Et gigantisk politisk jordskjelv i Midtøsten

0
Azadi-monumentet i Teheran.

Biden-administrasjonen ser ut til å gjøre det Trump ble hindret i å gjennomføre.

I løpet av få måneder er USAs posisjon i Midtøsten markant svekket. Det ydmykende nederlaget i Afghanistan er naturligvis viktigst. Men svekkelsen av USA pågår nesten i hele regionen, også blant gamle allierte,

På en måte gjennomfører Biden-administrasjonen det Donald Trump ønsket å gjøre, men ikke fikk til på grunn av sabotasje fra djupstaten, neocons og Demokratene.

USA har bestemt seg for å fjerne de mest avanserte missilsystemene sine fra Saudi-Arabia. De var tenkt til å slå til mot Iran og til å stå imot droneangrep fra houthi-geriljaen i Jemen.

Riyadh var ikke sein med å markere sin misnøye med det amerikanske vedtaket. Det planlagte besøket tilk forsvarsminister Lloyd Austin ble prompte kansellert. Det iranske nyhetsbyrået IRNA stilte straks spørsmålet om USA kommer til å trekke alle de 20.000 soldatene sine fra Saudi-Arabia.

Samtidig, men ikke nødvendigvis knyttet til dette, har Biden-administrasjonen offentliggjort en 16-siders CIA-rapport som knytter to saudiarabere til terroraksjonen 11. september 2001, hvorav en med diplomatisk status. NPR skriver:

«Den delvis redigerte rapporten viser et tettere forhold enn det som tidligere var kjent mellom to saudier spesielt – inkludert en med diplomatisk status – og noen av kaprerne … Mens kommisjonen stort sett ikke klarte å knytte de saudiske mennene til kaprerne, sa FBI-dokumentet beskriver flere tilkoblinger og telefonsamtaler.»

Samtidig i Iran

Interessant nok har svært innflytelsesrike deler av iranske medier også rapportert at USA har evakuert tre av de totalt 13 amerikanske militærbaser i Syria de siste ukene. Hvis tilbaketrekninga  av troppene fortsetter, vil de viktigste taperne være det kurdiskstyrte SDF, men også de regionale statene blir nødt til å tilpasse seg nye realiteter i Syria.

Russland har innvilget et lån på 5 milliarder dollar til Iran for utviklingen av Bushehr atomkraftverk og visse andre prosjekter. Interessant nok inkluderer disse prosjektene implementeringen av jernbanen fra Incheh Borun i iransk Golestan til Zahedan, som ligger ved treriksrøysa mellom Iran, Afghanistan og Pakistan. Byen har jernbaneforbindelse med Pakistan og vil kunne bli et knutepunkt mellom Iran og Afghanistan, og derfra både nordover i retning Russland og sørover retning Indiahavet. Dermed vil det russiske jernbanenettet kunne bli knyttet til de strategisk viktige iranske havnene Bandar Abbas og Chabahar. Den sistnevnte byen er søsterby med Gwadar der Kina bygger ut havneanlegget. Denne havna er endepunktet for China–Pakistan Economic Corridor (CPEC), et kjempestort strategisk prosjekt med en foreløpig prislapp på nær 50 milliarder dollar.

Ved hjelp av Russland framstår Iran som et knutepunkt i regional forbindelse mellom Persiabukta, Afrika og Sør-Asia. Moskva er i ferd med å oppgradere statusen til det russisk-iranske økonomiske samarbeidet i påvente av at sanksjonene mot Iran oppheves.

Men president Putin har ikke noe ønske om å bli den nye sheriffen i Vest-Asia eller erstatte USA som regional hegemon. Derimot vil Moskva vil utnytte svekkelsen av USA i Saudi-Arabia. Og dersom det skulle bli en ny atomavtale med Iran som også USA godtar, vil det åpne nye veier for å fremme russiske interesser på brei front.

Er Biden-doktrinen en Trump 2.0?

Forandringens vinner blåser gjennom Midtøsten, skriver MK Bhadrakumar i artikkelen Biden Doctrine appears in Persian Gulf. Det ser ut til at Biden-doktrinen er i ferd med å ta form, og et sentralt kjennetegn er, tro det eller ei: «America first». USA jakter på en ny rolle, både i det større Midtøsten, men også i verden generelt. Det gjør at en hel serie nye spørsmål plutselig blir aktuelle. Ingen av de landene som til nå har vært USAs allierte bør ta noen ting for gitt.

Forrige artikkelNatur, klima, partipolitikk og økonomisk vekst
Neste artikkel– Jeg synes ikke mer synd på homoseksuelle enn heteroseksuelle
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).