70 år etter Nakba: Flyktningers rett til å komme hjem igjen.

«The United Nations General Assembly adopts resolution 194 (III), resolving that “refugees wishing to return to their homes and live at peace with their neighbours should be permitted to do so at the earliest practicable date, and that compensation should be paid for the property of those choosing not to return and for loss of or damage to property which, under principles of international law or equity, should be made good by the Governments or authorities responsible.”

Alle som har måttet rømme fra sitt hjem og land har i følge FNs resolusjon 194 rett til å vende hjem igjen, eller, om de ikke vil komme tilbake, få erstatning for tap eller skade på eiendom.

Denne retten nektes palestinere. I dag startet
«The Great March-to-Return Initiative», som beskrives slik:

«Dette er en sit-in-aksjon ment å vokse til en fredelig marsj av palestinske flyktninger det som var deres landområder frem til 1948. Dette er en del av deres kamp mot Israels okkupasjons- og apartheidregime. Ideen ble initiert av en gruppe palestinske aktivister på Gazastripen, og deres kall for denne marsjen har allerede fått stor oppmerksomhet og støtte fra offentligheten, ikke bare i Gaza, men også fra naboland med høy konsentrasjon av  palestinske flyktninger , så vel som andre steder.

Tanken  er at folkemengdene av  palestinske flyktninger møtes på det nærmeste mulige punktet til deres landsbyer og hjem fra hvilke de ble tvangsflyttet i 1948, og kreve implementeringen av FNs resolusjon 194, som sikrer retur av palestinske flyktninger «på den tidligste mulige dato. »
Mer på Al Jazeera.

 

Deltagerne skal sette opp telt og oppholde seg i områdene i 46 dager, frem til 15.mai. Den dagen er 70 år siden «Nakba» – «katastrofen, dagen da hundretusenvis av palestinere måtte forlate sine hjem og hundrevis ble myrdet.
Siden har de blitt nektet å komme tilbake, noe som er stikk i strid, ikke bare med internasjonale resolusjoner, men med helt vanlig moral.
Det må være en tøff opplevelse å se okkupantene juble, feire og feste den dagen som for palestinere er så grusom. 15.mai feirer nemlig okkupantene opprettelsen av det de kaller «Israel».
Det anslås at fem millioner palestinere lever som flyktninger. Det finnes ingen lovlig hjemmel for å nekte dem å komme hjem. Likevel står «Verdenssamfunnet» og toer sine hender, ser en annen vei. Det samme «Verdenssamfunnet» som løper løpsk i flokk ved andre, i forhold, uvesentligheter, om de skulle trenge et påskudd for å starte en krig.

Tøff start allerede første dagen av The Great March-to-Return Initiative
Det ser dessverre ut som det som er planlagt som en fredelig markering, blir siste hvilested for mange palestinere. I følge Haaretz er allerede  15 palestinere drept, og 27 såret på en parallell  markering på Vestbredden.
The Guardian oppgir at  17.000 kvinner, menn og barn deltar i markeringen.
Okkupasjonsmakten har møtt demonstrantene på alt annet enn fredelig vis, i følge øyevitner, med droner som slapp ut tåregass og skarp ammunisjon.

Seven Palestinian civilians were shot and killed and more than 550 other were seriously injured today by the Israeli…

Geplaatst door Hamde Abu Rahma op vrijdag 30 maart 2018

‘Vi vil vende tilbake til våre land uten blodsutgytelse eller bomber’

Det er temmelig forutsigbart at visse medier fremstiller okkupantenes snikskyttere som skyter på sivile palestinere som «sammenstøt».

Okkupasjonen av Palestina skjedde på et tidspunkt da de øvrige landene som var kolonisert av europeere hadde begynt å forberede sin frigjøring fra okkupantene. Få vil argumentere for at det var feil av Algerie å kreve sin uavhengighet, selv om franskmennene hadde okkupert landet i 150 år.
Palestina er også okkupert av europeere. I de mosaiske samfunnene i Nord- Afrika og arabiske land var interessen for dette prosjektet temmelig laber, til tross for at det ble sendt ut rekrutteringsagenter for å få folk til å flytte til landet i Midt-Østen.
Det er fair å kalle dette et europeisk kolonialistisk prosjekt. Dette bekreftes også ved at okkupantene deltar i diverse europeiske konkurranser, men palestinerne på ingen måte er invitert til disse. Det er altså ikke geografi som avgjør om en inviteres eller ikke, kan det være etnisitet?
Det er vanlig at publikum vifter med flagg under Melodi Grand Prix, eller European Song Contest. Da en representant fra det okkuperte Palestina deltok i Melodi Grand Prix ble et medlem av publikum, med gyldig billett, nektet adgang, innkalt til et slags avhør og ble forsøkt nektet å vifte med det palestinske flagget. til slutt måtte arrangørene slippe vedkommende inn, men året etter var det på plass et forbud mot det palestinske flagget.

 

En skal altså late som om landet ikke eksisterer. Okkupantenes strategi er å  holde den ikke-jødiske befolkningen på et minimum og er villig til å gjøre «det som må til, selv om det skulle gå på bekostning av menneskerettigheter«.

«Israel må ha en jødisk majoritet selv på bekostning av menneskerettigheter.» Minister Ayelet Shaked

Men Palestina eksisterer, selv om det foreløpig er okkupert.
Men okkupantene ser ut til å gjøre det meste for å gjøre livet uutholdelig.

Volden, ydmykelsene og metodene for å skremme og skremme vekk palestinere er godt dokumentert. Spørsmålet er  – «Hvor lenge kan dette fortsette?» Unge mennesker i de mosaiske miljøene i USA og andre land lar seg ikke friste av å bo et slikt sted og prosjekt «Israel» som sådan.

Unge jøder som en gang så på «Israel» som sin «fødselsrett, forkaster nå staten og finner sine samfunn andre steder. Her ungdommer i London Foto: Michael Segalov

Pentagon tungt inne med forskning på kjemiske våpen i Porton Down.

Hendelsen i Salisbury avdekker et 70 millioner dollars Pentagonprogram i Porton Down.

Skilt som forbyr adgang til Porton Down Defence Science and Technology Laboratory, nær Salisbury, Storbritannia, 19. mars 2018. © Peter Nicholls / Reuters

Dilyana Gaytandzhieva er en bulgarsk undersøkende journalist og Midtøsten-korrespondent. I løpet av de siste to årene har hun utgitt en rekke avslørende rapporter om våpensmugling. For to måneder siden publiserte South Front hennes etterforskning av Pentagons biologiske laboratorier i 25 land over hele verden. Hennes siste rapport gir en oversikt over eksperimenter finansiert av Pentagon i det hemmeligholdte britiske militærlaboratoriet Porton Down i nærheten av Salisbury, hvor en russisk eks-spion og datteren hans angivelig ble forgiftet med en nervegift.

Av Dilyana Gaytandzhieva Twitter/@dgaytandzhieva
Oversatt av Kari Angelique Jaquesson

Pentagon har brukt minst $ 70 millioner på militære eksperimenter som involverer tester med dødelige virus og kjemiske agenser i Porton Down, det britiske militærlaboratoriet i nærheten av byen Salisbury. De hemmelighetsfulle biologiske og kjemiske forskningsfasilitetene ligger bare 13 km fra stedet der den tidligere russiske spion Sergei Skripal og hans datter Yulia ble funnet forkomne på en benk den 4.mars i år, angivelig etter å ha blitt forgiftet med nervegiften Novichok.

Porton Down Lab ligger bare 13 km fra stedet der Sergei Skripal og datteren hans ble funnet og hvor de ble sendt til sykehus.

Informasjon innhentet fra US federal contracts registry, det amerikanske register for offentlige kontrakter, viser at Pentagons Defense Threat Reduction Agency (DTRA) har finansiert en rekke militære prosjekter som er utført på UK Defence Science and Technology Laboratory (DSTL), det britiske forsvarsvitenskaps- og teknologilaboratoriet (DSTL), eller Porton Down, i løpet av det siste tiåret. Blant dem: Eksperimentell luftveisinfeksjon av ikke-menneskelige primater (marmosetter) med Anthrax, Ebola-virus, Marburg-virus, Venezuelan equine Encephalitis virus, Western Equine Encephalitis Virus og Eastern Equine Encephalitis Virus.

The US Defense Threat Reduction Agency (DTRA) har også finansiert eksperimenter på dyr som ble utsatt for kjemiske midler som sennepsgass og fosgen. Fosgen ble brukt som et kjemisk våpen under første verdenskrig og stod for omlag 85% av de 100.000 dødsfallene som ble forårsaket av kjemiske våpen.

DTRA har også gjennom en kontrakt for samarbeid og utveksling av vitenskapelige og tekniske ressurser inngått i 2011 med det britiske forsvarsdepartementet fått full tilgang til DSTLs vitenskapelige og tekniske kompetanse, og deres testdata.

Minst 122 000 dyr har blitt brukt til militære kjemiske og biologiske eksperimenter ved Porton Down

Dyreforsøk er klassifisert som konfidensielle i Storbritannia. I henhold til §24 av the Animals (Scientific Procedures) Act av 1986, er det å avsløre visse opplysninger om dyreforsøk en kriminell handling i Storbritannia.

Data innhentet fra Freedom of Information Act gir imidlertid et inntrykk av dimensjonene av militære kjemiske og biologiske eksperimenter utført på Porton Down. Totalt 122.050 dyr har blitt utsatt for dødelige patogener, kjemikalier og uhelbredelige sykdommer det siste tiåret (2005-2016).

Aper har tidligere blitt brukt i testing av stoffer til bruk i krig på Porton Down.

Mange typer dyr har blitt brukt, deriblant mus, marsvin, rotter, griser, ildere, sauer og ikke-menneskelige primater. Noen av de dødelige forsøkene har blitt sponset av Pentagon gjennom kontrakter mellom DSTL og DTRA. Forskere ved Porton Down har smittet eller forgiftet dyr for å måle hvor lang tid det tar før de dør og hvor stor en dose må være for å være dødelig. I praksis, forskning på mulig bruk av viruser / kjemiske gasser som våpen.

Marmosetaper er eksperimentelt infisert med Ebola, Anthrax (miltbrann), Marburg Virus og andre dødelige patogener ved Porton Down. Forskere måler tid til død og dødelig dose av eksponering for de biologiske stoffene. Fotokreditt: Vic Pigula

 Ebola som biologisk våpen.

I et Pentagonfinansiert prosjekt ved Porton Down, ble 12 Marmosetaper infisert med Ebolaviruset via spraybokser: Experimental respiratory infection of marmosets with Ebola virus Kikwit  (Zairestammen av Ebolaviruset som drepte mer enn 245 mennesker i Zaire, nå demokratiske republikken Kongo, i 1995). Prosjektet var en del av et DTRA-program på 6,3 millioner dollar på Porton Down fra 2012 til 2016: Development of common marmoset models for category A/B pathogens and product evaluation in marmosets.

Kilde: Experimental Respiratory Infection of Marmosets (Callithrix jacchus) With Ebola Virus Kikwit, The Journal of Infectious Diseases, Volume 212, 1 October 2015

Eksperimentets oppgitte mål var å måle den dødelige dosen av eksponering og tid til død, noe som betyr at Ebola-viruset Kikwit ble undersøkt for dets potensiale som en biologisk våpen. Alle infiserte marmosetaber døde etter 6 til 10 dager etter eksponering av Ebola-viruset.

Pentagon finansierte også studier på det dødelige Marburgviruset: et prosjekt på 2,6 millioner dollarExperimental respiratory Marburg virus haemorrhagic fever infection in the common marmoset, , og et annet prosjekt til 1,4 millioner dollar – modellutvikling for Marburgviruset, som ble gjennomført i Porton Down i 2017. Dette viruset forårsaker viral hemorrhagic fever og er oppført som Category A Bioterrorism Agent – et middel for biologisk terror, kategori A
Alle infiserte aper døde etter 8 til 10 dager. Målet med studiene var å undersøke dose og tid til døden for dyr utsatt for luftbåren (sprayet) Marburgvirus.

Kilde: Experimental respiratory Marburg virus haemorrhagic fever infection in the common marmoset (Callithrix jacchus), International Journal of Experimental Pathology

Under et annet prosjekt, med 4,8 millioner dollar i budsjett finansiert av DTRA, testet Porton Down-forskerne sammen med Pentagon-entreprenøren Mapp Biopharmaceutical, sårbarhet og dødelighet av Western Equine Encephalitis-viruset hos mus når de ble smittet via spray. Susceptibility and lethality of Western Equine Encephalitis Virus .
Mapp Biopharmaceutical er et amerikansk farmasøytisk selskap som har utviklet en Ebolavaksine fra tobakksplanten. Ifølge studien er spraying den sannsynlige eksponeringsveien for Western Equine Encephalitisviruset i et situasjon med biologisk krigføring.

12 marmosetaper ble infisert med miltbrann (anthrax) ved Porton Down under et eksperiment finansiert av US Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA). Studien, Experimental respiratory anthrax infection in the common marmoset (Callithrix jacchus), skulle bestemme dødelig dose nødvendig for å drepe 50% av dyrene eller den såkalte LD50-indikatoren. Verdien av LD50 for et stoff er dosen som kreves for å drepe halvparten av testet befolkning etter en spesifisert testvarighet. Seks av apene døde av miltbrann fra 40 til 140 timer.

Kilde: Experimental respiratory anthrax infection in the common marmoset (Callithrix jacchus), US National Library of medicine

Testing av kjemiske midler

Britiske militære forskere ble finansiert av DTRA for å utføre testing systemer av kjemiske midler: Chemical Agent system testing, som en del av et 39,7 millioners Pentagon-program (2012-2017) på Porton Down. Dokumenter viser at det amerikanske forsvarsdepartementet – DTRA finansierte dyreforsøk med kjemiske stoffer på det hemmelighetsfulle britiske militærlaboratoriet.

I 2016 publiserte Porton Down-forskere sammen med sine kolleger fra US Army Medical Research Institute of Chemical Defense resultatene av en felles studie utført på griser, på akutte skader i lungene etter eksponering for sennepsgass utført på griser – Acute Gene Expression Profile of Lung Tissue Following Sulfur Mustard Inhalation Exposure in Large Anesthetized Swine. I henhold til informasjonen om finansieringen ble dette arbeidet støttet av to kontrakter med the Defense Threat Reduction Agency (Det amerikanske forsvarsdepartementet). Under forsøket ved Porton Down ble 16 griser utsatt for sennepsgass i ca. 10 minutte. 12 timer etter eksponeringen ble dyrene drept (tre av dem døde under forsøket på grunn av komplikasjoner) og en full post-mortem- etter døden-undersøkelse ble utført for å anslå omfanget av skadene på lungene innåndingen av sennepsgass hadde forårsaket.

Sennepsgass er et kjemisk krigsmiddel som først ble brukt på slagmarken i første verdenskrig. Det har blitt klassifisert som et humankarsinogen i klasse 1, noe som betyr at det også kan forårsake kreft. Sennepsstoffer ble i 1993 under Chemical Weapons Convention  kategorisert som stoffer uten annen nytte enn til kjemisk krigføring.

Sist bruken av svovel sennep i kamp ble bekreftet, var i Syria i 2016. Ifølge BBC brukte jihadister i den islamiske staten (ISIS) sennepsgass mot regjeringsstyrker i Deir-ez-Zor. Den samme kjemiske gassen ble bekreftet å ha vært brukt av ISIS mot kurdere i Nord-Irak. Ifølge The Independent, bekreftet Organisasjonen for Forbud mot kjemiske våpen (OPCW) at laboratorietester hadde påvist sennepsgass, etter at rundt 35 kurdiske kjempende ble syke på slagmarken i august 2015.

Irakiske soldater fant et skjult lager av kjemiske våpen fra ISIS i Qayarah, Irak, rakettene testet positivt for svovel sennep, oktober 2016. (Kilde: Ed Alexander / BLACKOPS Cyber)

Ifølge informasjonen hentet fra US Federal Contract Registry, fullførte Porton Down-forskerne for 5 måneder siden et militært program, med to millioner dollar i budsjett, som involverte kjemiske gasseksperimenter på dyr. Dette programmet ble finansiert av US Army Department på vegne av US Army Medical Research Institute for Chemical Defense (USAMRICD) og ble lansert i 2008 og videre utvidet i 2012. Arbeidet med programmet inkluderte tester av fosgen. Blant dem –  Continued Model Development to Establish Reproducible Phosgene Injury at 24 Hours. Ifølge dokumentene for programmet var formålet å overvåke utviklingen av akutt lungeskade etter eksponering av fosgen. Fosgen har vært mye brukt som et kjemisk våpen, særlig under første verdenskrig.

Tilfeldighet: Marsvin ved Porton Down og hjemme hos den forgiftede ex-spionen.

Testene med nervemidlene VX og VM på marsvin ble utført på Porton Down i 2015. Prosjektet ble finansiert av det britiske forsvarsdepartementet. Det er interessant at det også ble funnet marsvin hjemme hos Sergei Skripal i Salisbury, bare noen kilometer unna det hemmelighetsfule kjemiske og biologiske militærlaboratoriet. Et bilde av Skripals kjæledyr – en katt og marsvin, ble lagt ut av hans datter Yulia på Facebook.

Sergei Skripal og datteren Yulia, bilde fra Facebook
Det ble funnet marsvin ble funnet i huset til den forgiftede eks-spionen i Salisbury, bare noen kilometer unna Porton Down, hvor slike marsvin ble brukt til kjemisk testing av nervegift.

I en rapport fra 2015 til det britiske parlamentet bekrefter det britiske forsvarsdepartementet bruk av dyr i militære kjemiske og biologiske eksperimenter. Departementet sier: «DSTL er stolt over å levere banebrytende vitenskap og teknologi til fordel for nasjonalt forsvar og sikkerhet. En del av dets arbeid er å sørge for sikre og effektive mot-tiltak mot trusselen kjemiske og biologiske våpen utgjør, og for å forbedre behandlingen av konvensjonelle tap på slagmarken, som i dag ikke ville kunne oppnås uten bruk av dyr. »

Forskere fra Porton Down  testet kjemisk gass på passasjerer
på T-banen i London

Forskere fra Porton Down slapp ut kjemisk gass på T-banen i London i 2013.

Dokumenter avslører at tusenvis av intetanende pendlere ble utsatt for kjemisk gass under et militært eksperiment på T-banen i London. Disse kjemiske testene ble utført i 2013 av forskere fra Porton Down.

Den britiske regjeringen informerte aldri det britiske publikum om det militære eksperimentet på T-banen i London. Uten at de visste det, ble tusenvis av mennesker utsatt for kjemisk gass. Forsvarsdepartementet ba heller ikke om samtykke til å delta i slike militære eksperimenter. Informasjon om prosjektet kan fås fra et dokument fra 2016 i US Department of Homeland Security (DHS) Environmental Assessment of Proposed NYC Subway Tracer Particle and Gas Releases for the Underground Transport Restoration Project dokumentet Miljøvurdering av foreslåtte NYC Subway Tracer Particle and Gas Releases for Underground Transport Restoration Project.

I 2013 ble det sluppet ut V5 PFT, SF6 og Urea på T-banen i London i 2013 i form av flytende aerosoldråper. Kilde: US Department of Homeland Security (DHS)

Dokumentet gir informasjon om andre programmer som ble kjørt i USA og Storbritannia fra 2005 til 2016. Blant dem er de kjemiske forsøkene på T-banen i London. De ble utført av Defense Science and Technology Laboratory (DSTL), også kjent som Porton Down.

Informasjon innhentet fra UK government contracts registry, registeret over offentlige kontrakter i Storbritannia, bekrefter at Porton Down-forskerne gjennomførte en undersøkelse som involverte tilgang til T-banen i London i en 3-årig kontrakt med London Underground (2011-2014). Innholdet i prosjektet er dog ikke spesifisert.

Ifølge kontraktdokumentene kan London Underground ikke kommunisere «om disse saker med noen representant for media, med mindre det spesifikt er gitt tillatelser til å gjøre det. Dersom kontrakten blir hemmeligstemplet, må leverandøren beskytte informasjonen. Før publisering av informasjon til allmennheten, kan Porton Down redigere all informasjon som ville vært unntatt offentligheten dersom den var gjenstand for en forespørsel om informasjon i henhold til lovgivningen om retten til å vite – ”the Freedom of Information Act” «.

I følge kontraktsdokumentene er det forbudt for London Underground å offentliggjøre opplysninger om Porton Down-prosjektet uten tillatelse.
Kilde: data.gov.uk

Eksperimenter utført på mennesker.

Det kontroversielle militære laboratoriet har tidligere blitt etterforsket for kjemiske og biologiske eksperimenter utført på mennesker. Opptil 20 000 personer deltok i ulike forsøk fra 1949 til 1989. I 2008 betalte det britiske forsvarsdepartementet 360 veteraner tre millioner pund i erstatning, men uten å innrømme noe ansvar.

I henhold til de-klassifiserte militære dokumenter døde den tyve år gamle ingeniøren i det britiske flyvåpenet Ronald George Maddison mens han gjennomførte tester med sarin ved Porton Down i 1953. 


Spredning av pulver med kjemiske eller biologiske stoffer

Dokumenter fra offentlige registre i Storbritannia – the UK government contracts registry- avslører at forskere fra Porto Down for tiden produserer og tester spredning av biologiske og / eller kjemiske stoffer akkurat som de gjorde tidligere. Selv om informasjonen er blitt redigert, reiser den fremdeles spørsmål til hvorfor det britiske militæret må utvikle en ny teknikk for spredning av kjemiske eller biologiske agenter via innånding.

En privat entreprenør – Red Scientific Ltd, ble i 2012 tildelt en kontrakt på 50 000 pund for å ”undersøke teknikker som kunne brukes til å manipulere flytegenskapen for tørre pulvere, hovedsakelig for å forstå transporten av faste partikler ved innånding, og å anvende en rekke innovative manipulasjonsteknikker av et spesifikt irriterende pulver (levert av DSTL) «. Kontraktdokumentene avslører at dersom arbeidet i 2012/13 viser seg å lykkes, er det potensiale for å ta fatt på en oppfølgingsfase i 2013/14 for å undersøke andre pulvermaterialer med samme teknikk. Prosjektets oppgitte mål er markert forbedring av effektiviteten av dagens teknikker som brukes ved DSTL på aerosolisation – spredning.

STL har tildelt en privat entreprenør ansvaret for å utforske mer avanserte teknikker for spredning av kjemiske / biologiske agenser i pulverform. Kilde: data.gov.uk

DSTL har også testet spredningsteknikker i vindtunneler. Et privat selskap – NIAB Trading Ltd, ble tildelt en kontrakt på 12.020 pund for å levere anlegg og kompetanse for å bistå med vurderinger av vindtunneler.

Slike eksperimenter som omfattet utslipp av bakterier ble tidligere utført i Storbritannia under den britisk-amerikanske felles militæreoperasjonen DICE. Et frigitt, tidligere hemmeligstemplet militært dokument fra den amerikanske hæren avslører at en serie på 24 feltforsøk fant sted utenfor kysten av Portland og i Lyme Bay i Storbritannia i 1975.

Hver feltprøve omfattet sprøyting av bakterier fra massive spraykanner fra en ombygget Land Rover. Selv om USA og Storbritannia sluttet seg til FNs konvensjoner om forbud mot kjemiske og biologiske våpen, viser dokumentene at deres militære programmer aldri har blitt avsluttet.

Forskere fra Porton Down-forskere gjennomførte feltprøver i 1956. Maskene over ansiktene deres tillot å samle opp prøver av krigsføringsimulatorer som hadde blitt sprøytet fra fly. Fotokreditt: Imperial War Museums

Amerikansk tjenestemann løy i Brussel om Pentagon biolaboratorier

Robert Kadlec er assisterende sekretær ved US Department of Health, det amerikanske helsedepartementet. Under et seminar om trusselen fra biologiske og kjemiske våpen nektet han kategorisk for eksistensen av et amerikansk bio-våpenprogram. Arrangementet ble arrangert av Europaparlamentet den 7. mars 2018 i Brussel. Da han ble spurt hvorfor informasjonen om de amerikanske militære biologilaboratoriene i 25 land som grenser mot Russland, Kina og Iran (Pentagons største rivaler) er hemmeligstemplet, reagerte Kadlec slik: «De er ikke klassifisert, de er åpent tilgjengelige for alle som ønsker å se på dem.» (Full video av Robert Kadlecs ytringer her)

Men dokumenter om Pentagons offshore bio-laboratorier beviser ar det han sa er usant.

Kravene fra det amerikanske Forsvarsdepartmentet til entreprenørene i DRTA-programmet i tidligere Sovjetstater som Georgia, Ukraina, Azerbaijan, Uzbekistan og Kazakstan. Kilde: fbo.gov

Ifølge avtalen mellom det amerikanske forsvarsdepartementet og det ukrainske helsedepartementet er det forbudt for den ukrainske regjeringen å offentliggjøre sensitiv informasjon om det amerikanske programmet.

Pentagon har driftet 11 bio-laboratorier i Ukraina. Porton Down er bare et av Pentagon-finansierte militære laboratorier i 25 land over hele verden, hvor den amerikanske hæren produserer og tester menneskeskapte virus, bakterier og gifter i direkte brudd på FN-konvensjonen. Disse amerikanske bio-laboratoriene finansieres av Defense Threat Reduction Agency (DTRA) gjennom et militært program som disponerer 2,1 milliarder dollar – Cooperative Biological Engagement Program (CBEP), og ligger i tidligere Sovjetstater som Georgia og Ukraina, i Midtøsten, Sørøst-Asia og Afrika.

De militære fasilitetene som Pentagon finansierer er ikke under direkte kontroll av vertsstaten, da det amerikanske militæret og sivilt personell jobber under diplomatisk dekke. De lokale myndighetene er forbudt fra offentliggjøring av sensitiv informasjon om det utenlandske militærprogrammet som kjøres på deres eget territorium.

Uten å være under direkte kontroll av vertsstaten, setter Pentagons biolaboratorier helsen til den lokale befolkningens  på spill, og de må stenges.

White Helmets i hardt vær på Twitter

Det foregår en aldri så liten storm rundt White Helmets på Twitter i disse dager, da øst-Ghouta blir befridd av det syriske forsvaret.
White Helmets har, akkurat slik de var det i månedene før øst-Aleppo ble befridd, forsynt vestlige medier med store mengder overdramatiske «rednings»videoer. En er nødt til å bruke hermetegn, for enhver som har jobbet med videoproduksjon og på fotoopptak ser at dette er iscenesatt.
Ikke i én av de støyende videoene har vi sett én eneste terrorist. En skulle tro det ikke bodde annet enn leger og barn i øst-Ghouta.

Zeina Khodr, reporter i den engelske utgaven av Al Jazeera skriver at Human Rights Watch videreformidler krav fra White Helmets om fritt leide til «rebel areas» – altså områder kontrollert av terrorister, det vil si Idlib, som omtales som «siste stopp».

Grunnleggeren, og med all sannsynlighet aktiv «medeier», briten James Le Mesurier vil vite hvor dette kommer fra:

Så langt ser det ikke ut til at han har fått svar på det av Khodr.
Men hvordan har det seg at ikke White Helmets vil bli igjen i øst-Ghouta?
I følge deres egen nettside er «nøytrale», så hva skulle de ha å frykte om de hadde vært det de utgir seg for?

Jan Egeland er også med i karusellen. Igjen: Hvorfor skulle disse ha noe å frykte om de er det de utgir seg for? Om vi skal trekke erfaringer fra frigjøringen av øst-Aleppo, vil nok de sivile fortelle en helt annen historie enn det vi har fått servert fra mediene om «heltedådene» fra White Helmets, «lokale råd», og «lokale aktivister». De har allerede fortalt om hvordan terroristene hamstret mat og medisiner til seg selv, mens vanlige folk gikk sultne.

I følge egne opplysninger har White Helmets 70 millioner dollar i budsjett. De er finansiert av de samme regimene som ønsker å styrte Syrias valgte regjering og dele opp Syria i sekteriske deler.
Det finnes dog ikke noe regnskap tilgjengelig.

De påstår å bestå av tre tusen mann. Men noe register finnes ikke.
De påstår å være nøytrale, men er i svært mange tilfeller avslørt som aktive terrorister, likskjendere og mordere.
De påstår å ha reddet nær 100.000 mennesker, men ikke én person har vitnet om at de har sett noe slikt, eller blitt reddet av dem, tvert i mot forteller sivile om at de bare er der for «sine egne» og mest av alt for å filme.

Hollywood og mektige amerikanere og briter har investert tungt i White Helmets-brandet og vil nok være villige til å strekke seg langt for ikke å tape ansikt og prestisje om de skulle bli bredt eksponert.
Andre av oss gleder oss til den dagen. At pressen så til de grader formidler ukritisk påstander og stoff fra denne franchisen av al Qaida har forlenget lidelsene til syriske mennesker.
Det er umulig at ikke drevne mediefolk ser hvor iscenesatte videoene deres er og at «dokumentaren» om dem er et rent falsum.

Sarkozy – en kikk i kulissene

 

Av Kari Angelique Jaquesson

Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy har støtt på hardt vær flere ganger, men det ser ut som om fortiden kan være i ferd med å innhente ham nå. Han har en påtale om korrupsjon hengende over seg og har blitt satt i varetekt, men denne mannen gir seg ikke så lett og går til frontalangrep på hovedvitnet til påtalemyndighetene.

Anklagen mot ham går ut på at han skal ha tatt imot penger av Libyas daværende leder Moammar Gaddafi og dermed brutt loven hva gjelder finansiering av politiske kampanjer. For et par dager siden kom han med en uttalelse under rettsmøte der han ble konfrontert med anklagen.

Den franske avisen Le Figaro gjengir Sarkozys uttalelser.
Han avviser tvert dommerens redegjørelse av saken:

De indikerer at jeg jobbet for å fremme interessene til den libyske staten. Hvordan kan man påstå at jeg favoriserte interessene til den libyske staten? Det var jeg som fikk i stand FNs mandat til å slå til mot Gaddafi’s libyske stat. Uten mitt politiske engasjement ville dette regimet trolig fortsatt være på plass.”

Anklagene kom etter syv måneder med krig

Sarkozy viser til at det mellom 2007 og 10. mars 2011 ikke fant sted noen omtale av den påståtte finansieringen av kampanjen.

Påstandene fra Gaddafi, familien hans og banden hans begynte først den 11. mars 2011, det vil si dagen etter mottagelsen av CNT, Gaddafis motstandere, på Elysée. Det var da, og ikke før, bakvaskelseskampanjen begynte.

Jeg står anklaget, uten et eneste materielt bevis, på bakgrunn av uttalelser fra Gadaffi, hans sønn, hans nevø, hans fetter, hans talsmann, hans tidligere statsminister og uttalelser fra herr Takieddine som det har vist seg gjentatte ganger har mottatt penger fra den libyske staten. Jeg vil si at han har plyndret den libyske staten. Når det gjelder herr Takieddine, vil jeg påminne Dem om at han ikke kan vise til et eneste møte med meg i perioden 2005-2011.”

Tvilsomt hovedvitne med berømt advokatniese

Mye av Sarkozys uttalelse brukes til å trekke i tvil troverdigheten til påtalemyndighetenes hovedvitne, fransk-libanesiske Ziad Takieddine, ofte omtalt som våpenmegler med kommisjoner i millionklassen. Han gir ikke akkurat inntrykk av å være helt pålitelig, en dag skal han ha gitt Sarkozy halvannen million euro i kontanter, neste dag er det to millioner.
Ziad Takieddine er en slags internasjonal ”fikser” og ”dealmaker” og å operere i de kretser han sirkulerer i, er neppe noe for en med moralske skrupler.

Takieddine er onkelen til advokaten Amal Alamuddin som har blitt allment kjent gjennom sitt ekteskap med den amerikanske filmstjernen George Clooney. Dette er ikke en uvesentlighet. Alamuddin er absolutt innlemmet i det vi kan kalle ”de indre kretser” og har vært tungt involvert i Libyas affærer minst siden 2012. Hun har propagandert via en lengre artikkel for at Gadaffis sønn Saif al-Islam Gaddafi skulle utleveres til ICC fremfor å bli stilt for retten i Libya. Å få Saif al-Islam til Haag ville garantert hindret ham fra å samle Libya slik at landet igjen kunne blitt en suveren nasjon. Således kunne dette tjent de som har interesse av eksternt styrt kontroll av landet.

Mild utpressing av Frankrike

Alamuddin er en del av Matrix Chambers, et advokatselskap som ikke er så nøye på dette med habilitet. De har samtidig både representert Libya og sjefen for Gadaffis etterretningstjeneste  Abdulla Senussi, som også var Gadaffis svigerbror.
Som et resultat av dette har Matrix-advokater sendt inn anmodninger til ICC både for å beholde Abdulla Senussi på libysk jord og flytte ham til Den internasjonale straffedomstolen i Nederland.

Ifølge en artikkel publisert i Le Figaro den 11. februar 2013, har menneskerettighetsadvokater Rachel Lindon, Amal Alamuddin og Ben Emmerson formelt bedt om fransk inngripen på vegne av deres klient, Abdulla Senussi. I et brev rettet til den franske forsvarsministeren Laurent Fabius, krever advokatene at Frankrike handler «med all mulig hast» på hans vegne, slik at saken hans kan overføres til Den internasjonale straffedomstolen og «for å sikre at Libya respekterer sine forpliktelser» både i henhold til vedtak 1970 av sikkerhetsrådet og pålegg fra ICC.

Både Saif al-Islam Gadaffi, Abdulla Senussi og flere var på dette tidspunktet dømt til døden av de libyske ”opprørerne”. Enkelte har tatt til orde for at dette passet vestlig etterretning meget godt. «Heng dem, så de holder kjeft.» Lite tydet på at de ville fått en «rettferdig» rettssak i Libya på det tidspunktet. Rask henrettelse à la Saddam Hussein, og informasjon om vestlige figurers befattelse med diverse komplott ville gått i graven med dem, ikke minst allestedsnærværende Tony Blair. 

Senussis advokater påstår at deres klient allerede hadde blitt avhørt av franske tjenestemenn mens han satt i varetekt i Mauretania fra mars til september 2012. Dette ville i så fall vært i strid med FNs resolusjon fra 1970.Ville fransk etterretning finne ut hvor mye han visste? Mannen veide i følge datteren bare 35 kilo og hadde skader i ansiktet da han kom tilbake til Libya.

Et annet krav fra advokatene er at Frankrike bør frigjøre all informasjon om påståtte økonomiske transaksjoner mellom Libya og Mauretania for å få overføring av Senussi.

Paradokset er at mens advokatene roper på hjelp til Sanussi fra Frankrike og indirekte truer dem med tiltale på brudd på FN-resolusjonen foreligger det allerede en fransk arrestordre utstedt i 1999 på Abdulla Senussi. Han har blitt dømt til livstid i fengsel for å ha bestilt bombingen av det franske UTA-flyet i 1989.

Hverken Abudulla Senussi eller Saif al-Islam ble henrettet. Saif al-Islam blir antagelig valgt til Libyas neste president og Sanussi holdt Iftar på Radisson i Tripoli under Ramadan i fjor.

Se i kulissene og spørsmålene yngler

Som vanlig i internasjonale saker,  inneholder også saken om Sarkozy og Libya så meget mer enn det som foregår på hovedscenen. For å få et ordentlig bilde av hva saken egentlig gjelder, må sceneteppet trekkes til side så en kan se på hva som skjer i kulissene.

Og der skjer det meget.

Når vi så vet at Takieddine-familien har  spesielle forbindelser til Libya, begynner det Sarkozy sier å virke litt mer sannsynlig. Har Takieddine gjort en aldri så liten byttehandel med franske myndigheter? Han står selv tiltalt.

Men hvorfor er franske myndigheter så interessert i å få felt Sarkozy, som neppe er særlig politisk relevant lenger, fremfor å bare begrave saken og gå videre?
Libya samler seg igjen og  Gaddafis sønn står frem som en samlende figur. Hans far klarte å forene alle de libyske stammene. Mye tyder på at Saif i ferd med å få til det samme. Hadde han blitt utlevert til ICC hadde han vært ferdig i Libya, og blitt sittende ”i evig tid” i vente på en rettssak. Dét var det niesen til Takieddine, Amal Alamuddin lobbet for.

Fra hvetebrødsdagene i 2007 © Reuters

Sarkozy: vitnet lyver og jeg kan bevise det

Sarkozy kaller Takiedenne en løgner og går i detaljene for å bevise det.

Herr Takieddine skal ha møtt Gaddafis sønn 4. mars 2011. Det kan ikke være noe feil vedrørende datoen, i og med at herr Takieddine ble arrestert på Bourget (flyplass) med en betydelig sum i kontanter.

Men i sin redegjørelse om dette møtet påstår herr Takieddine «Jeg spurte Gaddafis sønn om det han fortalte Euronews om finansiering av Nicolas Sarkozys kampanje var sant.»
Dette er fullstendig umulig siden Euronews’ intervju mad of Saif Al Islam fant sted først 12 dager senere, altså den 16. mars. Hvordan kan noen bli spurt om et program som ennå ikke har blitt laget og om uttalelser som ennå ikke har blitt gjort?

Det er en løgn!

Herr Takieddine lyver også når han påstår, uten bevis, at han kunne komme seg inn i Beauvau (innenriksdepartementet) uten avtale, kun ved å oppgi navnet sitt. Man kommer ikke inn I Beauvau uten å oppgi med hvem en har avtale!

Det er en løgn!

Tredje løgn: Han tar feil i sin beskrivelse av lokalene til innenriksdepartemenet når han indikerer at kontoret til Claude Guéant var i første etasje ved siden av leiligheten til innenriksministeren. Dette er usant! Stabsjefens kontor, Claude Guéant eller andre, har alltid vært i første etasje, og i første etasje er det ikke noe annet kontor enn ministerens kontor. Dette er det veldig lett å verifisere.

Avslutningsvis sier han at han gikk innom innenriksdepartementet rundt 27. januar 2007 og understreket at han ikke hadde en avtale med Claude Guéant. Men han hadde heller ingen avtale med meg: dette viser min dagbok.»

Så er den påståtte overleveringen av en koffert med kontanter. Her er Sarkozy ironisk når han sier:

Det var jo veldig flaks, da, at han, som han hevder, hadde en koffert som inneholdt 1,5 millioner euro, og at han krysset meg ved en tilfeldighet. Hva ville han ha gjort med denne kofferten om han ikke hadde krysset meg? Alle undersøkelsene viser at jeg aldri har vært nær Takieddine. Han har selv erklært at jeg aldri har mottatt ham på Elysée.”

Anklagene mot Sarkozy ble fremmet syv måneder etter angrepene mot Libya startet.

Krigen som ble utført av den internasjonale koalisjonen i 2011, strakk seg fra mars til oktober 2011 og varte i 7 måneder. I løpet av disse 7 månedene var Gaddafi i live, ingenting forhindret ham fra å levere dokumenter, bilder, innspillinger, og overføringer som han selv og hans slektninger har kommet med påstander om de siste syv årene, som vi ikke på noe tidspunkt, på noen som helst måte, har fått se opprinnelsen av.”

Franske MEDIAPART har laget en omfattende sak på Sarkozy og Libya, men Sarkozy fnyser av dette:

” Dokumentet MEDIAPART, er toppen av manipulasjon.”

Og det ser ut som etterforskerne er delvis enige, Sarkozy siterer etterforskere i en egen klagesak han selv har sendt inn «Møtet som er nevnt i dette skrivet kan ikke ha vært avholdt på den nevnte datoen, noe som synes å bekrefte at innholdet kan være misvisende. Det er derfor stor sannsynlighet for at dokumentet produsert av MEDIAPART er en forfalskning «.

Full støtte fra partiet

Sarkozy ledet i mange år partiet ”Les Republiquains” og partiet gir via sin nettside uforbeholden støttetil sin tidligere leder under overskriften

Les Republicains gir sin fulle og hele støtte til vår tidligere president Nicolas Sarkozy

” Vi ønsker å minne om at prinsippet om uskyldsformodning gjelder for alle borgere. Tilhengere og sympatisører av Les Republicains har nok en gang følelsen av at ikke alle de valgte eller tidligere valgte embetsmenn blir gjenstand for samme behandling, uavhengig av om de tilhører den ene eller andre politiske familien.

Sakens kjerne er ikke ennå synlig

Om en leser seg opp på Sarkozys vei til toppen og hans virke både som president og i andre roller er det ikke vanskelig å få inntrykk av at mannen gjerne tar imot og gir tjenester til heller lysskye forbindelser. Men hvor uvanlig er det i den politiske eliten? I alle fall er det uvanlig at en tidligere president blir siktet og varetekstfengslet.

Er den eventuelle forbrytelsen til Sarkozy mer alvorlig enn så meget annet? Hvorfor ble ikke denne antatte korrupsjonssaken bare stille begravet? Er det noen som tjener på å fjerne Sarkozy fra den politiske arenaen? Er han i det hele tatt relevant i fransk politikk lenger?
Det er mange spørsmål som melder seg , men at franske myndigheter plutselig ha fått et anfall av moralsk overbevisning er den minst fremtredende forklaringen på at mannen nå er satt i varetekt og etterforskes.

Fra Le Mondes oversiktsartikkel om affæren Sarkozy-Libya: Comprendre l’affaire de Sarkozy et la Libye en 2007

Et plutselig klimaskifte mot Libya

Sarkozy tok imot Moammar Gadaffi på statsbesøk rett etter seieren sin, noe som i ettertid ga næring til mistankene om at anklagene om ulovlige bidrag var sanne. Men i tiden før hadde klimaet rundt Gadaffi begynt å tine og Libyas handel med olje og gass var viktig for blant annet Italia. Gadaffi var ikke like uglesett av vestlige ledere som tidligere, men var langt i fra den som ble invitert på statsbesøk i utide. Bare én måned før angrepet ble satt i gang bevilget daværende president i USA Barack Obama 1.7 millioner dollar til Libyafor å ruste opp det libyske militæret.
I 2008 fikk Libya en offentlig beklagelse fra Italia for den tredve år lange kolonitiden. Det ble inngått avtale om at Italia skulle tilbakebetale fem milliarder dollar. Samtidig garantert Gadaffi for at det skulle sette sinn enda mer innsats for å hindre migranter fra å reise til Italia.

Når Sarkozy bare noen år senere blir den mest innbitte pådriveren for å styrte Gaddafi og bombe Libya gir det ytterligere inntrykk av at det kan være et annet motiv enn ”demokrati” og ”beskytte sivile” som var drivkraften. Det hele ser mer ut som et gjengoppgjør og dette inntrykket styrkes når vi nå blir kjent med figurer som Takieddine og flere av de andre i persongalleriet. Når en vet at etterforskningen har vart siden 2013 og påstås å bestå av hundrevis av dokumenter og vitner ser saken heller tynn ut når kronvitnet er en person med et så frynsete rykte som Takieddine. At dette er en mann som først og fremst har profitt som drivkraft er neppe en oppsiktsvekkende påstand. Det var han som hjalp Sarkozy-klanen i en våpenhandel til Saudi Arabia som Jacques Chirac satte kjepper i hjulene for. Listen over Takiedinnes «deals» er lang. En gang var altså de to samarbeidspartnere.

Skitne valgkamptriks?

Sarkozy erkjenner at han forstår alvoret i anklagene mot ham, men retter også oppmerksomheten mot muligheten for at det hele er en del av og fortsettelsen av en skitten valgkamp og et komplott. Han mener at dette er hovedgrunnen til at han tapte presidentvalget med knappe 1,5% i 2012.

Kontroversen som ble lansert av Gaddafi og hans håndlangere kostet meg dette halvannet prosentpoenget. MEDIAPART-dokumentet ble publisert mellom de to turnéene 28. april 2012 mens jeg var i Clermont-Ferrand i nærvær av Brice Hortefeux.

Helt frem til november 2016, kun tre dager før den viktigste debatten mellom kandidater fra høyrepartiene før primærvalgene fastholdt herr Takieddine at han aldri ga meg noen penger. ”

Men så endret altså Takieddine forklaring. Spørsmålet er ”hvorfor”? Neppe av et plutselig anfall av moral. Han står selv tiltalt for korrupsjon. Er dette en del av en handel med domstolen? ”Tyste” på Sarkozy for å slippe billigere unna selv?
Hvorfor er Sarkozy ute i kulden også i kretser langt unna Elysée? Det blir spennende å følge med. At saken er større enn det vi foreløpig vet tar jeg for gitt.

Det er på dette tidspunktet, som Sarkozy selv påpeker i gårsdagens rettsmøte ikke noen andre konkrete elementer enn uttalelsene fra Gadaffi-familien, klanen, og andre som har ”ei bikkje med i kampen”

Han sa til dommeren: ”Tror De at hvis jeg hadde det minste å bebreide meg for at jeg ville jeg vært dum nok, gal nok til å angripe de som ville ha finansiert meg så mye? Hvorfor ta denne risikoen?”

Andre heller til mistanken om at nettopp den ulovlige finansiering og muligens flere lovbrudd motiverte Sarkozy til å få Gaddafi ut av verden, bokstavelig talt.

Om Sarkozy har rett i sin innledning i at han var initiativtager og pådriver for angrepet på Libya og drape på Gadaffi bør vel egentlig anklagen mot ham utvides til forbrytelse mot menneskeheten og rettsaken flyttes til ICC i Haag.

Fortsettelse følger utvilsomt…

Takidienne har ifølge seg selv kun «det beste for relasjonene mellom Frankrike og Libya» som interesse og har kalt Sarkozy «forræder av Frankrike». Han vil også sikkert beholde Libya som kunde i sin «dealmaker»-virksomhet. Det er meget sannsynlig at øverste sjef der blir al-Islam.

For al-Islam vil en Sarkozy bak et fengselsgitter ikke være noen fullgod «payback» for de grusomme angrepene på landet hans, og ikke kunne bringe hans far, hans bror eller øvrige familie tilbake fra de døde, men en mager trøst vil det kanskje være.