BlackRock og Google kaprer norsk vindkraft – og norske subsidier

Vindkraftparken Tellenes er solgt til et investeringsfond forvaltet av giganten Blackrock, og Google har inngått avtale om å kjøpe hele kraftproduksjonen av anlegget fra slutten av 2017 til 2029.

Dette skriver E24. Det handler om at Lund kommune nå har solgt Tellenes vindpark.

Lokalpolitikere er over seg av begeistring for gigantenes innmarsj i norsk vindkraft. Men norsk vindkraft er 50% statssubsidiert. Altså er det skattebetalerne som skal betale halvparten at BlackRocks og Googles satsing.

– Halvparten av regningen for vindmøllene må vi betale via skatteseddelen, sier professor i energiøkonomi, Torstein Bye til NRK.

– I dag er det sånn at kraftprisen i markedet er 30 øre per kilowattime. Å bygge ut en vindmølle koster 50-60 øre per kilowattime. Halvparten av regningen for en vindmølle må vi altså betale via skatteseddelen, sier Torstein Bye.

Han mener både kommuner og skattebetalere vil tape på vindkraftutbygging.

– Problemet er at det ikke er de som bruker energi som må betale. Det er vi som betaler skatt som må betale, sier han.

I pressemeldinga fra selskapene heter det at:

The deal will provide Google’s European data centers with additional renewable energy. This cross-border arrangement is possible thanks to Europe’s increasingly integrated energy market – and in particular, Scandinavia’s Nord Pool market – which allows Google to buy renewable energy with Guarantee of Origin certification in Norway, and consume an equivalent amount of power elsewhere in Europe.

Så norske skattebetalere skal sørge for å grønnvaske Google på det europeiske markedet med en energi Norge ikke trenger. Gjennom såkalte grønne sertifikater gir staten tilskudd til utbygging av vindkraftverk. SSB mener at dette vil koste samfunnet mellom 15 og 20 milliarder kroner.

Bak dette står verdens største kapitalforvalter, selskapet BlackRock, som forvalter en kapital som er større enn alle lands BNP med unntak av USA og Kina. Det er svært tette forbindelser mellom det norske Oljefondet og BlackRock, siden Oljefondet er nest største eier i BlackRock. Og dette gir jo finansgigantene fripass i Norge, uansett hva prisen blir for norske skattebetalere. Toppsjefen i selskapet, Larry Fink, håper på å ta kontrollen over finansdepartementet i USA hvis finanskapitalen får sin kandidat, Hillary Clinton, valgt til president.

  29 kommentarer til “BlackRock og Google kaprer norsk vindkraft – og norske subsidier

  1. 1. juli 2016 klokka 11:26

    De «grønne» sertifikatene bidrar til en samlet høyere strømpris for forbrukerne siden fastprisen øker markert. Vinterstid bidrar dette til økt vedfyring da ved fremstår som langt billigere fyrings alternativ enn strøm. Så befolkningen i byene våre betaler to ganger for dagens klima-politikk, høyre fastpris grunnet sertifikatene samt økte helseplager gjennom innånding av sterkt forurenset luft. Alt snakket om at den dårlige luften skyldes dieselbilene er bare en avledningsmanøver for å ta vekk oppmerksomheten fra en strøm og kraftpolitikk som har nådd veis ende!
    Det tragiske er at vår dårlig politikk åpner muligheten for økonomisk gevinst for utlendinger uten at de faktisk bidrar til å bedre våre egne livsvilkår!

  2. 1. juli 2016 klokka 14:44

    Professor Torstein Bye som det henvises til farer med feilinformasjon når han påstår at halve investeringen betales av norske skattebetalere. Slik er det ikke. Utbygging av vindkraft er IKKE STATSSUBSIDIERT. Skattebetalerne plukker derfor ikke opp noen regninger. Det han antagelig henviser til er at all ny fornybar kraft i Norge får et tilskudd pr produsert kwh i form av elsertifikater, en variabel markedsbasert betaling som ligger på rundt 20 øre pr kwh. Med en kraftpris på 30 øre, elsertifikatpris på 20 og opprinnelsesgarantisertifikat på kanskje 2-4 øre gir dette parken en inntekt på litt i overkant av 50 øre pr produsert kwh. Elsertifikatordningen Stortinget etablerte sammen med Sverige har som formål å få bygget ny fornybar energi, og instrumentet som ble valgt skulle være markedsbasert, dvs ikke byråkratstyrt med subsidier. Før 2012 var vindkraft statssubsidiert, dvs utbygging men ikke drift. Myten om den subsidierte kraften er tung å knekke, og det blir ikke bedre når professorer fortsetter å bruke feilinformasjon.

    Videre påståes det av samme professor at kostprisen på vindkraft ligger på 50-60 øre. Også dette er feil. Kostnadene med å bygge og drifte vindkraft er på vei ned så et mer riktig anslag for feks parken på Tellnes er 35-40 øre.

    Vindkraftinvesteringer er langsiktige investeringer i den forstand at det gjerne er pensjonspenger og andre lange penger som brukes som basis for finansiering av utbygging. I et land med lave kraftpriser er det uhyre utfordrende å få realisert noe som helst ny kraftproduksjon. Når politikere går inn og etablerer instrumenter for å få til noe markedet ikke greier av seg selv, da skyldes det først og fremst forventningen om at fossil energi og atomenergi ønskes utfaset, og at Norge etterhvert skal kunne leve av å selge fornybar energi og produkter produsert fornybart i et langsiktig perspektiv.

    For overtallige arbeidere på gruvebedriften Titania kom nyheten om utbygging på Tellnes (dvs i området dagbruddet ligger) som en særdeles kjærkommen nyhet. Det er gjort avtaler med entreprenøren som skal bygge ut parken, Stangeland Maskin, om at overtallige arbeidere fra Titania skal ansettes til å bygge veier og øvrig infrastruktur som er nødvendig for å kunne plassere ut møllene. Utbyggingen gir ca 100 arbeidsplasser. I driftsfasen vil det bli 6-10 permanente arbeidsplasser, og omtrent samme antall regner man med vil bli sysselsatt som følge av den aktivitet vindkraftparken representerer. For en kommune med 2700 innbyggere er dette viktig, og for Norge som energinasjon er den ekstra fornybar kraft vi nå får et velkomment tilskudd til forsyningssikkerhet og fremtidig næringsutvikling. Rogaland Fylke har feks besluttet å investere i et nytt bygg for Dalane Videregående skole i Egersund (30 km fra kommunesentrum i Sokndal) med utdannings- og treningsfasiliteter for vindkraftarbeidere. Det blir HMS treningstårn og gjort forberedelser på offshore vind i Dalane regionen. For noen uker siden ble det besluttet å bygge enda en park i Dalane – Egersund og det kommer en til i Bjerkreim – dvs tre nye vindparker i Dalane. Det kommer nye utvekslingskabler til kontinentet og England og Lyse bygger en ny kraftlinje fra nord i retning Egersund. Fornybar energi er et kjærkomment tilskudd til næringsutvikling i Rogaland – et fylke som er sterkt rammet av arbeidsledighet, og vindkraft passer som hånd i hanske sammen med magasinkraften vi har i fjellene. Både sol og vind gjør at den praktiske og økonomiske verdien av vannkraften øker. Det betyr mye for Lyse som eies av 16 kommuner og Fylkeskommunen, og det betyr mye for Rogaland og for Norge.

    • 1. juli 2016 klokka 18:31

      Dette er ikke annet en et «silent coup» hvor private investeringsbanker flytter investeringene over til fornybart, i mangel av tilgang på profitabel olje. En bank kan gjerne finansiere prosjekter, men hvis du har lest avtalen så har Google inngått en avtale om å kjøpe hele kraftproduksjonen av anlegget fra slutten av 2017 til 2029. Jeg ser du henger deg opp i «økonomi» men det faller deg ikke inn at Google videreselger strømmen ut til markedet til den prisen de selv bestemmer? Skal du få et bedre perspektiv på dette kan du se til kraftselskapet Danske Dong som ble solgt til Goldman Sachs og hvor profitten havner. Financial time skriver: «Goldman is buying the Dong stake through its private equity and infrastructure arm, which invests third-party funds. But its decision to use a Luxembourg-based affiliate owned by shareholders in the Cayman Islands and Delaware to manage the investment has generated significant criticism in Denmark.» Selskapet skal nå på børs og da er det jo bare å få eierskapet over på riktige hender gjennom forkjøpsretten som allerede er etablert. https://next.ft.com/content/92816e68-8a6e-11e3-9c29-00144feab7de

      Statskraft stanset «overraskende» planene om Fosen Vindkraft etter å ha brukt nesten 300 mill på papirabeidet. Helomvending kom når Storbanken Credit Suisse «plutselig» kom på banen med bud på statskrafts prosjekt og konsesjoner. Denne banken har stort sett de samme eierne som eier Google, BlackRock, Goldman Sachs og Lockheed Martin – bare for å nevne deres «grønne» forbrukspolitikk…
      – Norges Bank Investment er største aksjonær i Credit Suisse med sine 4.39% og tjener da penger i annenhåndsmarkedet på renteintekter fra en bank vi selv har investert i. Vi er med andre ord den største globalisten som ikke bruker pengene våre i det landet vi kjøper opp, og forvaltningen vår er horribel. Det er ingen hemmelighet at den norske innovative tankegang må godkjennes av Wallstreet. Det er derfor vi er i ferd med å bli så inkompetent at vi må leie tekstforfatter til å skrive taler slik at ingen forstår hvor dum ledelsen er.

      Det er helt klart at det er viktig å kunne ha en funksjon i sin egen bygd, men dette kunne vi utmerket ha klart selv hvis vi ikke sølte bort 1 mrd. pr år på pr-konsulenter for å hjelpe visse amøber med å holde på den folkevalgte makta. Når husholdningene betaler den grønne strømmen «neste» gang kommer ikke Larry Fink og Co på kafeèn for å spise vafler i bygda. Disse gutta sitter i Yacten og plasker i bassenget i Monaco med sin sjampis – som du har betalt for. Er det økonomi? Mæland ønsker forøvrig å opprettholde tilskuddet til vindparken selv om det ble solgt til det globale finansmarkedet.

      Sitat Adressa: «I en viktig omstillingstid gir TrønderEnergi og våre partnere verdiskaping og arbeidsplasser til hele Trøndelag, sier Ståle Gjersvold, konsernsjef i TrønderEnergi.»

      Hørt`n før?

      • 2. juli 2016 klokka 01:12

        Du tar feil når du hevder at Google videreselger strømmen. Det har de ikke anledning til. Strømsalg er konsesjonsbelagt. Google har ikke kjøpt strømmen, men opprinnelsesgarantien. Enhver produsent av fornybar strøm har en rett til å selge «miljøverdien» som sporbar strøm iht det europeiske system for opprinnelsesgarantier som er implementert i Norge og som har sin basis i fornybardirektivet og elmarkedsdirektivet. Det Google har gjort er ikke å kjøpe strømmen. Kraftmarkedet er liberalisert, og denne liberaliseringen gjør at opprinnelsen og strømmen er to ulike verdier. Det google gjør er å sørge for å kjøpe garanti for at en gitt strømmengde de kjøper et eller annet sted de måtte ha et datalager i Europa eller Norge blir produsert fornybart et eller annet sted. Grunnen til at systemet er etablert er å skille mellom produksjon og forbruk, og via en europeisk database sikre forbrukernes rett til å velge fornybart fremfor fossil kraft eller atomkraft. Denne verdien selges i et marked, og det er denne markedsmekanismen som gjør at Google kan utløse ny kraftproduksjon i området rundt Titanias gruve i Sokndal. Dermed kom de siste ørene i regnestykket til de som har utviklet prosjektet på plass. Alle aksjene i vindparken er kjøpt av et enormt stort fond som såvidt jeg husker forvalter mellom 30 og 40 000 milliarder norske kroner. Oljefondet er nest største eier iflg Steigan, og han pleier å holde rede på denslags. Det som er synd er at Siv Jensen hindret at oljefondet fikk anledning til å gjøre langsiktige fornybar energi investeringer i Norge. Oljefondet kom derfor inn bakdøra, og inntektene fra parken må dermed deles med alle andre aksjonærer i Blackrock. Synd at vi ikke kan bruke norske pensjonspenger (oljefondet) til å investere i å gjøre verden renere og bedre i eget land, og at de som kjemper for å få produsert mer fornybar energi må til utlandet for å få finasiert prosjektene sine.

        • 2. juli 2016 klokka 03:28

          Jeg ser du refererer til «Oljefondet er nest største eier iflg Steigan». Det sa litt om din oppfatning av artikkelen. Kanskje lese min en gang til som kjenner denne bermen ut og inn?

        • 2. juli 2016 klokka 03:42

          Glemte å tilføye at her jeg vokste opp så hadde Aluverket en innkjøpspris på vassfallet langt under markedspris for å sikre drifta. Her ble det kjørt rullende permiteringer og produksjonen ble satt i lavkostland med begrunnelse om lav etterspørsel. Strømmen ble videresolgt av verket med profitt. Videre sitter man fortsatt og etterforsker obstruksjon i markedet der storbanken hadde hamstret og stengt logistikken for å presse prisen opp. http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-03-26/goldman-jpmorgan-glencore-must-faced-revised-antitrust-claims
          Skal du la deg bondefange av pjattet du leser får jeg håpe du sitter godt i det. For de som ikke sitter der er dette uspiselig.

    • jostein Bjoerkmo2
      1. juli 2016 klokka 19:02

      Men alt dette er da bare PK udokumentert pjatt fra deg. Plutselig er det blitt 35-40 øre og ingen skal betale. Si meg: Tror du selv på det du skriver. Et annet aspekt ved denne totalt ulønnsomme vindkraftutbyggingen er rasiering av natur.

      • 2. juli 2016 klokka 01:21

        Hva som er pjatt får hver og en vurdere, men det er nå et faktum at ordningen med subsidiert utbygging av vindkraft ble erstattet av et markedsbasert instrument der ikke staten men strøm-forbrukerne betaler. instrumentet er en ordning vi har sammen med Sverige og er forankret med politiske vedtak i de to lands nasjonale parlamenter. Jeg trenger ikke å dokumentere virkeligjheten Jostein. Når det gjelder kostnader ved utbygging av vindkraft er det ikke skjedd noe plutselig. Professor Bye er riktignok professor i energiøkonomi, men spesielt godt oppdatert er han dessverre ikke. Kostnader ved utbygging av både vindkraft og solkraft har gått jevnt nedover etterhvert som man har fått mer erfaring og produksjonsvolumene har gått opp. Her skjer akkurat det samme som har skjedd med mobiltelefoner, flatskjermer og all ny teknologi – kostnadene går nedover. Tallet jeg refererer til er relle tall knyttet til den aktuelle utbygging på Tellnes i Rogaland. Din påstand om at denne vindkraftutbyggingen er ulønnsom er feil. Investeringsbeslutningen kom på plass da Google sikret økonomien i prosjektet ved å kjøpe opprinnelsesgaranti for de neste 12 årene. Påstanden om statssubsidiert ulønnsom vindkraft er det reneste vås, og det hjelper ikke om det er en utdatert professor som sier det.

        • 2. juli 2016 klokka 03:07

          «Markedsbasert instrument – påstanden om statssubsidiert ulønnsom vindkraft er det reneste vås,(videre)
          utdatert professor». Det er en missing link her. «Berikelseskunst» er aristoteles beskrivelse av av «krematistikk,» som er det samme som du kaller økonomi. Definisjon av dette kan du lese deg opp på, men her tar jeg den letteste delen av det du muligens vil konsumere utifra din konsumprisindeks: Det grunnleggende skillet mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk er berikelseskunsten. Begrepet «økologisk» refererer til det som er «miljøvennlig» eller «bærekraftig». Berikelseskunsten er den som lever av renter og videresalg og ikke produserer noenting. Hva er det du forfekter egentlig?

          • AF
            2. juli 2016 klokka 19:11

            Jeg leser til øyet blir stort og vått. Leve av videresalg og ikke produsere noe selv, det vil jeg også. Det måtte f.eks. kunne gå an å selge norsk vind til Google, det er jo den nødvendige komponenten i maskineriet de nå forsyner seg gratis av. iBlow®, skal produktet hete. Planlegger også å selge vind i små kvanta til personlig bruk; MyBreath®. Tror det kan bli en suksess.

          • 2. juli 2016 klokka 20:01

            @AF: Når disse viftene er nedbetalt må man jo finne på noe nytt? Ei dør og noen vinduer kan jo ettermonteres? Ser for meg at Eiendomsmegler 1, DNB osv får solgt de en ti tyve ganger til i løpet av noen få generasjoner – og FORVENTET prisvekst på møllemarkedet vil nok være melodien i deres aviser. Kanskje får vi rimeligere nettleie vi som bor der? Eller tror du det blir vanskelig å få kjøpt de tilbake? Blir det inflasjon på luft hvis man går for fornybart? 😀 Det eneste positive i det her er jo at thu`s greedy locust on Wallstreet lar krigsmaskiner og mennesker i fred, hvis de slipper å måtte rundstjele andre nasjoners forekomster for å profittere på etterspørsel av olje, om verden går på luft og litt kjærlighet.

          • AF
            2. juli 2016 klokka 22:32

            JAP, her er jo et oppkomme av forretningskonsepter! Luft er nå en ting, men kjærlighet, for pokker! Det må det da vel også kunne gå an å … oops, vent nå litt. Nei glem det, den idéen er jo tatt for lenge siden. Det er jo det politikerne våre lever av å selge allerede, det. Verdens eldste yrke, sies det. Nest etter elektriker, sier andre, og et par av dem får vel også kanskje et levebrød ut av dette. Og blir det ikke noe butikk for oss av dette her, sender vi Donkey Shot og Sancho Panzer på de jævla møllene, de har jo sånt å gjøre. Makan.

        • jostein Bjoerkmo2
          2. juli 2016 klokka 12:24

          Det verste med denne grønne sertifikat avtalen som ble inngått er at det ble sett bort ifra at Sverige har dobbelt så mange innbyggere som vi. Hvis vi skal sammenligne utviklingen av fornybar enegi med andre land igjen vil jeg henvise til en artikkel Steigan skrev for rundt et år siden der han viste til Tysklands fossil andel Jeg tror den gikk frem de siste år fra 78 til 85 % hvis jeg ikke husker feil. Skal se om jeg finner artikkelen.
          Norge trenger ikke mer kraft nå så lenge vi ikke har noe innovativt å bruke den på. De frekke lobbyistene i Brussel forsøker likevel å selge mer av vår felles arv til Europa. De som ivrer mest for dette burde selv betale kablene.

          http://www.dagogtid.no/grone-sertifikat-eit-dyrt-bedrag/

    • AnneBrit
      1. juli 2016 klokka 19:20

      Lange penger og pensjonspenger – må ikke forveksles med sånne penger du kjøper politikere med. Jeg håper virkelig at pensjonistene får igjen pengene sine, men det spørs om de duger til å betale strømmen.

      At det er noen trøst for de som må leve under vindmøllene, har jeg ingen tru på.

      En håndfull arbeidsplasser (skatteinntekter) og et bygg med utdanningsfasisliteter for disse. Men den verste nytalen er å kalle dette for «parker».

      • 2. juli 2016 klokka 01:40

        Det bor ingen mennesker under disse møllene AnneBrit. Området er idag sterkt påvirket av industriell virksomhet fra gruvebedriften Titania AS som har et gigantisk dagbrudd der de tar ut illmenittmalm som råstoff for titanpigment. For å komme ned til malmen brytes årlig flere millioner tonn gråberg som tippes rundt omkring i naturen i tilgrensende dalfører. I tillegg til dette er det et stort landdeponi for finknust stein og forøvrig vegetasjonsfattig lynghei. Hvis man er bekymret over rasering av natur er det nok ikke vindmøllene som står for den, men av og til må man faktisk både kakke hull i fjell for å drive gruvedrift, bygge et vannkraftverk eller en vindpark for å kunne arbeide å leve på en enklere måte enn folk gjorde før den industrielle revolusjon. Området er av nevnte grunner derfor spesielt godt egnet og noen spesielle verneinteresser eksisterer ikke. Det er et hekkende par med Kongeørn og Hubro i tilgrensende område, og antas at 10% av de to nevnte Kongeørnenes jaktområdet blir påvirket av utbyggingen. I den grad man skal bygge parker med vindmøller er dette en av de absolutt beste lokasjoner vi har i Norge, både fordi det ikke kolliderer med noe friluftsliv, boliger eller andre viktige samfunnshensyn. Det skal bygges noen veier i området og utplasseres vindturbiner i fjellene rundt – lokasjoner som vi vet vil gi høy produksjon av kraft, og som i svært liten grad forstyrrer dyreliv, fugleliv osv. Titania hadde ca 300 arbeidsplasser og nedbemanner nå med nær 100 årsverk. Det er ikke uvesentlig for disse menneskene at de har en ny jobb å gå til i et fylke som er hardt rammet av arbeidsledighet pga lavere oljepris. Det er heller ikke uvesentlig at det i Rogaland nå er under utvikling ytterligere to vindparker i Dalane regionen, og at hele kraftnettet i området oppgraderes samtidig. Utvekslingskabler til England og Europa kommer i samme område og summen av dette er at Rogaland og Norge er i ferd med å utvikle ny industri for utslippsfri strøm. At det skjer i et land som er best i verden til å ta i bruk ny teknologi (eksempelvis elektriske biler, elektriske ferjer osv) burde de fleste med litt elementær miljøbevissthet erkjenne er både positivt og gledelig.

      • 2. juli 2016 klokka 12:17

        Jaja, kjente lusa på gangen… Her siver bakenforliggende fram. «Subsidiert» grønn kraft mixes for videresalg ut av landet.
        http://e24.no/energi/alphabet-google/solgr-nder-om-google-avtalen-en-tapt-mulighet-for-norge/23727336

    • 2. juli 2016 klokka 14:08

      Fornybar energi er skadelig så lenge den inngår i den kapitalistiske vekstfilosofien. Derfor må vi først bli kvitt den globale kapitalismen før vi satser på fornybare energikilder, ellers blir den kun benyttet til å sage av den greina vi sitter på i et raskere tempo.

      «Vindmøller eller solkraftverk vil ikke brukes til så-og-så mange «husstander», men inngå i globale kraftmarkeder med formål å oppnå kapitalvekst gjennom økt omsetning. Science-fictionløsninger kan kanskje finnes, kunstig fotosyntese, matkilder som kan dyrkes, men dette må skje innenfor hva som er mulig, og uten å knekke livsgrunnlaget. Alt en kunne ønske seg er dessverre ikke mulig. “Grønn vekst” er en paradoksal kortslutning.» – Terje Bongard

      http://permaliv.blogspot.no/2016/03/oppsummering-av-terje-bongards-foredrag.html#more

      • AF
        3. juli 2016 klokka 00:44

        Det går mer og mer opp for meg at stor materiell velstand gjør mennesker fullstendig inkompetente til å ta ansvar for noe som helst, og til å forstå sitt eget liv i en ressurs- og miljøkontekst. På en skala over endringsvilje er nesten alle nordmenn verdikonservative og temmelig reaksjonære i dag, helt uavhengig av ideologi og evt. partipolitisk tilhørighet. De tingene Bongard snakker om er jo ikke akkurat vanskelig å forstå, men det er heller ikke vanskelig å forstå at det som skal til vil medføre større endringer i levemåte enn de fleste tør å tenke på. Folk har så altfor mye å tape på å virkelig gå inn for en nedbygging av mye av det de tenker på som, i Norge, nærmest naturlovsmessige systemer som opprettholder denne velstandsfølelsen. Det er en del unge, idealistiske naturvernere som har drømmer om et annet slags liv, og enkelte med mye livserfaring (gæmliser) som har den samme viljen til forbruksreduksjon og andre ukomfortable konsekvenser, men de fleste midt i mellom klarer ikke engang å forestille seg en verden uten villaen, hytta, bilene, båten, importmaten, champagnen, engangsemballasjen, et par 50″ TV’er, banken, gjelda si og hele pakka. Og alle snakker om endring og bærekraft, men det skal ikke koste dem personlig noe som helst. Selv tror jeg jo at mange hadde blitt adskillig oftere litt lykkelige og glade uten alt drasset, men de eneste jeg vet som har innsett det «med magen» er folk som allerede har tapt eller surret vekk alt, og ikke har så standhaftige kremmergener at de bare må starte på samme runddansen igjen. Det er jo noen av dem også. Men det mange drømmer om med litt fartstid på utsiden av pene menneskers boble er nettopp et liv som faktisk er mer i tråd med den ressursmengden vi har til rådighet. Synd hvis man må helt i grøfta for å koble fra, men «fra rennestenen ser man stjernene klarest», er det jo noe som heter. Og det må nok bli verre før det kan bli bedre.

        • Øyvind Holmstad
          3. juli 2016 klokka 13:53

          Se kommentar nedenfor.

  3. jostein Bjoerkmo2
    2. juli 2016 klokka 12:40

    Vi vet allerede at kraftkabler til utlandet vil fordyre strømmen der de er. Det kan komme av flere ting. Et lite utbygd nett for dette er en av dem.

    http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2014/10/Kraftkabler-til-Europa-kan-gi-hoeyere-stroempris

    http://www.dn.no/nyheter/energi/2014/10/21/2202/Kraft/vil-vedde-n-milliard-om-strmprisene

    • AF
      3. juli 2016 klokka 00:13

      Det veddemålet hadde Spetalen vunnet, og de vet de så inderlig godt.

      • 3. juli 2016 klokka 00:25

        Han må ikke vedde for møe 😛 De skal jo hente inn tapene sine 😀

        • AF
          3. juli 2016 klokka 00:45

          Shit, ja, f**n meg godt de avslo! 😀

  4. Øyvind Holmstad
    3. juli 2016 klokka 13:51

    Jeg så noen huleboere i sandsteinsfjellet etter Rio Darro ovenfor Sacromomnte, med maisåker og grønnsakshage utenfor. Den ene var kanskje en nordmann som var dritt lei statusjaget her hjemme, med lyse krøller nedover skuldrene der han gjorde yogaøvelser i morgenlyset. Man kan vel si at de har gravd seg ned i tide.

    Arbeider med en liten fotoreportasje fra Granada, det går sakte, men kanskje tar noen den inn etter hvert? Uansett var lille Rio Darro en STOR opplevelse!

    • Øyvind Holmstad
      3. juli 2016 klokka 13:52

      Ps! Denne kommentaren var ment for AF, men den havnet på feil plass.

Legg inn en kommentar