Angrepene på lærerprofesjonen

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen

Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. To år etter streiken vedtok Stortinget enstemmig at lærerne skal ha metodefrihet i sin undervisning.  Dette vedtaket er viktig, men kan lett bli en midlertidig seier, i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister etter høstens  valg slik siktemålet hans er ifølge Klassekampen 11/4.  

Trond Giske som digital misjonær

Giske var kirke-, utdanning og forskningsminister under Stoltenbergs første regjering 2000 – 2001. Rundt årtusenskiftet ble IKT for alvor lansert i skolen. Han sa i 2000: «IKT ville revolusjonere måten vi lærer og underviser på». Videre mente han: «Lærerne blir i hovedsak en veileder i stedet for en undervisningsforeleser».

Veggmaleri fra Pompeii

I nesten to tiår er det pushet digitale løsninger inn i klasserommene uten å ta hensyn til de pedagogiske og psykologiske forutsetningene og aktuell forskning.

Giske fortsetter der han slapp i 2001 uten å ha endra en tomme på sine standpunkter. Han vil forsetter digitaliseringa for fullt og spare penger på digitalt læremateriell framfor papirbøker. Hensikten er igjen å endre lærerrollen slik at lærerne skal veilede i stedet for å undervise klassen som helhet.

«IKT som katalysator for å endre skolen» 

En allianse mellom politikere, skolebyråkrater, databransjen og lærernes arbeidsgivere i KS har i tiår arbeidet for å gjøre lærerne til statister i klasserommet. Virkemidlene har dels vært å gjennomføre en rigid testskole. Dette har Magnus Marsdal og Simon Malkenes skrevet gode bøker om.  Men et annet virkemiddel har vært den omfattende digitaliseringa av norsk skole.

Kristin Clemet overtok som utdanning- og forskningsminister etter Giske i 2001. Hennes barn var Kunnskapsløftet der nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Kunnskapsløftet ble iverksatt i 2006, under de «rød-grønne», og administrert og videreført av tre statsråder fra SV: Øystein Djupedal, Bård Vegard Solhjell og Kristin Halvorsen.

Kunnskapsløftet introduserte digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.

I perioden 2006 til 2009 satsa norske kommuner tre milliarder kroner på investeringer i IKT. Hva skal all denne teknologien brukes til? I «Program for digital kompetanse 2004–2008″  heter det at «IKT skal være en katalysator for omstillings- og endringsprosesser i utdanningen»

Satsinga på IKT er tenkt brukt strategisk for å skape en mer «flytende» skole, en nyliberal skole der lærerens rolle var svekka og individualiseringa økte. IKT- satsinga skulle fjerne lærerstillinger og skifte ut lærebøker med nettressurser, ikke minst med satsinga på det fylkeskommunalt eide NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) og det statlige Senter for IKT i utdanningen.

Digitaliseringa av skolen førte til at lærerne fikk en mindre sentral rolle i klasserommet. De mista kontroll og tillit, oppsummerte Geir Haugsbakk i sin bok «Digital skole på sviktende grunn» (2010).

Han konkluderte:

Lærerne mister sin rolle som premissleverandør og aktiv tilrettelegger, og de skrives ut av plandokumentene.

Skolens kunnskapssyn

Problemets kjerne er det lite avklarende kunnskapssynet i skolen. Det skilles ikke mellom informasjon og kunnskap. Kunnskap er avleda av det norrøne verbet «å kunna» som betyr «ha i minne», «vite om», «ha lært» eller «være inne i». Informasjon er noe som er bare et tastetrykk unna på nettet. Uten å ha grunnleggende kunnskap som ramme vil informasjonsstrømmen på nettet bli kaotisk.

Kristin Halvorsen var den av SVs statsråder som klarest uttrykte troen på digitalisering. ”Vi må ha en kulerer skole”, sa hun til Aftenposten 8/2 – 2011. ”Blogging, moderne musikk, Twitter og Facebook skal inn i ungdomsskolen”. Det er blant annet dette som skal øke motivasjonen for fagene og forhindre frafallet i skolen.

Videre mente hun at pugging er ikke så viktig lenger, for kunnskapen er alltid der, «kun et tastetrykk unna.» Dette var en merkelig ytring fra en kunnskapsminister.

Mennesker uten reelle grunnleggende kunnskaper er lette å manipulere, de er «endringsvillige» og tilpasser seg lett et samfunn der konsumering er det lykkelige sluttpunktet. Er det dette som egentlig ligger bak hele «Kunnskapsbløffen»?

Giske frasier seg ansvaret

Introduksjon av IKT i skolen var altså brekkstanga for å bryte ned lærerprofesjonen. Det er denne linja Trond Giske fortsetter på uten å vise vilje til å lytte på lærernes og elevenes blandede erfaringer med bruk av datautstyr. Han vil frata lærerne mulighet til å variere undervisningen med papirbøker. Altså et klart brudd med vedtaket i Stortinget om metodefrihet.

Til og med Trond Giske må innrømme i sin bok «La læreren være lærer» at satsing på data i skolen ikke har gitt synlige læringsresultater (side 165). Men  han  mener at årsaken er at lærerne ikke har fått nok veiledning til å bruke IKT i skolen.

Han frasier seg ansvaret for sin egen mislykkede politikk med å undergrave lærerautonomien og sløsing med store offentlige ressurser. Det er politikerne og databransjen som har lagt premissene for utviklingen i skolen. Det er derfor det har gått galt. Og det blir ikke bedre med Giske!

Kilder:

Trond Giske: La læreren være lærer (2015)

Bjørn Vassnes: Homo digitales (2015)

Magnus Marsdal:  Kunnskapsbløffen ( 2011)  se min anmeldelse her

Geir Haugsbakk : Digital skole på sviktende grunn (2010)

Se også:

 

Først publisert på Øyvind Andresens blogg

  5 kommentarer til “Angrepene på lærerprofesjonen

  1. 14. mai 2017 klokka 08:59

    Jeg liker at Steigan.no reiser flere saker om norske innenrikspolitiske temaer. Situasjonen i skolen er selvsagt et hovedtema i Norge. Men jeger usikker på vinklingen i Øyvind Andresens artikkel. I det minste ville jeg gjerne høre flere argumenter og lytte til debatt mellom de som mener at IKT skal mer inn i skolen etter en Giske-modell og de som er imot. Selv er jeg nok påvirket av det som min gamle arbeidsplass Arbeidsforskningsinstituttet drev med fra 1980 av og utover under ledelse av Jon Frode Blichfeld. Utgangspunktet da var å skape en skole som passet til de kravene unge møtte når de kom i jobb. En sentral oppgave ble da at unge lærte å jobbe sammen i team for sammen å løse en oppgave. Arbeidslivet klagde over nye medarbeidere som ikke hadde noen erfaring med dette, men først og fremst var trenet til å «være fink(est)» i utførelsen av oppgaver de selv gjorde. Samarbeidsevnen var det så som så med. Resultatet av AFIs arbeid var en del prosjekter der skoleungdom selv definerte oppgavene og utførte dem i fellesskap Dette er blitt videreført i en del skoler i dag, men i lite omfang. Jeg mener at Eva Celine Jørgensen her i gruppa kan fortelle en del mer om dette. Men i tillegg er det etter mitt syn noe alvorlig galt med skolen. Man lærer en masse fag man ikke ser relevansen av, til tross for at all pedagogisk teori setter lærelysten i sentrum. Bak dette ligger et enda dypere problem, nemlig at vi i moderne samfunn har skapt en underlig samfunnsklasse, UNGDOMMEN, som er i en slags ventesituasjon der alt det de lærer er noe som skal brukes seinere, stikk i strid med idealet om «Learning by doing», og helst lære ved å gjøre noe man er interessert i. Og fra samfunnets side er det naturlig å føye til «….og som man kan tjene penger på». Dette peker på et program for å avskaffe ungdommen som samfunnsmessig gruppering. Dette vil skje ved å utvikle barnehagene mer i skoleretning, der man lærer via lek og fra 10-12 årsalderen at barn kan jobbe i offentlige institusjoner under veiledning der de kan tjene egen penger og begynne å ta del i voksenlivets rettigheter, gleder og sorger. Dette er et revolusjonært program som MOT DAG bør støtte

  2. 14. mai 2017 klokka 17:37

    Jeg synes det er fint å bli kjent med Øyvind Andresens synspunkter her. Jeg er enig i noe av det han skriver, men uenig i det meste, og synes han fremtrer som ganske konservativ, og dessuten som teknologifiendtlig. Men det er mulig jeg tar feil. jeg skal kommentere på hele innlegget, kommentarene er med store bokstaver:
    Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. To år etter streiken vedtok Stortinget enstemmig at lærerne skal ha metodefrihet i sin undervisning. Dette vedtaket er viktig, men kan lett bli en midlertidig seier, i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister etter høstens valg slik siktemålet hans er ifølge Klassekampen 11/4.
    Trond Giske som digital misjonær
    Giske var kirke-, utdanning og forskningsminister under Stoltenbergs første regjering 2000 – 2001. Rundt årtusenskiftet ble IKT for alvor lansert i skolen. Han sa i 2000: «IKT ville revolusjonere måten vi lærer og underviser på». Videre mente han: «Lærerne blir i hovedsak en veileder i stedet for en undervisningsforeleser».SPISSFORMULERT ER JEG ENIG MED GISKE HER. DIGITALE SYSTEMER ER IDAG EN DEL AV UNGSOMMENS VERDEN OG ER KOMMET FOR Å BLI. DEN KAN BRUKES BÅDE TIL REAKSJONÆRE OG RADIKALE FORMÅL, MEN KRIG MOT DIGITALISERING TROR JEG ER EN NY FOR M FOR MASKINKNUSING. FORMULARET AT LÆREREN SKAL VÆRE VEILEDER SNARERE ENN UNDERVISNINGSFORELESER» OPPLEVER JEG SOM MER TVILSOM FORDI LÆRERNE IDAG ER MYE MER ENN FORELESERE, MEN UTTRYKKET VEILEDER LIKER JEG.

    Veggmaleri fra Pompeii
    I nesten to tiår er det pushet digitale løsninger inn i klasserommene uten å ta hensyn til de pedagogiske og psykologiske forutsetningene og aktuell forskning. DET VILLE VÆRE FINT Å FÅ REFERANSER TIL DENNE FORSKNINGEN PLUSS KORTE RESYMEER AV HVA DEN SIER.
    Giske fortsetter der han slapp i 2001 uten å ha endra en tomme på sine standpunkter. Han vil forsetter digitaliseringa for fullt og spare penger på digitalt læremateriell framfor papirbøker. DETTE ER JO EN RIMELIG MÅLSETTING, ELLER? Hensikten er igjen å endre lærerrollen slik at lærerne skal veilede i stedet for å undervise klassen som helhet.
    LÆREREN SKAL SELVSAGT FORHOLDE SEG TIL KALSSEN SOM HELHET, MEN OGSÅ I ORGANOSASJONSLIVET SER VI AT ORGANISERRING AV DIALOG ER BLITT LANGT MER VANLIG ENN DEN GASMMELDAGSE FORELESNINGEN SOM PASSIVISERER TILHØRERNE.
    «IKT som katalysator for å endre skolen»
    En allianse mellom politikere, skolebyråkrater, databransjen og lærernes arbeidsgivere i KS har i tiår arbeidet for å gjøre lærerne til statister i klasserommet. Virkemidlene har dels vært å gjennomføre en rigid testskole.DETTE ER JEG IMOT MEN HENGER IKKE LOGISK SAMMEN MED ET PROGRAM FOR DIGITALISERING. Dette har Magnus Marsdal og Simon Malkenes skrevet gode bøker om. Men et annet virkemiddel har vært den omfattende digitaliseringa av norsk skole.
    Kristin Clemet overtok som utdanning- og forskningsminister etter Giske i 2001. Hennes barn var Kunnskapsløftet der nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Kunnskapsløftet ble iverksatt i 2006, under de «rød-grønne», og administrert og videreført av tre statsråder fra SV: Øystein Djupedal, Bård Vegard Solhjell og Kristin Halvorsen. OK. GLOBALISERING ER ET TVETYDIG UTTTRYKK. JA TIL EN TYPE GLOB, NEI TIL EN ANNEN!!
    Kunnskapsløftet introduserte digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. DETTE TROR JEG ER FORNUFTIG
    I perioden 2006 til 2009 satsa norske kommuner tre milliarder kroner på investeringer i IKT. Hva skal all denne teknologien brukes til? I «Program for digital kompetanse 2004–2008″ heter det at «IKT skal være en katalysator for omstillings- og endringsprosesser i utdanningen». DET SISTE TROR JEG ER REALITISK
    Satsinga på IKT er tenkt brukt strategisk for å skape en mer «flytende» skole, en nyliberal skole der lærerens rolle var svekka og individualiseringa økte. MITT FORSLAG INNEBÆRER EN REDUKSJON AV INDIVIDUALERING VED Å SATSE PÅ GRUPPEARBEID.– IKT- satsinga skulle fjerne lærerstillinger FJERNE LÆRERSTILLIUNGER STØTTER JEG IKKE og skifte ut lærebøker med nettressurser GOD IDE, NEI TIL PAPIRFETISJISMEN!!!, ikke minst med satsinga på det fylkeskommunalt eide NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) og det statlige Senter for IKT i utdanningen.
    Digitaliseringa av skolen førte til at lærerne fikk en mindre sentral rolle i klasserommet. De mista kontroll og tillit, oppsummerte Geir Haugsbakk i sin bok «Digital skole på sviktende grunn» (2010). DETTE HENGER IKKE SAMMEN MED DIGITALISERING SOM SÅDAN, MEN MED ANDRE TING.
    Han konkluderte:
    Lærerne mister sin rolle som premissleverandør og aktiv tilrettelegger, og de skrives ut av plandokumentene. LÆRERE SKAL VÆRE PREMISSLEVERANDØR MEN UTOVER GRUNNLEGGENDE FOLKESKIKK SKAL HAN VÆRE PREMISSLEVERANDØR FOR DIALOG OG OPPMUNTRINNG AV ELEVENES INTERESSER MER ENN IDAG.
    Skolens kunnskapssyn
    Problemets kjerne er det lite avklarende kunnskapssynet i skolen. Det skilles ikke mellom informasjon og kunnskap.
    DETTE ER ET FLYTENDE SKILLE. JEG ANTAR DU TENKER PÅ SKILLET MELLOM INFORMASJON OG KYNDIGHET (SKILLS)
    Kunnskap er avleda av det norrøne verbet «å kunna» som betyr «ha i minne», «vite om», «ha lært» eller «være inne i». Informasjon er noe som er bare et tastetrykk unna på nettet. Uten å ha grunnleggende kunnskap som ramme vil informasjonsstrømmen på nettet bli kaotisk.
    Kristin Halvorsen var den av SVs statsråder som klarest uttrykte troen på digitalisering. ”Vi må ha en kulerer skole”, sa hun til Aftenposten 8/2 – 2011. ”Blogging, moderne musikk, Twitter og Facebook skal inn i ungdomsskolen”. NEI, DETTE ER JEGUENIG O. HALVORSEN FREMTRER SOM ET OFFER FOR UNGDOMSTIDSIDEALISERING! Det er blant annet dette som skal øke motivasjonen for fagene og forhindre frafallet i skolen. DETTE ER HELT FEIL, UNGDM SKAL STØTTES I SINE SERIØSE INTERESSER, INTERESSE FOR TING SOM ER VIKTGI I DERES EGET LIV, IKKE I INTERESSE FOR DE OVERFLATISKE SIDENE AV UNGDOMSKULTUREN.
    Videre mente hun at pugging er ikke så viktig lenger, for kunnskapen er alltid der, «kun et tastetrykk unna.» Dette var en merkelig ytring fra en kunnskapsminister. DETTE ER NOK FEIL, MAN TRENGER Å LÆRE SKILLS I HVORDAN LÆRE MEST MULIG EFFEKTIVT. DETTE ER IKKE DET SAMME SOM ¨MOTTA INFORMASJON
    Mennesker uten reelle grunnleggende kunnskaper er lette å manipulere, de er «endringsvillige» og tilpasser seg lett et samfunn der konsumering er det lykkelige sluttpunktet. Er det dette som egentlig ligger bak hele «Kunnskapsbløffen»?
    Giske frasier seg ansvaret MEGET MULIG
    Introduksjon av IKT i skolen var altså brekkstanga for å bryte ned lærerprofesjonen. Det er denne linja Trond Giske fortsetter på uten å vise vilje til å lytte på lærernes og elevenes blandede erfaringer med bruk av datautstyr. Han vil frata lærerne mulighet til å variere undervisningen med papirbøker. Altså et klart brudd med vedtaket i Stortinget om metodefrihet. OK
    Til og med Trond Giske må innrømme i sin bok «La læreren være lærer» at satsing på data i skolen ikke har gitt synlige læringsresultater (side 165). Men han mener at årsaken er at lærerne ikke har fått nok veiledning til å bruke IKT i skolen. PRTOBLEMENE I SKOLEN ER I MYE STØRRE GRAD KOPLET TIL AT FOLK SITTER OG LÆRER TING DE IKKE FORSTÅR VITSEN VED Å LÆRE. MERKELIG AT MAN IKEK SKJØNNER DETTE.
    Han frasier seg ansvaret for sin egen mislykkede politikk med å undergrave lærerautonomien og sløsing med store offentlige ressurser. Det er politikerne og databransjen som har lagt premissene for utviklingen i skolen. Det er derfor det har gått galt. Og det blir ikke bedre med Giske! DET ER JEG ENIG I MEN MITT BOTEMIDDEL ER JEG IKKE SIKKER PÅ AT ANDRESEN ER ENIG I?

    • 14. mai 2017 klokka 20:10

      Det er vanskelig å svare omfattende i kommentarfeltet.
      Jeg har i en rekke blogginnlegg på andrsensblogg.no kommentert mange sider ved utviklinga av norsk skole.

      Jeg kommer også i framtida til å skrive mer om utdanning, digitalisering og den omfattende norske læringsteknologi-næringen. På kort tid har næringen vokst til over 60 norske selskaper. Næringen har godt over 140 millioner brukere i hele verden.

      De driver en enorm lobbyvirksomhet.

      Når det gjelder forskning på bruk av digitale verktøy i barnehage og skole, finnes masse data. F.eks fra Lesesentret ved Universitetet i Stavanger. Vitenskapsjournalist i Klassekampen Bjørn Vassnes har vært flink til å legge fram oversikt over mye av denne forskninga. Dette står også mye om dette i boka hans Homo Digitalis.

      .Problemet er at til tross for enorme investeringer i datautstyr, lærer ikke elevene mer. Og det skyldes ikke lærernes datakompetanse.

      Øyvind

  3. Christopher Vik
    14. mai 2017 klokka 18:47

    Angrepet på lærerprofesjonen startet med at karakterkravene fikk lov til å falle ned på et forferdelig lavt nivå. Profesjonen består i dag av en hel del masse lærere som aldri var særlig lærenemme selv. Synet på kunnskap var deretter, dermed var det duket for kunnskapsløftets kunnskapssyn. For den nye lærerstanden er jobben som lærer en høyere inntekt enn de ellers ville fått seg. En sterk jantelov og likhetskrav i lærerutdanningen får systematisk luket ut intellektuelle individer med integritet. F.eks: Muntlig gruppeeksamen som skal leveres som en dialog, med kollektiv karaktersetting. Resultatet er at lærerne er blitt en selvundertrykkende flokk, som blant annet bidrar til å finansiere reklamekampanjer for å øke konkurransen om egne arbeidsplasser. For det er reklame som anvendes i rekrutteringen. Overtalelse i motsetning til overbevisning. Fokus på personlige egenskaper i motsetning til fokus på utviklingsmuligheter, inntekter og et faglig sterkt miljø. Myndighetene henvender seg til målgruppen sin, lydige idioter som de kan detaljstyre.

Legg inn en kommentar