Den norske modellen

0
Johan Nygaard

Av Johan Nygaard

Knut Kjeldstali stiller (i Klassaekampen 14. februar) spørsmålet: Står striden virkelig mellom den norske modellen og nyliberalisme? Svaret er ja. Men da må vi utdype og presisere hva den norske modellen innebærer.

Den norske modellen er utviklet med utgangspunkt i kriseforliket under Nygaardsvolds regjering i 1935. Dette var et kompromiss mellom arbeid og kapital som manifesterte seg i Hovedavtalen – og et forlik mellom folkestyret og landbruket med gjeldssanering og samvirkebedriftenes rolle som markedregulator, og som resulterte i den første Jordbruksavtalen i 1950. Dette dobbeltforliket skiller den norske modellen fra den nordiske modellen forøvrig, og dannet grunnlaget for den særegne norske distriktspolitikken. Begge disse forlikene var svar på de nedbrytende virkningene av liberalistisk økonomisk politikk.

Dette klassesamarbeidet opphever ikke klassekamp, men kompenserer for den latente antagonismen mellom arbeid og kapital, og mellom industrikapitalistisk logikk og landbrukets logikk. Trepartsamarbeidet innebærer at folkestyret medvirker i lønnsdannelsen i landbruket i Jordbruksavtalen, og i arbeidslivet forøvrig gjennom skattepolitikken, meglingsinstituttet og lønnsnemd – og til øvrige arbeidsforhold og ansettelsesforhold gjennom lovgivningen. Privat arbeidsformidling var forbudt, og vi fikk  Arbeidsmiljøloven i 1977. I samsvar med den nyliberale ideologien i EØS, forsøkte  Stoltenberg 1 å revidere Arbeidsmiljøloven, men fikk i første omgang bare opphevet dette forbudet. Siden har flere EU-direktiv demoralisert det velorganiserte arbeidslivet som kjennetegner den norske modellen.

I trepartsamarbeidet bidro staten også med en strategisk næringspolitikk innenfor rammen av normal frihandelsutvikling med innslag av situasjonsbestemt, differensiert og gradert importvern. Staten bidro til omstillingsprosesser i industrien med garantiordninger, permisjonsregler og en offentlig strategi for kompetanseutvikling og omskolering. Sammen med utviklingen av generøse universelle velferdsordninger, har dette gjort den norske modellen overlegen når det gjelder å omstille seg og tilpasse seg den teknologiske og økonomiske utviklingen.

Men alt dette strider mot den nyliberale stordrifts- og sentraliseringsideologien i EØS som bygger på illusjonen om en næringsnøytral økonomisk politikk – og hvor idealet er at flest mulig offentlige eiendommer og tjenester skal privatiseres, og at markedsmekanismene mest mulig uhemmet skal bestemme retningen på samfunnsutviklingen.

I dag er EU preget av de nedbrytende virkningene av nyliberal ideologi og frihandelsekstremisme. Dette gir grobunn for høyrepopulstisk reaksjon. Den norske modellen demmet opp for en tilsvarende reaksjon i mellomkrigstiden. I dag betyr forsvar av den norske modellen kamp mot EØS. Det er meningsløst at Norge – med vår finansielle integritet –  oppgir vår politiske suverenitet og ukritisk hermer den mislykkede nyliberale politikken som rettsliggjøres i et EU uten finansiell eller demokratisk integritet.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.