Hva om havet stiger en meter?

0

Den globale oppvarminga fører til at innlandsisen på Grønnland og i Antarktis smelter. Det vil føre til at havet stiger. Havet blir varmere, og dermed utvider også vannet seg, og havet stiger enda mer. Forsiktige anslag sier at havet kan stige mellom 50 cm og 2 meter innen 2100. Hva vil det føre til?

Moderat anslag 1 meter

Jeg har sett på en moderat prognose med et havnivå som er 1 meter høyere enn i dag. Svært mye av de tettest befolkede stedene i verden ligger på kystsletter og i deltaområder helt i havkanten. Mange øystater er pgså lave atoller der mennesker har levd tett på havet i tusener og titusener av år. Millioner vil bli rammet av et høyere havnivå. Hjemmene deres og livsgrunnlaget deres vil bokstavlig talt bli skylt på havet.

Konkrete eksempler

For å vise konkret hva en økning av havnivået vil bety, har jeg tatt for meg fire områder som er kjent for de fleste: Nildeltaet med Aleksandria og Kairo, København, Nederland og Venezia. Og det ser ikke bra ut:

Nildeltaet

Nildeltaet er hjem for omtrent halvparten av Egypts over 80 millioner innbyggere og er et svært viktig jordbruksområde. Med en meters havstigning ville det se sånn ut:

En meters havstigning vil ramme millioner av mennesker i Egypt

Nederland

Hollenderne har levd med havet og tatt landet sitt fra havet. Ved å bruke vindmøller til å pumpe vekk vann og diker til å holde havet ute har de skapt grunnlag for en svært rik kultur og økonomi. En økning av havnivået på 1 meter vil kunne sette hele landet i fare.

Mye av Holland ligger under havets nivå allerede, men det spørs om dikene vil tåle dette

Venezia

Den fabelaktige renessansebyen Venezia sliter allerede i dag med at byen synker. En økning av havnivået med en meter vil gjøre det utrolig vanskelig å berge byen.

Både Venezia og de rike jordbruksområdene i Podeltaet vil få store problemer

København

I Skandinavia er København den av storbyene som får de største problemene med et økt havnivå. I Stor-København bor det nærmere to millioner mennesker, og de vil få noen utfordringer.

Havet vil stjele mye land fra København

Som nevnt er dette en moderat prognose, og jeg har ikke tatt i betraktning hva et økt havnivå vil føre til for høyeste vannstand ved springflo. Men eksemplene viser at sjøl en moderat økning av havnivået vil få store sosiale og økonomiske konsekvenser.

(Du kan lage dine egne kart av denne typen og eksperimentere med andre havnivåer på geology.com )

Likevel gjøres det praktisk talt ingenting for å hindre global oppvarming

Vær rasende, menneske!

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer … Fortsett å lese →

Tograders-målet ryker

Togradersvinduet er i ferd med å lukkes. Hva betyr det? Jo, det betyr at dersom man skal unngå at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker mer enn to grader, så begynner tida å bli svært knapp. I følge den siste rapporten fra … Fortsett å lese →

Vått og vilt

Det finnes fortsatt dem som tenker at det kanskje hadde vært fint med litt global oppvarming, slik at vi fikk milde vintre her nord og en lang badesesong om sommeren. Og det finnes absolutt dem som tror at klimakatastrofer er … Fortsett å lese →

Ekstremvær herjer jorda rundt

Noen snakker om global oppvarming som noe som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i framtida. Glem denne tankegangen. Global oppvarming er her nå og gjør store skader på mennnesker og natur. Ekstremvær gir rekordstore skader i USA. Skader … Fortsett å lese →

Orkaner og global oppvarming

Posted on august 28, 2011

Orkanen Irene nådde østkysten av USA 27. august 2011. Frykten for ødeleggelser var stor og hundretusener av mennesker ble evakuert. Skadene ble mye mindre enn antatt. 28. august 2005 feide orkanen Katrina inn over New Orleans og skapte enorme ødeleggelser. … Fortsett å lese →

Og som alltid kan du lese mer om dette i Sammenbruddet.

Forrige artikkel– Gravstein over det greske samfunnet
Neste artikkelEuropas energiregning mot skyene
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).