Kan kapitalismen redde seg selv?

Terje Valen

Av Terje Valen

Paul Collier skriver i Klassekampen 21.2.16 en lang artikkel med denne overskriften. Artikkelen er merkelig tom for realistiske forslag som virkelig kan bety en forskjell og den er fullstendig ideologisk preget. Til det siste først. Som vi vet er ideen om at kapitalismen kan vare evig den viktigste ideologi for tiden. Det er hovedinnholdet i Thatcher sin uttalelse om at «Det finnes ikke noe alternativ». Collier understreker dette budskapet sitt med følgende: «Skal kapitalismen ha en fremtid, må en skjære gjennom det 20. århundrets ideologiske bagasje: glem venstre mot høyre, legg den velkjente fromme moralismen til side og begynn med problemene.»  Dette er Collier sin ideologi – vi må beholde kapitalismen. Denne ideen er trygt plassert på den politiske høyreside, ja den er faktisk høyresidens vesentligste ideologi.

Pragmatisme som ideologi

Dessuten bekjenner han seg til pragmatismen, som han også mener er bortenfor all ideologi. At han ikke en gang vet at dette er ideologi, viser litt om dybden i hans resonnementer ellers og. Pragmatismen som begrep betyr å handle ut fra fenomenene slik de fremtrer for sansene og ikke ut fra de vesentlige utviklingstrekk som en finner ved et grundig studium av helheten i den historiske utviklingen av de prosessene en sanser. Derfor kan en på pragmatisk vis sette i verk tiltak og oppnå kortsiktige positive resultater. Men disse vil etter hvert blir undergravd av det vesentlige som en ikke har begrep om. Dette er jo i korte trekk også en vesentlig handlingsregel og tenkemåte innen kapitalismen.

Collier tar fatt i visse overflatiske fenomener ved kapitalismen og mener at han ut fra dette kan finne tiltak som gjør at kapitalismen vil overleve. Det viktigste problemet i dag, ifølge ham, er at kapitalismen har gjort folk sinte på systemet og dets representanter. Derfor blir den viktigste løsningen å finne tiltak som gjør at folk ikke blir så sinte. Det går en viktig motsigelse mellom de som er svært rike og som stadig blir rikere og de som ser at deres velstand har minket. Disse rike lager sitt egen samfunn i samfunnet og trekker seg tilbake slik at de andres krav om støtte blir svekket. Derfor er utfordringen for våre ledere å målbære vanlige folks bekymringer på en effektiv og pragmatisk måte. Det er dette fromme ønsket han baserer hele innlegget sitt på.

Dette skal redde kapitalismen

For der første må en få til rettferdig vekst innen kapitalens rammer. Dette kan gjøres. Måten å gjøre det på er å ikke å skattlegge inntekt, men grunnrente eller eiendom som hus og tomter. At verdien av disse tingene bygger på usunn spekulasjon og vil kunne forsvinne eller minke drastisk ved en krise, ser ikke ut til å bekymre ham. For det andre er ha opptatt av fordelen som folk i store byer har i forhold til de andre. Dette kan en og ligne ut ved skatt på hus og tomter. For det tredje finner han en viktig motsigelse mellom teknologiinnovatører og samfunnet ellers. Disse innovatørene får ikke beholde resultatet av det de finner opp eller utvikler. Derfor må bedriftsbeskatning omlegges slik at en de som håver inn fortjenesten av innovatørenes arbeid må kunne kompensere disse ved å overføre penger til dem. For det fjerde må tjenester, for eksempel det vi kaller delingsøkonomi og foretak som Amazon osv., kunne beskattes på linje med annen økonomi. For det femte må strømmen av kapital og arbeidskraft reguleres. For det sjette må vi få til opplæring og stabile ansettelser og sette sammen bedriftsstyrene slik at hele spekteret av samfunnsinteresser er representert. For det syvende må vi få til beskyttelse mot ødeleggende forandringer i familien, noe som har rammet unge arbeiderklassefolk, mens den fremvoksende «middelklassen» har hatt fordeler av det. For det åttende trengs en vedvarende og intens veiledning og støtte for unge foreldre. Som vi ser en rekke fromme ønsker der noen sikkert kan settes ut i livet i noen grad, men uten å endre utviklingsretningen på kapitalen vesentlig.

Det niende og viktigste punkt, som han utbroderer over vel en full avisside, er at vi må bygge opp en positiv og inkluderende nasjonalisme – her vises til hvor vellykket politikken til The Scottish National Party har vært. Dette er et parti som ikke har gått den veien som Front National har tatt i Frankrike.

Collier avfeier Streeck med en arrogant påstand uten innhold

På arrogant engelsk professorvis beskriver han Wolfgang Streecks bok «How Will Capitalism End?» som svulstig og pretensiøs og sier at hvis du har sansen for slike bøker, vil du også like Harry Potter. Hvis vi ser på innholdet i bøkene om Harry Potter som en skildring av kampen mot krefter som vil ødelegge verden, så er dette kanskje ikke så dårlig sagt. Men Collier mener nok at det er eventyrfortellinger uten rot i virkeligheten. Dette treffer for så vidt også ham selv, for et av Streecks viktigste poenger er det samme som han selv har, nemlig at nasjonalstatene må ut av EU og gjenvinne sin politiske sjølstendighet, blant annet retten til å devaluere. Men mens Streeck ser på kampen for nasjonal sjølstendighet som et ledd i arbeidet for å bygge opp igjen en sterk folkelig bevegelse mot kapitalen, både for å kontrollere den så langt det går an og for å oppheve den om det ikke går an, så er Collier sitt ærend å appellere til systemets ledere for at de skal gjennomføre tiltakene hans og bruke den positive nasjonalismen for å hindre at folk blir så sinte at systemet kommer i fare Hans overordnete ærend er altså å appellere til de ledende kapitalistene for at de skal redde kapitalismen. Det er nok derfor Collier, som kapitalens talsperson, må snakke ned Streeck som tar standpunkt for det arbeidende folket og dets kamp mot kapitalen.

Maternalisme i kapitalens haneflokk

Collier vil kalle sin politikk for sosial maternalisme i motsetning til sosialdemokratiets sosiale paternalisme. Han vil ikke ta inntekter fra de rike for å gi til de fattige, men begrense de rikes muligheter til å ta inn grunnrente. Med alle de mammaer som vi vet er ledere for storkapitalen så er vel dette en fin vinnerstrategi!? Det er ellers typisk at han begrenser seg til grunnrente og ikke tar med skatt på all spekulasjon, slik Attac har krevd.

Konklusjonen hans er at pragmatismen vil gi en regjering den frihet fra ideologi som den trenger for å løse samtidige problemer og slippe det ideologiskapte presset for å drive med populisme og gi politiske tjenester. At hans pragmatisme, som skal brukes for å roe den sinte arbeiderbevegelsen og bevare kapitalismen, er en ideologi, ser ikke ut til å streife ham som en mulighet. Men vi vet at den mest virkningsfulle ideologi ofte er å foregi at en er hevet over all ideologi.

Fromme oppfordringer skal få finanskapitalen til å endre sitt grunnleggende vesen, profitt, profitt, profitt

Hvis en ser på tendensen i den reelle profittraten på industrikapitalen i verden nå, på gjeldsgraden, på de økende klasseforskjellene og oppbyggingen mot større kriger, så er forslagene hans som å stikke hodet ut av vinduet og plystre og tro at en kan stoppe en tornado ved hjelp av det. Nesten merkelig at Klassekampen vil gi et slikt filosofisk og økonomisk makkverk så stor plass, selv om det kommer fra en engelsk professor. Det er jo virkelige egnet til å spre store illusjoner og slik skade kampen for en bedre verden.

Terje Valen, torsdag, 23. februar 2017.

  26 kommentarer til “Kan kapitalismen redde seg selv?

  1. 24. februar 2017 klokka 06:48

    Slikt tankespinn om at profittmotivet og med det kapitalismen kan overleve publiserer Klassekampen, men ikke Sven Røgebergs sannferdige analyse av tingenes tilstand, som har blitt avvist av samtlige større riksaviser.

    – Mot en fossil endetid: http://www.kulturverk.com/2017/02/20/mot-en-fossil-endetid/

    «Dette er akkurat det essayet jeg har drømt om å skrive, men ikke kom noen veg med. Er umåtelig takknemlig for denne usedvanlig konsentrerte, poengterte og klarsynte oppsummeringen av verdenssituasjonen. Det har vært mye bra på steigan.no om temaet, men dette essayet er i en helt egen klasse. Perspektivene i denne teksten må være vår rettesnor i arbeidet med alternativer.

    Som artikkelforfatteren vet, men som ikke ble nevnt, har vi i høy grad gått tilbake til kull de seinere tiår for å drifte vår industrielle sivilisasjon.

    Det er nesten litt godt at Rosling er død, vekstapologetenes fremste herlighetsteolog. Partipolitikken, fornybarsamfunnet og humanismen har ingen framtid. Mennesket er en svartelistet art, og vi står foran plastapokalypsen. Økonomien kollapser uten evig vekst, en umulighet. Terje Bongard vil ingen lytte til, selv om han er en bedre formidler enn Rosling og i motsetning til ham ser sammenhengene, og presenterer en mulig løsning for en dyster framtid.

    Jeg har nå den uforlignelige samtalen med Bongard i «Mellom himmel og jord» 22. januar nedlastet som lydfil, ønsker noen denne tilsendt vennligst ta kontakt.

    Vi kunne hatt et håp hvis ikke Bongards forskningsprosjekt var blitt avvist i 2014. Dessverre kunne han ikke presentere forskningsrådet for et «storslagent teknisk eventyr», slik artikkelforfatteren så korrekt beskriver det, og ble derfor avvist. Dette er vel også hovedårsaken til at så få vil lytte til vår fremste formidler. Fordi «denne pessimistiske tosken vil ha oss til å gå tilbake til stammesamfunnet!»

    Denne teksten er for meg som for en munk å ha funnet et nytt hellig skrift. Legger den på bloggen min, og skal gjøre mitt beste for å spre den. Fordi den må danne vårt fundament i vår streben etter et levelig samfunn i en utpint verden!»

    • garob
      24. februar 2017 klokka 09:41

      Link til «Mellom himmel og jord» 22. januar 2017:

      https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017

      Spol fram til ca. 0.18.

      Forøvrig: Tiltredes!

      • garob
        24. februar 2017 klokka 10:34

        Og etter å ha høyrt dette innslaget så var det to tankar som slo meg:

        Javel, dette er så langt NRK tillet seg å gå … Det var ikkje noko å utsette på det som var sagt, men det avgrensa seg til å handle om følelsar, og «dett var dett». Der gikk grensa for kva som kan takast opp omkring problema vi står overfor. For all del: Ikkje nemn ting som rokkar ved trua på systemet og myndigheitene som forvaltar det!

        Men kvifor har eg ikkje høyrt dette innslaget før?
        Fordi heile programmet var pakka med angloamerikansk skrålemusikk mellom verbale innslag på pludrenivå.
        Kort og godt: Bedøvelse.
        Det er i all hovedsak rolla til NRK i dag.
        Eg ville aldri ha klart å lide meg gjennom eit slikt program i håp om å finne eit gullkorn eller to.

        • Øyvind Holmstad
          24. februar 2017 klokka 10:48

          Far var den lidende part her og tipset meg i ettertid 🙂

          Ja, Røgebergs essay var en lise for sjelen. Tror heller ikke Bongard forstår hvor «interconnected» økonomien er, og at det ikke er mange sømmene som skal løsne før det hele rakner. Et nytt system må bli globalt rimelig kjapt. Så selv om hans demokratimodell er det sterkeste alternativet, nytter det ikke hvis det rakner de nærmeste tiårene, før den er implementert over det meste av kloden.

          Men han har et godt fundamentert alternativ, i motsetning til teknoeventyrene og standard business supplert med en dose «snillhet». For mennesker er jo gode på bunn 😉

          Allikevel, fyren er så givende at i mangel av noe bedre å finne på, synes jeg det er hyggelig å gi ham min støtte på vegen mot undergrunnen.

          Det er mange dårligere alternativ, og trumpistene kommer nok til å dø langt mer desillusjonerte enn meg.

          • ⒶF
            24. februar 2017 klokka 20:02

            Jeg måtte le litt bittert etter musikken som etterfulgte Terje B i radioinnslaget. Terje avslutta sin tilmålte tid med å minne om at arbeidet med bevisstgjøring om verdensveggene og vår manglende følelse for blant annet disse er viktig – og at han ikke kan gjøre det aleine; vi må være mange. «Ja, he-he,» flirte programledersken litt fårete før hun satte på ei låt med Duffy. Rett etterpå utannonserte hun gjesten sin med å slå fast at Terje Bongard nå skulle få fortsette sitt arbeide «uten mer innblanding fra oss». Javisst ja. Goddag mann, økseskaft.

            And leave the bottle, please.

  2. 24. februar 2017 klokka 07:36

    Fin artikkel: http://www.tvalen.no/2016/11/11/den-umoralske-kapitalismen/

    «Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….» – Terje Bongard

    Du er en viktig kritiker, og jeg tror du har knekt koden med pengefølelsen. Men er usikker på din forståelse av inngruppestørrelsens betydning for politisk styring. Det er umulig å erstatte kapitalismen i et massesamfunn uten aktiv bruk av inngruppa.

  3. 24. februar 2017 klokka 07:47

    dette er en debatt vi hadde mye av fr 30-40 år siden. jeg synes den svever og unndrar seg reell debatt. Når det gjelder Paul Collier så har jeg lest deler av hans «Exodus» – om migrasjon – og synes den er svak. Han er en slags filosoferende økonom og således utenfor sitt egentlige felt. Ett spørsmål: «Hvordan trekkes grensene mellom kapitalisme og ikke-kapitalisme?» før en forfatter jobber litt med dette spørsmålet og fremsetter noen anvendelige definisjoner og bruker dem, svever det hele så mye at jeg ikke deltar i debatten.

  4. Jan HårstadLibya
    24. februar 2017 klokka 08:00

    De kloke kapitalistene. En må jo lure på hvor godt Terje Valen leser Klassekampen som trykker ulike neo-con størrelser på løpende bånd, selv selveste End of history guruen.
    Det er da ikke det minste «merkelig» at KK trykker dette for innretning på tenkning er jo å gi gode råd til de øverste om å være snille mot de nederste.
    Eksempel fra Braanen 14 februar 2017:
    «Hvis det politiske systemet OPPTRER KLOKT.kan det føre til en politisk kursjustering som kommer breie lag
    av befolkningen til gode.»
    Det er jo akkurat dette denne Collier holder på med.

  5. Eivind Reitan
    24. februar 2017 klokka 11:10

    Overskrift i dagens rosa-presse.:Verdenshandelen rammet av politisk usikkerhet.»

    Det er altså disse populist/proteksjonist/nasjonalistene ,som ødelegger den stadige vekst og velstand.

    Overskriften kunne åpenbart likegodt ha vært.:»Den ujevne utvikling i verdenshandelen har ført til politisk usikkerhet.»

    Rosa-pressen og KK har de samme forståelser.Faren som lurer er -usikkerhet.Skylden har -de suspekte.
    Med litt klok omregulering kan handelen komme på rett spor,slik at det ikke oppstår splittelse -polarisering.

    Det er tydeligvis ikke mulig å fatte,at det foregår en transformering av gammel imperialisme.:

    Fra- Et Folk,Et Rike ,En Fører. Til -En Verden,En Befolkning,Ett Styre.

  6. garob
    24. februar 2017 klokka 11:33

    Artikkelen leveveg linka til ovanfor om Mot en fossil endetid treff midt i blinken!

    Det store og unemnelege, også for alle på «venstresida», er at ein industrialisert sivilisasjon vil bli tyngre og tyngre å oppretthalde etter kvart som vi passerar toppen i tilgang på dei ulike ressursane som trengs for at det industrielle maskineriet skal fungere.

    Først naturlegvis energi.
    Fornybare kjelder vil i beste fall kunne skalerast opp til kanskje 20% av det vi i dag brukar av fossil energi.
    Men hakk i hel følger minkande tilgang på alle metall og mineral, samtidig med at tilgangen på energi minkar, vil det å utvinne desse kreve stadig meir av nettopp energi.

    Dermed vil det bli uråd å oppretthalde kapitalismen sitt krav om vekst.

    Alle forsøk på å argumentere for ei framtid for kapitalismen endar difor opp som diverse intelektuelle krumspring med landing i spagat som er totalt komiske / tragiske.

    Finansialiseringa av kapitalismen er sjølve «Dyret i Åpenbaringen» i denne historia.

    For den privatiserte produksjonen av pengar = kreditt = fordringar på framtidig produksjon.

    Dersom ikkje framtidig produksjon heile tida er større enn den noverande er dette eit pyramidespel.
    Og det er nettop det det er..

    Som alle veit: Eit pyramidespel har kun ein utgang: Kollaps!

    Har eg sagt dette før..?

    OK, men lån øyre til dei to økonomane ( eller anti-økonomane ) Steve Keen og Michael Hudson.

    Her er link til eit fordrag der Steve Keen legg fram det grunnleggande på ein svært god måte:

    https://www.youtube.com/watch?v=KIaXVntqlUE

    Det ligg mange gode foredrag/Intervju med desse to på Youtube.

    Dei har begge gode bøker ute om privat finansikapital si rolle som parasitt på systemet:

    Steve Keen: Debunking Economics
    Michael Hudson: Killing the Host
    Michael Hudson: J is for Junk Economics

    Men; Dei tek ikkje nok omsyn til den minkande ressurstilgangen.
    Difor endar også desse to opp med at det finst løysingar på det som er heilt grunnlegande og uløyselege vilkår ved vår eksistens: At veksten ikkje kan halde fram.

    Likevel er dei ei mykje betre motgift mot den neoliberale ideologien enn alle som kallar seg «venstreside»!

    • Olav
      24. februar 2017 klokka 19:36

      We did not know we were watching a preview because, when the world economy fell apart in 1929-32, it was not from exhaustion of essential fuels or materials. From the very definition of carrying capacity—the maximum indefinitely supportable ecological load—we can now see that non-renewable resources provide no real carrying capacity; they provide only phantom carrying capacity. If coming to depend on phantom carrying capacity is a Faustian bargain that mortgages the future of Homo colossus as the price of an exuberant present, that mortgage was not yet being foreclosed in the Great Depression. Even so, much of the suffering that befell so much of mankind in the 1930s does need to be seen as the result of a carrying capacity deficit. The fact that the deficit did not stem from resource exhaustion in that instance makes it no less indicative of the kinds of grief entailed by resource depletion. Accordingly, we need to understand what did bring on a carrying capacity deficit in the 1930s.

      Carrying Capacity and Liebig’s Law

      To attain such an understanding we need to step outside the usual economic or political frames of thought, go back two-thirds of a century before the 1929 crash, and reexamine for its profound human relevance a principle of agricultural chemistry formulated in 1863 by a German scientist, Justus von Liebig. [2] That principle set forth with great clarity the concept of the «limiting factor» briefly mentioned in Chapter 8. Carrying capacity is, as we saw there, limited not just by food supply, but potentially by any substance or circumstance that is indispensable but inadequate. The fundamental principle is this: whatever necessity is least abundantly available (relative to per capita requirements) sets an environment’s carrying capacity.

      dieoff.org. Industrialization: Prelude to Collapse
      by William R. Catton. Excerpt from Overshoot: The Ecological Basis of Revolutionary Change (University of Illinois Press, 1982)

  7. 25. februar 2017 klokka 06:20

    KAPITALISMEN ER SELVDESTRUERENDE

    Kapitalismen kan ikke redde seg selv, samme hva høyresidens apologeter finner av bortforklaringer og teorier om hvordan kapitalismen kan reddes.

    Kapitalismen forutsetter vekst. Ubegrenset vekst er ikke mulig. Det er en vitenskapelig umulighet. Jordens ressurser er begrenset. Det finnes ikke noe alternativ til en økonomi som ikke tar hensyn til begrensningene i det ressursgrunnlaget økonomi skapes fra. Selve forutsetningen for kapitalismens økonomi er en illusjon og en umulighet.

    Den eneste bærekraftige økonomi er den som er i balanse med naturens evne til å fornye de ressurser økonomien er avhengig av.

    Kapitalismen er ikke bare i strid med vitenskapelige fakta. Den er direkte ødeleggende for de ressurser den forutsetter tilgjengelighet av. I løpet av noen få generasjoner har kapitalismen redusert de naturlig tilgjengelige ressurser til et kritisk nivå, og det er en ødeleggelse som er akselererende. Mennesker og annet jordisk livs eksistensgrunnlag ødelegges i vår samtid raskere enn i de perioder livet på jorden tidligere var nær utslettelse.

    Finner vi ikke et alternativ til kapitalismen går livet på jorden mot en ny periode hvor det meste av livet utslettes, og det hele må starte på ny. Det blir som da dinosaurenes tid tok slutt, og det meste av livets evolusjon på jorden måtte begynne på nytt.

    Allerede ved kapitalismens spede begynnelse forutså økonomen Karl Marx kapitalismens selvutslettende natur. Det er noe av grunnen til at kapitalismens tilhengere alltid har hatt et anstrengt forhold til Karl Marx, og dem som støtter seg til hans meninger om kapitalisme. Karl Marx var ingen politisk ideolog. Han var først og fremst et økonomisk geni og filosof.

    Det er mange av verdens ledende økonomer som nå utreder alternativer til kapitalismen. Det er økonomiske system som vitenskapelig tar utgangspunkt i de grunnleggende ressurser nødvendig for å skape økonomi via arbeid og transaksjoner knyttet til handelsvirksomhet.

    Det er et tverrfaglig vitenskapelig arbeid som er nødvendig for å utvikle fremtidens økonomi. Det er ikke et arbeid for blårussens profitt fokuserte bedrifts økonomer, eller for jurister som kun arbeider for å sikre bedriftene lovhjemlet rett til å ødelegge selve grunnlaget for en bærekraftig samfunnsøkonomi.

    Fagene som må involveres på vitenskapelig faglig grunnlag er biologi, økologi, agronomi, samt en rekke andre områder knyttet til menneskers sosiale sameksistens som ulike nasjoner, kulturer og livssyn. Å overlate til bedriftsøkonomer og forretningsjurister å styre politikken fører til menneskelig selvdestruksjon.

    Vi behøver fokus på menneskelig etikk og moral, noe som er svekket i sekulære og egalitære demokratiske samfunn, hvor religion tidligere var bærerne av menneskelig etikk og moral. I egalitære og sekulære samfunn må de menneskelige etiske og moralske verdier menneskerettighetene er fundert i fremheves i samme grad som etikk og moral blir fremhevet i religioner.

    I samtidens etiske og moralske debatt er det de ekstremt autoritære og totalitære tolkninger av religion som dominerer. Det er en konsekvens av politisk ekstremisme, hvor fundamentalistiske etiske og moralske tolkninger anvendes for å legitimere opprør, og virkemidler som innebærer vold, våpenbruk og terror til forsvar og motstand mot kapitalismens iboende imperialisme.

    Kapitalismens iboende imperialisme er en direkte konsekvens av kapitalismens fokus på retten til eierskap av verdier og ressurser for at økonomisk vekst skal kunne skje i kapitalistens private pengebinge. Det eksisterer en evig pådriver for krig og konflikt i kapitalismens konkurranse-baserte økonomi.

    • 25. februar 2017 klokka 06:52

      Takk fordi du tok deg tid til å forfatte denne fine teksten!

      Commons Law Project er nettopp et av de mange fine initiativene som finnes, men som blir underkommunisert av hovedstrømsmedia: http://www.commonslawproject.org/

      Menneskeheten befinner seg i sin verste knipe på flere tusen år, og det utgruppe-samfunnet som er skapt i kjølvannet av kapitalismens herjinger gjør så alle tenker på seg og sitt, istedenfor å samarbeide, slik Bongard sier det i lenken fra Garob ovenfor.

      Som et eksempel på kapitalismens iboende behov for vekst kan nevnes at plastforbruket i verden er ventet å øke fra 350 millioner tonn per år i dag, til 1,8 milliarder tonn per år i 2050.

      De som tror på teknoeventyret mener kapitalismen kan redde oss ved at det innføres bioplast etc. Men det går med noen trær til å produsere 1,8 milliarder tonn bioplast, for å si det slik. Noe kan resirkuleres, sikkert mer i framtida, men allikevel. Livet er allerede i ferd med å kveles av plast, som aldri kan brytes helt ned.

      Personlig sørger jeg stort over at Bongards forskningsprosjekt MEDOSS, for et nytt økonomisk demokrati, ble avvist av Norges forskningsråd i 2014. Bongard er et like stort geni som Marx. Forresten var det kun 11 mennesker i Marxs begravelse, omtrent like mange som jeg regner med det kommer til min egen. Hvis man ikke underkaster seg kapitalismens atferdsmønstre blir man ikke populær.

    • 25. februar 2017 klokka 07:09

      Jørgensens tekst kan deles fra fjesboka her: https://www.facebook.com/geirivar.jorgensen/posts/1417376781637716

  8. 25. februar 2017 klokka 07:23

    TO GRUNNER TIL AT KAPITALISME IKKE REPRESENTERER ET FRITT MARKED

    «The institutions and habits that contemporary industrial civilization uses to structure its economic life comprise that tangled realm of supposedly voluntary exchanges we call “the market.” Back when the United States was still contending with the Soviet Union for global hegemony, that almost always got rephrased as “the free market;” the adjective still gets some use among ideologues, but by and large it’s dropped out of use elsewhere. This is a good thing, at least from the perspective of honest speaking, because the “free” market is of course nothing of the kind. It’s unfree in at least two crucial senses: first, in that it’s compulsory; second, in that it’s expensive.

    “The law in its majestic equality,” Anatole France once noted drolly, “forbids rich and poor alike to urinate in public, sleep under bridges, or beg for bread.” In much the same sense, no one is actually forced to participate in the market economy in the modern industrial world. Those who want to abstain are perfectly free to go looking for some other way to keep themselves fed, clothed, housed, and supplied with the other necessities of life, and the fact that every option outside of the market has been hedged around with impenetrable legal prohibitions if it hasn’t simply been annihilated by legal fiat or brute force is just one of those minor details that make life so interesting.» – John Michael Greer

    http://thearchdruidreport.blogspot.no/2014/11/dark-age-america-end-of-market-economy.html

  9. 25. februar 2017 klokka 07:30

    KAPITALISMENS TRE ONDER: ULIKHET – EKSTERNALITETER – FREMMEDGJØRING

    http://permaliv.blogspot.no/2015/02/three-evils-of-capitalism.html

  10. 25. februar 2017 klokka 07:39

    – Technological Progress in a Market Economy is Self-Terminating and Ends in Collapse: http://thearchdruidreport.blogspot.no/2015/02/the-externality-trap-or-how-progress.html

    At this point it may be helpful to sum up the argument I’ve developed here:

    a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity;

    b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do;

    c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions;

    d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse;

    e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity;

    f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.

    Konklusjon: Kapitalismen kan ikke redde seg selv. Den er selvdestruerende i sitt vesen. Selv teknologisk utvikling er selvmord innenfor kapitalismens rammer.

  11. Valgeir
    25. februar 2017 klokka 07:41

    Lissom krigen mot kapitalismen:

    Beklageligvis har majoriteten samlet seg under en lissomkamp. Det viser seg i språkbruken. For hva er kapitalisme? Det referer ikke til det å bruke penger eller veksler, for det gjorde vi før begrepet dukket opp, men til ideologien av regulering av verdier og dets transaksjoner, samt dette i praksis. Og gjerne nærmere bestemt rundt Adam Smiths tid.

    Om det var noe substans i kampen så ville bevegelsen kunne i samsvar peke på flere konkrete mål med denne kamp.
    Om noe kommer opp så blir det ideelle begreper som Sosial utjevning/redistribuering av ressurser.
    Dette er faktisk total aksept av kapitalens regelverk, ettersom redistribuering er ett plaster på såret, som ikke forandrer noe grunnleggende.
    Forsøk å lese igjennom artikkelen og kommentarer, men bytt ut ordet kapitalisme med kapitalismeregulering. Blir det mere absurd enn Valens overskrift hvor han snakker om en ideologi som om det tenkte selv?
    Det er eller var ingen som i alvor mener at det økonomiske system ikke skal reguleres, de som sier slikt mener egentlig at spillet og utarbeidingen av regelverket skal forlates, og da – selvfølgelig til dem. Og det har de lykkes med.

    • 25. februar 2017 klokka 08:05

      «Så lenge kapitalakkumulasjonen og dens eksponentielle prinsipp opprettholdes, så vil rovdriften pågå til hele det biologiske systemet vår sivilisasjon hviler på bryter sammen.» – Pål Steigan

      Selvsagt er korporasjonene tilhengere av reguleringer til deres fordel, slik at de kan fortsette å akkumulere stadig nye områder av samfunnet. Se den flotte animasjonen av Kajsa Ekis Ekman i begynnelsen av denne debatten på SVT: http://www.svtplay.se/video/12352418/idevarlden/idevarlden-sasong-1-avsnitt-5?start=auto

      Dette er hva David Bollier kaller stats-/markeds-duopolet.

  12. 25. februar 2017 klokka 07:49

    KAPITALISMEN ER IKKE URBAN – DEN BLE FØDT PÅ LANDSBYGDA

    «It wasn’t until hundreds of years after Marco Polo’s travels that the dramatic transformation of the system of production began—and in a curious place. Wood demonstrates that the capitalist “laws of motion” did not emerge in urban commercial centers, as is normally supposed, but in the countryside. Specifically, the English countryside. English landholding was inordinately concentrated, so “an unusually large proportion of land was worked not by peasant-proprietors but by tenants,” as Wood explains. For most of the feudal age, English tenancies were “Freehold leases,” with rents fixed by a legal or customary standard, but by the sixteenth century, a growing number were “Copyhold leases,” auctioned by landlords to the highest bidder, their rental value set at whatever the market would bear. The more competition there was in the market for rental land, the more notice landlords and their surveyors began to take of the “value above the oulde Rentes” that could be extracted through this market. And so England underwent great waves of land enclosure, separating the masses from direct access to the means of their own subsistence.

    At this point, in addition to competing in a market for consumers, tenants were obliged to compete in a market for access to land. In the system emerging out of the particularly English invention of a land-rent market, farmers were subjected to a “systematic need to lower the costs of production in order to prevail in price competition.” Those who failed to compete in this market found themselves dispossessed of all but their own capacity to perform labor, which they flocked to cities to sell, or else to starve.

    This, and not the availability of markets, is the essence of capitalism, the engine motoring in its depths. From this imposition, and thus this dispossession, capitalism sprang to life. Now the masses were at the mercy of a job market to obtain the means to reproduce themselves socially. Now the process of production was systematically subordinated to market imperatives: “competition, accumulation, and profit-maximization, and hence a constant systemic need to develop the productive forces.”

    These imperatives, in turn, give capitalism its ability (and charge it with the necessity) to relentlessly expand in unprecedented ways and degrees. “It can and must,” as Wood insists, “constantly accumulate, constantly search out new markets, constantly impose its imperatives on new territories and new spheres of life, on all human beings and the natural environment.”»

    – Markets in the next system: http://thenextsystem.org/markets-in-the-next-system/

  13. SH
    25. februar 2017 klokka 12:13

    Et veldig stort spørsmål.
    I vår tid er ikke sosialisme i ett land lenger mulig, dagens produksjonssystem er globalisert i veldig stor grad. I Norge importerer vi omtrent 50% av alt vi konsumerer (og ca 50% av maten vi spiser). Det høres ut som en verdensrevolusjon kan være eneste løsningen. Men hvor realistisk er et slikt gigantisk prosjekt? Det vil kanskje gå seg til over tid kanman håpe på? Etter romerrikets sammenbrudd tok det tusen år før Italia igjen var tilbake på samme velstansnivå som i romertiden. Smører vi oss med tålmodighet finnes det mulig et håp om noen hundre år for våre etterkommere.

    Eneste utvei ut av den kommende elendigheten er å satse på stadig nye overgangsordninger, dvs blandingsøkonomi med innslag av både proteksjonisme og internasjonal handel. Et tiltak som haster i Norge er å få bygget opp ny næringsvirksomhet som skal erstatte dagens oljevirksomhet. De blåblå klarer ikke å få til dette. Re-industrialisering må skje raskt før oljeinntektene tar slutt og før oljefondet fordufter i en ny finanskrise. Vi må unngå å havne opp med handlingslammelse selv om framtiden (om 50-100 år) kan se dyster ut.

    • 25. februar 2017 klokka 14:30

      Selvsagt kan vi innføre RID-modellen i Norge først. Verden kommer til å bli ville etter de bærekraftige, solide og reparerbare produktene våre, som ikke er skapt med profitt som formål. Og fisken vår vil de ha uansett!

      Profit can be achieved in following ways:

      – The workers get paid less than what products are sold for.

      – The products are sold for more than their value.

      – The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.

      – You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.

      – Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.

      – You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

      – How on Earth: The Future is Not for Profit: https://blog.p2pfoundation.net/how-on-earth-the-future-is-not-for-profit/2017/02/25

  14. Øystein
    25. februar 2017 klokka 19:57

    Svar på spørsmålet i headingen: Trolig, og det på grunn av systemets evne å vri systemet i en retning der det alltid er mulig å tjene mer penger, eller akkumulere mer penger. Det har «de» klart å hundrevis av år, og vil klare det så lenge «de» vil at det skal gå. Når «de» (eierne av pengene, les sentralbankene) ikke vil at det skal bære lengre, kollapser de systemet, som de har gjort mange ganger tidligere, siste i 08-09. På den måten, ved kontrollert kollaps, kan «de» samle nedfallsfrukten – billig. Og så starte det hele opp igjen. Om det skulle «mangle» en ressurs, så settes bare prisen opp eller noe annet instroduseres. «De» som styrer i dag er av den oppfatning at «de» er hevet over alle, og når befolkningstallet kommer opp i et antall «de» ikke kan kontrollere, stoppes distribusjon av mat, vann, energi eller medisiner, eller så starter «de» krig/borgerkrig, slik at befolkningstallet kan komme ned. Der er vi p.t.

    Når det er sagt: det er IKKE kapitalisme vi har i dag, og har ikke hatt på veldig mange år. Forutsetningen for kapitalisme er at myndighetene ikke blander seg inn i pengeverdi og -pengemengde, ikke subsidierer visse næringer, ikke beskytter visse næringer og at bedrifter som går dårlig går konkurs. Det Collier kommer med av forslag vil ikke bedre noe som helst, kanskje bare bremse ting litt opp. Uansett tjener dagens monetære system de aller rikeste, og det er de som kontrollerer politikere, konsern, mediahus og bankvesen, og dermed vil svært lite endre seg så lenge disse beskytter hverandre.

    • 25. februar 2017 klokka 23:49

      «Om det skulle «mangle» en ressurs, så settes bare prisen opp eller noe annet instroduseres.»

      Husk at det er lavstatusarbeiderne som er motoren i økonomi-bilen, og settes prisen på forbruksvarer for mye opp har de ikke råd til å kjøpe dem. Da varer det ikke lenge før motoren begynner å fuske. De fikk restartet den i 2008 ved å pumpe inn massive mengder gjeld og sette null-rente. Kanskje klarer de det neste gang også, f.eks. ved å fase ut kontanter og sette 5% negativ rente på sparekonti.

      Men det er ikke bare bare å sette opp prisen på forbruksvarer, eller å knipse og så har man et alternativ til f.eks. olje eller den siste delen av det periodiske systemet.

      – Oops! The economy is like a self-driving car: https://ourfiniteworld.com/2017/02/20/oops-the-economy-is-like-a-self-driving-car/

      • Øystein
        26. februar 2017 klokka 00:44

        «Husk at det er lavstatusarbeiderne som er motoren i økonomi-bilen, og settes prisen på forbruksvarer for mye opp har de ikke råd til å kjøpe dem. Da varer det ikke lenge før motoren begynner å fuske.» Enig, det er slik som det er i dag, i den økonomiske delen av globaliseringen. Men det er da det gjerne som noe annet introduseres, som «smart city», grønn økonomi, CO2-skatt, sentralisering, reduksjon i real-lønn, lavere skatt på import eller nye produkter, som folk «må» ha.

        «Kanskje klarer de det neste gang også, f.eks. ved å fase ut kontanter og sette 5% negativ rente på sparekonti.» Ser jeg ikke bort i fra. Men det handler ikke om penger lengre, de 0,01 % har nok, men det handler om kontroll.

        «… så har man et alternativ til f.eks. olje» De later som om olje er en mangelvare, og dermed regulere prisen. Olje er en fornybar ressurs https://youtu.be/ck01KhuQYmE

        Men jeg vil bare påpeke, om noen skulle være i tvil: jeg mener dagens (monetære-)system er selvdestruktivt, og vil til syvende og sist ødelegge hele planeten og menneskeheten. Dette må bekjempes, og i den kampen kan vi ikke regne med politikere, finansfolk, advokater, prester, journalister, vitenskapen eller frimurere, trolig heller ikke politiet eller militæret.

Legg inn en kommentar