Hva skjedde på ministermøte i WTO i juni, og hva har det å si for matsikkerheten?

0

Av Romy Rohmann.

Det har lenge vært usikkerhet om de globale avtalene ivaretar enkeltlands behov for å sikre matforsyning i eget land. Flere land har pekt på at de ønsker å beskytte sin matproduksjon fra eksport for å kunne bygge opp matlagre og sikre egen befolkning i krisetider.

La Via Campesina* har vært tydelige på at WTO-avtalen må reforhandles og at landbruket ikke bør være en del av avtalen.

Møtet i juni skulle bla diskutere et nytt regelverk for nasjonal landbruksstøtte, importvern og eksportsubsidier.

På nettsiden til Handelskampanjen beskrives møtet slik;

«Ministermøtet som ble holdt i Genève fra 12 til 17 juni hadde alvorlige prosessuelle mangler. De aller fleste ministrene gikk rundt i gangene mens bare noen var invitert inn i forhandlingene, og når avtalene ble vedtatt er det uklart om landene hadde tid til å analysere dem før de ble vedtatt.

Generaldirektøren ble kritisert for å tillate forhandlinger der bare noen land er invitert (såkalte grønne-rom). Hennes svar på kritikken var at slike små grupper ikke er noe problem, og at det måtte bli slik pga Ukraina-krigen da noen land ikke vil være i samme rom som Russland.

‘Grønne-rom’ forhandlinger er ikke noe nytt i WTO, men det er tydeligvis en praksis generaldirektøren ikke ser noen problemer med.

Vi mener at små gruppe-forhandlinger er en vanlig del av større forhandlinger som involverer mange parter. Men hver gruppe må være åpen for representanter for alle, og det som besluttes i de små gruppene må være åpent for diskusjon i plenum. I de fleste organisasjoner er den en klar hierarkisk struktur med grupper under plenumsmøtet, og bare plenumsmøtet kan ta beslutninger.

Men i WTO er ‘grønne-rom’ forhandlinger ofte begrensa til økonomisk mektige land, og resultatet av forhandlingene er presentert som en ferdig avtale som plenum må vedta.»

Det blei konkludert på overtid, men viktige spørsmål som økning av nasjonal produksjon ble ikke berørt ei heller ble utfordringene med å finne permanente løsninger på matvarelagre tatt opp, det siste ble utsatt til neste ministermøte.

Ministermøtet konkluderte med følgende i punkt 3 og 4

3) En erklæring på matsikkerhet med prinsipper og intensjoner om at et fritt marked er bra for matsikkerhet. Det ble ikke noe utfall for utviklingsland som har krevet siden 2017 en permanent løsning som tillater matvarelagerprogrammer for matsikkerhet.

4) Erklæring om Verdens matvareprogram om at land ikke skal innføre eksportrestriksjoner på mat som kjøpes av matvareprogrammet.

WTO står fortsatt på sin frihandelspolitikk og lytter ikke til motstemmer. I en verden hvor ressursene er så ulikt fordelt bør retten til sjølforsyning slås fast som et grunnleggende prinsipp.

Matsikkerhet er helt nødvendig for å opprettholde politisk og sosioøkonomisk stabilitet i et samfunn.

Noen dager etter avsluttet EU-kommisjonen sine forhandlinger om en frihandelsavtale med New Zealand (torsdag 30. juni).

EU-kommisjonen beskriver denne avtalen på denne måten  « avtalen inneholder enestående bærekraftsbestemmelser og som tar hensyn til interessene til EU-produsenter av sensitive landbruksprodukter».

Men for European Coordination of Via Campesina (ECVC), stemmen til bøndenes bønder i Europa, er denne avtalen fortsatt basert på et foreldet handelsparadigmet, der landbruksprodukter brukes i bytte med andre varer, uten å ta hensyn til klimakrisen, landets sjølforsyning og de lave inntektene europeiske bønder står overfor.

New Zealand har mye lavere produksjonskostnader enn Europa for enkelte animalske produkter, som melk, sau og storfekjøtt og dette vil presse prisene på verdensmarkedet, noe som vil påvirke landbrukspriskrisen og bøndenes inntektskrise i Europa enda mer. Dessuten anvender ikke New Zealand miljø-, dyrevelferds- og klimastandarder på samme måte som europeiske bønder gjør.

I ei tid hvor «global matkrise» preger nyhetsbildet er det forstemmende at WTO og EU kan fortsette sin usolidariske politikk.

Internasjonal handel og handelsavtaler legger mange føringer og begrensinger for det enkelte lands landbrukspolitikk: hva vi kan produsere, hvordan det kan produseres, hva og hvordan vi kan importere og eksportere matvarer og fôrråvarer, og hvordan vi kan innrette nasjonale tilskuddssystemer for å nå våre landbrukspolitiske mål.

Handelspolitikken må ivareta det enkelte lands rett til sjølforsyning.  Samtidig må handelsavtalene ikke gå på bekostning av andre lands matsikkerhet og -suverenitet.

Internasjonale avtaler burde ha som hovedmål å støtte og beskytte verdens fattige land og folk.

Avtalen som nå er inngått på WTOs ministermøte er ikke en slik avtale.

*La Via Campesina er en internasjonal sammenslutning av små- og mellomstore bønder, landarbeidere og urfolk over hele verden. Organisasjonens hovedmål er bedre vilkår for småskalajordbruket over hele verden, de jobber bla med jordreformer, landkreditt, kvinners rettigheter, gjeldsproblematikk, genredigering og matvaresikkerhet. Organisasjonen ble stiftet i Managua, Nicaragua 1992. NBS sitter i styret for ECVC https://www.eurovia.org
WTO ministerkonferansen MC12 vedtok:
1) Beslutning på TRIPS-avtalen: denne gjør ikke stort mer enn hva som allerede ligger i TRIPS avtalen, og kommer ikke til å gjøre land i stand til å produsere vaksiner. Beslutningen omfatter ikke medisin og tester. Se mer detaljer under.
2) en avtale på fiskerisubsidier som bare gjelder på åpent hav og ikke tar tak i problemet med store industrielle fiskeflåter. Avtalen i sin helhet vil avsluttes hvis det ikke blir enighet om en større avtale innen 4 år.
3) En erklæring på matsikkerhet med prinsipper og intensjoner om at et fritt marked er bra for matsikkerhet. Det ble ikke noe utfall for utviklingsland som har krevet siden 2017 en permanent løsning som tillater matvarelagerprogrammer for matsikkerhet.
4) Erklæring om Verdens matvareprogram om at land ikke skal innføre eksportrestriksjoner på mat som kjøpes av matvareprogrammet.
5) Arbeidsprogram på e-handel: denne saken var under konflikt under ministermøtet og flere utviklingsland ville fjerne en regel som sier at land ikke kan innføre avgifter på elektroniske overføringer. Dette fordi det er en økende sektor og de taper inntekter i statskassa. Her har det for første gang blitt lagt inn språk om at forbudet mot avgifter avsluttes hvis det ikke fornyes til neste ministermøte.
6) Ministermøte MC12 resultatdokument: denne erklæringen åpner for å starte diskusjoner om WTO reform under ledelse av Hovedrådet
7) Erklæring om WTOs respons på pandemien: bare intensjoner og prinsipper om at et fritt og stabilt marked er viktig for å håndtere pandemien.
Alle erklæringene og avtalene fra MC12 ligger her: https://www.wto.org/english/thewto_e/minist_e/mc12_e/documents_e.htm Norsk: https://www.handelskampanjen.no/nyhet/wto-ministerkonferansen-mc12-utfall
Forrige artikkelJP Morgan: – Oljeprisen kan nå den «stratosfæriske» prisen 380 dollar per fat
Neste artikkelTyrkia og NATO er forent ved hoftene, men tenker helt forskjellig