleumsvirksomheten falt med 5,9% i tredje kvartal 2012 og med 3,6% første kvartal 2013. Og dermed er veksten i totaløkonomien borte.
Og hva er det så som vokser innenlands?
Statistisk sentralbyrå skriver:
«Bruttoproduktet i industri og bergverk økte med 0,3 prosent i 1. kvartal 2013. Det var god vekst i mange næringer som leverer til petroleumsvirksomheten, men som også i stor grad eksporterer sine produkter. Dette gjelder blant annet produksjon av verkstedsprodukter og maskiner, verftsindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr der veksten samlet var 2,3 prosent i 1. kvartal.»
Så den industrien som produserer for oljevirksomheten viser sterk vekst, og det er ikke så merkelig.
Rekordhøy investering i oljevirksomhet, investeringstørke på land
SSB skriver:
«Veksten det siste halvåret i petroleumsinvesteringene var 6,6 prosent i 4. kvartal og 5,5 prosent i 1. kvartal. Investeringene i næringene i Fastlands-Norge samlet falt derimot med 4,5 prosent.»
Det er blitt et enormt gap mellom investering i olje og investering på land:
I 2001 var investeringene i offshore 4,5 ganger så store som investeringene i industrien. I 2012 var investeringene i olje 11 ganger så store som i industrien.
Og samtidig faller norsk oljeproduksjon raskt og ubønnhørlig. Produksjonen er halvert siden toppen i 2000, og fallet bare fortsetter.
Den ekstreme investeringa offshore bygger på ekstremt gode fradragsregler som ble innført av Per Kristian Foss og videreført av Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen. Selskapene kan trekke fra 78% av letekostnadene og det forventede tilskuddet kan de også låne på. Dermed har staten gjort det enormt lønnsomt å investere i en fallende næring som dessuten er en belastning for klimaet.
Fra 2003 til 2012 har produktiviteten stagnert fullstendig (gjennomsnittlig årlig vekst 0,01%). Kilde: Statistikkbanken, Tabell: 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring.
Eksporten utenom skip og oljeplattformer har falt hele det siste året og er nå nede på 2005-nivå. To tredeler av veksten etter finanskrisa er blitt borte på 12 måneder.
Nedgang i ordretilgangen
Ordretilgangen i maskinindustrien falt i 1. kvartal 2013 med 25,7%. Denne nedgangen skyldes redusert etterspørsel fra eksportmarkedet. I maskinreparasjon og -installasjon var nedgangen på 23%, men her var fallet et resultat av lavere tilgang fra hjemmemarkedet.
Lavere sysselsetting – høyere arbeidsløshet
Norge har tradisjonelt ligget nær toppen i verden i sysselsettingsgrad. Det gjør vi fortsatt, men sysselsettingsandelen går ned, og mest i gruppa 20–24 år.
Det er bare gruppa 55–66 år som får høyere sysselsetting, ellers faller andelen for alle grupper. Og arbeidsløsheten er nå høyere enn under finanskrisa, nemlig 100 000. I fjor vår var det drøyt 80 000 arbeidsledige og en ledighetsprosent på 3,0 prosent. Det betyr at ledigheten har steget med en fjerdedel på knapt ett år.
Norge har større innvandring enn noen gang, og våre nye landsmenn har lavere sysselsettingsgrad og er i større grad arbeidsløse, så det er grunn til å anta at arbeidsløsheten kommer til å øke ytterligere og sysselsettingsgraden gå ned.
Innenlands gjeld øker
Innenlands gjeld har økt kraftig gjennom hele 2000-tallet, og den er nå mer enn tre ganger så stor som i 2000.
Norges statsgjeld er i dag på ca. 60% av BNP og er i følge IMF ventet å stige til 65% i 2016.
Fortsatt statlig handlefrihet
På grunn av oljeformuen og oljeinntekter, som riktignok er fallende, men fortsatt store, har den norske staten fortsatt stor handlefrihet. Men denne handlefriheten har staten sjøl begrensa gjennom store planlagte investeringer i opprustning (flykjøpet), stor satsing på kapitaleksport og en rekke forpliktelser gjennom EØS som binder norsk økonomisk politikk.
Tallenes tale er klar: krisa er her allerede
Man kan slutte å diskutere OM krisa vil komme til Norge. Den er her allerede.
- Arbeidsløsheten stiger,
- sysselsettinga faller,
- eksporten synker,
- investeringene på land stagnerer og
- industrien klarer ikke å fornye seg.
- Og oljeproduksjonen faller med nesten 10% i året. Samtidig øker statens og kommunenes kostnader.
Kapitalistene ønsker lavere lønnskostnader og friere hender
I perioden 2003 til 2012 lå det norske lønnsnivået 38 prosent over gjennomsnittet i Norden og 64 prosent over gjennomsnittet i eurosonen, i følge Knut Anton Mork i Handelsbanken. Han tar til orde for at norske lønninger må ned (i første omgang?) med 25%!
Jeg har dessverre ikke noe tall på profittraten i Norge, men med den totale investeringstørken jeg har påvist i fastlands-Norge er det åpenbart at den er for lav til at kapitalen vil investere.
Alle tall peker i én retning:
Slik de underliggende tallene i norsk økonomi nå er, er det ingen tvil om at det vil komme omfattende angrep både på lønninger, regelverket i arbeidslivet og på de sosiale ytelsene. De kommer naturligvis ikke før stortingsvalget. Men uansett hvem som vinner i september, vil angrepene komme, og heller før enn seinere.
Her blir det klassekamp folkens, om ikke annet så blir det klassekamp fra kapitalens side mot arbeiderklassen.