Forsiktig optimisme i kampen mot koronaviruset

0
Illustrasjon: Shutterstock

Spredninga av det farlige koronaviruset har stagnert i Kina. Stagnasjonen ser ut til å ha startet rundt 15. februar 2020 og 24. februar meldte kinesiske myndigheter at de for første gang siden epidemien begynte ikke hadde fått noen nye tilfeller siste døgn.

Kinas regjering har erklært «folkekrig» mot viruset og har iverksatt karantenetiltak som om det skulle være en krigstilstand. Det har også gitt resultater. Karantenetiltakene har riktignok hatt en høy pris i økonomiske termer i form av stans i produksjon og samferdsel. Men de drastiske tiltakene har gjort svært mye for å hindre spredning av sjukdommen. Resten av verden bør være takknemlige for dette.

Fram til 25. februar var det registrert over 80.100 tilfeller av sjukdommen og nesten 2.700 dødsfall. Det er naturligvis ekstremt mye mindre enn de vanlige tallene for influensaepidemier, men dødelighetsraten er på over 3%, og det er mye. Samtidig sier de offisielle tallene at over 27.600 av dem som har vært smittet er blitt friske igjen. Og det er et svært oppmuntrende resultat.

Den offisielle avisa Global Times skriver at den økonomiske aktiviteten i Kina er i ferd med å ta seg opp igjen etter noen uker med noe nær stillstand. Avisa har en spalte med nyheter om koronaviruset i sann tid som man kan følge her.

Ikke flaggermus

Nye forskningsresultater fra Kina viser at viruset ikke stammer fra omsetning av flaggermus på sjømatmarkedet i Huanan i Wuhan-provinsen. Det skal ha startet med menneske til menneske smitte seint i november et annet sted i Kina og spredd seg via en smittet til Huanan.

Kina har som kjent både en tradisjonell medisinsk tradisjon i tillegg til det som kalles den vestlige medisinske tradisjonen, og nå brukes begge i kampen for å bekjempe koronaviruset. Den offisielle avisa Global Times melder at det er oppnådd gode resultater med bruk av tradisjonell medisin.

Glem ikke erfaringer og historie

Ørjan Olsvik professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges arktiske universitet, Tromsø skriver i NRK Ytring at det er grunn til å advare mot panikk.

«Jeg blir oppringt av både aksjemeglere som frykter økonomien skal ryke, og nordmenn som er redde for å bli syke. Jeg vil si at det er kun ett «virus» vi skal frykte akkurat nå: Det historieløse.»

Olsvik minner om tidligere erfaringer:

Aids

Da det ble kjent at aids skyldtes et virus viste Helsedirektoratets prognoser at mellom 30.000 og 100.000 ville være hiv-smittet i 1990. Tallet ble rundt 1000.

SARS

SARS kom fra Kina i 2003. Det er også et koronavirus. Gro Harlem Brundtland, WHO direktør på dette tidspunktet, advarte om at «SARS er en global helsetrussel». Ni måneder senere var utbruddet over med 8273 registrerte syke og 775 døde.

Middle East Respiratory Syndrome

I november 2012 ble nok et nytt Korona-virus påvist, det fikk navnet Middle East Respiratory Syndrome. Direktøren for WHO, Margaret Chan, sa at det i løpet av åtte år døde 858 mennesker, så å si alle i Midtøsten.

Svineinfluensa

I 2009 startet et utbrudd med svineinfluensa. Viruset spredte seg over det meste av verden, Norge inkludert. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen fortalte at 1,2 millioner kunne bli syke, og at 13.000 kunne dødd. I 2010 uttalte formannen i Europarådets helsekomite, Wolfgand Wodard, at svineinfluensapandemien var «et av århundrets største medisinalskandaler», og at «vi har hatt en mild influensa – og en falsk pandemi».

Ta den alvorlig – men med vett og forstand

Det er all grunn til å ta dette koronaviruset alvorlig, og det at verdens nest største økonomi har gått til så drastiske tiltak for å stanse viruset som det Kina har gjort, sier noe om alvoret. Det er neppe noen andre land som er i stand til å ta like effektive tiltak, og i det ligger det en økt spredningsfare. Men det er også grunn til å legge seg det Ørjan Olsvik skriver på sinne. Vi har mange erfaringer om falske pandemier bare i løpet av den siste generasjonen, og slik det ser ut nå, vil ikke koronaviruset avvike særlig fra disse forgjengerne.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelNRK-sjefen på dressurkurs
Neste artikkelBenny Andersson, klima, kapital og klassekamp