Hjem Innlegg

Frankrikes nye kolonikrig i Afrika

0

Med politisk støtte fra sine allierte har Frankrike etablert en ny militær styrke for Sahel. Den skal operere i Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, altså i store deler av det som var Frankrikes kolonier i Vest-Afrika. Styrken kalles Sahel G5.

Etter at han tok over som president har Emmanuel Macron lagt stor vekt på å trappe opp og forsterke den kolonikrigen som ble startet av hans forgjenger, François Hollande.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her
Global Crisis Atlas (EU). Råvarer i Sahel.

I juli 2017 introduserte han denne nye styrken på et møte i Bamako. Som alltid i slike tilfeller begrunnes den nye krigen med «kampen mot terrorismen». Men faktum er at Frankrike er i Vest-Afrika på grunn av de store råvarekildene der. Frankrike er for eksempel fullstendig avhengig av uran fra Sahel til sine kjernekraftverk, som dekker 70% av landets elektrisitetsforsyning. Det er også olje, gass og svært mange sjeldne mineraler i regionen, inkludert gull. Mali har en av verdens største forekomster av gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm og fosfat. Nabolandet Niger er Frankrikes hovedleverandør av uran, og nå er det også påvist det som kan vise seg å være store forekomster av uran i Mali.

Sahel er blitt hardt rammet av etterdønningene i den ulovlige krigen mot Libya, som Norge og den rødgrønne regjeringa gikk i spissen for. Ødeleggelsen av Libya har spredd terror og ulykke i hele Sahel-området og gjort det mye lettere for IS, al-Qaida og Boko Haram å smugle våpen og flytte krigere over hele dette store området.

Det er også klart at Frankrike har en skjult hånd i framveksten av terrorgruppene i Vest-Afrika, ikke minst gjennom sitt samarbeid med Algerie. Det er påvist at algerisk etterretning driver regelrett trening av jihadister i egne leire og at det også har vært direkte kontakt mellom de algeriske sikkerhetstjenestene og den terrorgruppa som gjennomførte angrepet på In-Amenas.
Den nye kolonikrigen til Paris vil naturligvis bare gjøre situasjonen verre.

Og Macron har et problem: Han har ennå ikke fått mange nok til å betale for denne krigen, skriver WSWS. G5 sier at de årlige kostnadene vil ligge omkring 423 millioner euro. Frankrike har lovt å stille med 8 millioner euro, EU har lovt 50 millioner, og de fem nykoloniene har blitt pålagt å dekke 10 millioner euro hver. Nå vender Frankrike seg til USA og Tyskland for å be om mer penger. Macron prøver også å vri penger ut av FN.

Her bør også vi være våkne i Norge. Både de rødgrønne og de blå har hatt en lei vane med å bruke den norske statskassa som en kassakreditt for ulike imperialistiske prosjekter. Det vil ikke overraske om Solberg-regimet kommer opp med en drøy bevilgning for å «hjelpe kvinner og barn» i Mali. Følg med.

Til Aftenposten sa daværende utenriksminister Barth Eide at «det kan godt hende at vi skal bidra militært i Mali». Mali er viktig, for som det er sagt: den som kontrollerer Mali, kontrollerer Vest-Afrika.

John Pilger skrev i 2013 at

«en invasjon av Afrika i full skala er i gang. USA plasserer ut tropper i 35 afrikanske land og begynner med Libya, Sudan, Algerie og Niger.» Og han fortsatte: «Invasjonen har nesten ingenting å gjøre med «islamismen» og nesten alt å gjøre med å sikre seg ressurser, spesielt mineraler i et stadig mer intenst kappløp med Kina.»

Jeg har også argumentert for at det vi er vitne til er Vestens krig mot Kina i Afrika.

Ødeleggelsen av Libya og kolonikrigene i Vest-Afrika har skapt ideelle forhold for de kriminelle bandene som lever av menneskesmugling, narkotikatrafikk og slavehandel på ruta fra Nigeria til Europa. Dette er en milliardindustri. Interpol sier at menneskesmugling i dag genererer 28 milliarder dollar i året, og er den raskest voksende kriminelle bransjen i verden.

For disse kriminelle nettverkene er ikke den nye kolonikrigen noen trussel, tvert om, de vil profittere på den. De lever av krig og elendighet og vite å bruke krigen til å skaffe seg oppslutning, samtidig som de vil samhandle med kolonistyrkene.

Frankrikes nye krig føyer seg sammen med USAs hemmelige krigføring i Afrika. Dette kan bli den nye, store krigen der også EU, med sin kommene EU-hær, og NATO kan bli involvert.

Forrige artikkelNY Times: De sivile tapene i Irak er 31 ganger større enn det koalisjonen hevder
Neste artikkelUkraina – den skjulte sannheten
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).