Har inntatt Rødehavets port 

Saudi-Arabia stenger East-West-ledninga 

Saudi-Arabia har stengt ned den nær 1200 kilometer lange rørledninga som går fra oljefeltene i øst til Yanbu ved Rødehavet i vest, East-West Pipeline. Nedstenginga er midlertidig, rapporterer det saudiske energidepartementet i Riyadh, ifølge Arab News. Den kommer i samband med flere angrep fra houthi-bevegelsen i Jemen mot saudiarabiske oljeanlegg i regionene Riyadh og Medina langs kysten av Rødehavet.

Samtidig har Ansarallah rykket raskt sørover, inntatt havnebyen Mokka og inntatt øya Perim som deler Bab al-Mandab-stredet mellom Rødehavet i vest og Adenbukta og Det indiske hav i øst. Det gjør Jemen i stand til å stenge all skipstrafikk gjennom Rødehavet med enorme følger for verdensøkonomien.

Dette er ikke hva Ansarallah er ute etter, men neste kapittel i den nye Golfkrigen er langt fra skrevet.

Stenger alternativ rute

Angrepet torsdag morgen på East-West-oljarørledninga på tvers av Saudi-Arabia rammet flere pumpestasjoner. Ifølge satellittbildene som CNN har gransket, viser omfattende brannskader og svart røykutvikling ved en pumpestasjonene ved Al-Mesba’ah og nær Ad-Dhekra. To amerikanske tjenestepersoner hevdet overfor CNN at de så ut til å komme fra Irak. Dette er “en ære vi ikke vil gjøre krav på”, avviser den islamske motstandsbevegelsen i Irak (Muqawamah al-Islamīyah fī al-Iraq)  Ingen irakiske grupper var involvert i operasjonen mot rørledninga, fastslo IRI lørdag og påpeker at det ikke fins troverdige bevis for at det er tilfelle. De ser anklagene som del av fronten mot den såkalte Motstandsaksen som angivelig blir styrt på diktat fra Teheran.

De retter derfor også kritikk mot sentralregjeringa i Bagdad for at denne ikke raskt nok har reagert på de amerikanske påstandene før det lå etablerte fakta på bordet – og dermed ha satt befolkninga i Irak i fare. Mostandsbevegelsen advarte Bagdad mot amerikansk-israelske forsøk på å trekke Irak inn i sekundære regionale konflikter og avlede oppmerksomheten fra den bredere utviklingen i Vest-Asia, melder den pan-arabiske Beirut-baserte kanalen Al-Mayadeen (“Torgene”). Bagdad skal ha avsatt sjefen i Maysan-provinsen etter hendelsen, ifølge kanalen. 

De siste angrepene kommer etter angrep i forrige uke mot energi- og annen infrastruktur i Abha, Khamis Mushait, Jazan og Najran.

Rørledninga mellom øst og vest har blitt en avgjørende alternativ eksportrute for Saudi-Arabia ettersom den vanlige trafikken gjennom Hormuzstredet i praksis har korket seg til. Saudi-Arabia har derfor omdirigert rundt fem millioner fat olje daglig gjennom rørledninga, ifølge CNN som har hatt reportere på plass langs kysten av Rødehavet i Jemen. Olja går til Yanbu for å skipes ut gjennom Rødehavet og dermed omgå Hormuzstredet.

CNN meldte også at Saudi-Arabia har informert OPEC, kartellet av oljeeksporterende land,  om at landets råoljeproduksjon falt til det laveste nivået siden 1990. 

Framme ved Bab al-Mandab

Angrepene på saudiarabiske oljeanlegg skjer samtidig med at Ansarallah, partiet bak Houthi-bevegelsen, har rykket sørover og inntatt havnebyen Mokka torsdag og deretter øya Perim fredag. Den ligger bare noen lange fiskesprett fra Moulhoulé i Obock-regionen i Djibouti på den andre siden av Bab al-Mandab-stredet på Afrikas horn, vel femten kilometer fra grensa til Eritrea og den strategisk viktige havnebyen Assab. 

Ansarallah har nå kontrollen med hele kysten i Jemen ned til Bab al-Mandab-stredet som deler Rødehavet fra Adenbukta. Houthi-styrkene inntok Al-Mokha (Mokka) etter en overrumplende offensiv gjennom Al-Wazi’iyah i Taiz-guvernementet før de inntok Al-Khokha og Hays i Hodeidah-guvernementet på vestkysten. De tok kontrollen over øya Zuqar og angrep stillingene rundt Hanish-øyene, mens de jemenittiske “regjeringsstyrkene” som er støttet og opprettholdet av Saudi-Arabia, ble tvunget sørover til Dhubab. 

Det endrer fullstendig frontlinja i vest og gir Ansarallah flere støttepunkter til å håndheve sjøblokaden mot saudiarabiske tankskip, som p.t. er det neste målet, understreker Ansarallah. Houthi-bevegelsens rakett- og droneangrep mot Israel, til støtte for den palestinske kampen i Gaza, har allerede ført til at den israelske havnebyen Eilat innerst i Akababukta, en sidearm til Rødehavet ved Sinaihalvøya, har vært stengt i mer enn to år. Det har ført til store økonomiske tap.

Posisjonene gir Ansarallah bedre muligheter til fysisk å blokkere Bab al-Mandab for all skiptrafikk, noe som skaper uro ikke bare i USA og Saudi-Arabia, men i hele verdensøkonomien. Det vil utløse politiske og mulige militære reaksjoner som vil gjøre Jemen til en langt mer intensiv krigsskueplass enn ved forrige korsvei da Saudi-Arabia gikk inn på den jemenittiske “internasjonale anerkjente regjeringas side”.

“Regjeringshæren” til den erklærte presidenten Rashad al-Alimi som tok over for president Abdrabbuh Mansour Hadi i april 2022 og dermed overtok “den internasjonale anerkjenninga”, har igjen fått ordre om å røre på seg etter at Saudi-Arabia brøyt en FN-framforhandlet våpenhvile fra april 2022. Da angrep de den internasjonale flyplassen i Jemens hovedstad, Sana’a. Det skjedde den 13. juli.

Jemens indre front

Forsøket på å dra i gang en offensiv for å innta Sana’a og fordrive Houthi-bevegelsen slo umiddelbart feil. I stedet slo Houthi-bevegelsen tilbake på kystfronten og rykket inn i Al-Mokka mens slagordene  «Død over Amerika, død over Israel» gjallet, opplyser øyenvitner til den engelskspråklige Riyadh-avisa Arab News. 

Arab News er tett knyttet til kongefamilien, eid av prins Turki bin Salman as-Saud, styreleder i Tharawat Holding Company og bror av kronprins Muhammad bin Salman, landets de facto leder. Den utgis i et "gammeldags" broadsheet-format.

Styrkene tok over de viktige militære anleggene rundt Mokka, inkludert Khalid-leiren og Jabal an-Nar-leiren som fungerte som hovedkvarter for “regjeringsstyrkene” på vestkysten. Mokka er en av de meste strategiske kystbyene fordi den ligger rett nord for Bab al-Mandeb-stredet langs Rødehavets østkyst. 

Erobringa gir samtidig Ansarallah større territoriell dybde og militær posisjon for videre framrykning sørover om det skulle bli aktuelt. Det vil kunne få andre motsetninger som gjelder forsøkene på å gjennomopprette Sør-Jemen til å flamme opp igjen, noe som sannsynligvis ikke er på Ansarallahs agenda.

Mokka var det politiske og militære støttepunktet til Tariq Saleh, kommandant for ”regjeringshæren” og nestleder i Jemens saudi-støttede presidentråd i Riyadh under president Alimi.

Tariq Saleh er sønn av Ali Abdullah Saleh, som var president for Nord-Jemen fra juni 1978 og for et samlet Jemen fra mai 1990 til han ble felt av “den arabiske våren” i februar 2012 før Hadi tok over som overgangspresident. Hadis egne ambisjoner, den retninga som “den arabiske vinden” inntok, og ikke minst Saudi-Arabias støtte til Hadi, førte til at Saleh senior og hans allierte klaner inngikk en kortvarig allianse med Houthi-bevegelsen før Saleh junior falt inn på geledd igjen da hans far ble drept på flukt til de saudi-kontrollerte områdene i Marib-provinsen under fortsatt mystiske og omstridte omstendigheter.

Tareq Salehs styrker hadde som oppdrag å hindre at Ansarallah tok seg sørover fra havnebyen Hodeidah hvor det meste av den internasjonale nødhjelpen til et sultrammet Jemen har blitt skipet inn. Saleh har nå blitt tvunget til å flytte kommandostrukturen, ifølge den Beirut-baserte pan-arabiske tv-kanalen Al-Mayadeen (“Torgene”) som har kontorer i Kairo, Tunis og Teheran.

«Vi ga ordre om å opprette et alternativt kommandosenter på et trygt sted for å omgruppere styrkene, i samråd med ledelsen for den arabiske koalisjonen og presidentrådet,» forklarer Saleh.

Denne omgrupperingen gir et hint om effekten av Ansarallahs erobring av Mokka og øya Perim og hele vestkysten. Det speiler seg i selve det militære utfallet.

Maktbalansen endret

Ansarallahs omfattende offensiv kom etter at de saudi-støttede styrkene hadde startet mobiliseringa i den indre sentrale delen av Jemen for å forberede til mulig invasjon fra Saudi-Arabia. Det ble raskt møtt med droneangrep fra Ansarallah før Houthi-hæren satte seg i bevegelse langs kysten i flere faser. Etter å ha inntatt Mokka, gikk de sørover mot Dhubab dit “regjeringshæren” hadde trukket seg tilbake, og innledet operasjoner mot øyene som kontrollerer innseilingen til Bab al-Mandab-sundet. 

Den saudiarabiske kommandøren i Dhubab flyktet til Aden, den tidligere hovedstaden i Sør-Jemen og en av det britiske Imperiets viktigste baser “east of Suez, where the best is like the worst” som det heter i “Mandalay”, diktet til imperieforfatteren Rudyard Kipling fra 1890.

Etter å ha rykket inn i Dhubab og sikret øya Perim (som lokalt heter Mayyun), gikk Ansarallah deretter i gang med å sikre seg kontroll med Zuqar-øya og de strategisk viktige Hanish-øyene, melder franske AFP. 

Herfra er det god sikt over til Djibouti som er base for etter hvert fem land: USA, Frankrike, Kina, Japan og Italia.

Meldingene fra helga går ut på at de saudi-støttede styrkene på Hanish-øyene (arabisk: Juzur Anish; det eritreiske hovedspråket tigrinja: Dasetat Hanish) er blitt omringet, mens saudiarabiske fly angriper flyplassen i Mokka.

– Vi kjenner ikke skjebnen til styrkene våre, som teller over to tusen mann på øyene, sa en regjeringskilde i Riyadh, og la til: – Så vidt vi vet har de blitt bedt om å overgi seg., 

Store (Al-Anish al-Kabir) og Lille Hanish (Al-Anish as-Saghir) var gjenstand for en kortvarig krig mellom Jemen og Eritrea i tre dager i desember 95, kort tid etter at Eritrea hadde blitt uavhengig og etter sammenslåinga av Nord- og Sør-Jemen etter borgerkrigen. De eritreiske styrkene tok kontroll over øyene, men Eritrea gikk med på å forlate øyene og overlate konflikten til Den faste voldgiftsdomstolen i Den Haag. Domstolen slo fast i 1998 at Hanish-øyene tilhørte Jemen, hvilket Eritrea umiddelbart godtok.

Meldingene, blant annet fra Al-Mayadeen, tyder på at livet i Mokka og de andre stedene hvor Houthi-styrkene har fordrevet de saudi-støttede styrkene under kommando av saudiske offiserer, er normalisert og at de offentlige institusjonene hadde gjenopptatt driften etter maktovertakelsen. Motangrepene kommer fra lufta..

Den mest betydningsfulle utviklinga er at  Ansarallah har «sikret seg full kontroll over Bab al-Mandeb-stredet» ved å innta Perim. Det opplyser kilder i “den internasjonalt anerkjente regjeringa” til AFP og Reuters. 

De har forlatt Mayyum, og Ansarallah har sikret seg feste i Dhubab i Taiz-provinsen på fastlandet rett innafor.

Houthi-styrkene er nå tilbake etter ni år. I mars 2015 inntok Houthi-styrkene den lille fiskerlandsbyen, men den ble gjenerobret av den saudi-støttede regjeringa i januar 2017 under “Operation Golden Spear” som dreide seg om beleiringa av byen Taiz. En beleiring som startet 15. april 2015 og i praksis har vart til i dag.

Maktbalansen er igjen endret. Hvorfor? Det framgår av en rapport av Shaul Shay, “The war over the Bab al Mandab straits and the Red Sea coastline”, Institute for Policy and Strategy (2018). 

Hele verdens vannvei

Bab al-Mandeb er en av verdens viktigste skipsfartsårer; den knytter Det indiske hav og Adenbukta sammen med Rødehavet, Suezkanalen og Middelhavet med hensyn til transport av varer og energi mellom Asia, Golf-regionen og Europa.

Denne vannveien er spesielt viktig for:

• Kommersiell skipsfart mellom Asia og Europa.
• Eksport av olje og drivstoff via Rødehavet.
• Trafikk gjennom Suezkanal i Egypt.
• Tilgang til sjøveien for Eilat i Israel i Akababukta.
• Saudisk skipsfart mellom Rødehavet og det internasjonale markedet.

Betydninga av Bab al-Mandab har økt ytterligere etter at Iran og USA i praksis har stengt Hormuzstredet under USAs og Israels krig mot Iran.

Stredet er omtrent tretti kilometer bredt på det smaleste og deles i to løp av Perim (Mayyun) med Dhubab på fastlandet i det ene løpet.

Ansarallah har erklært at saudiarabiske fartøy kan bli mål for angrep som ledd i sin erklærte “blokade mot blokade, eskalering mot eskalering”- strategi. Saudi-Arabia står dermed overfor økende press på begge rutene som benyttes til å frakte råolje til det internasjonale markedet

Ansarallah hadde allerede innført et forbud mot at fartøy kunne anløpe eller forlate saudiarabiske havner, som ledd i det Sanaa beskrev som en «flyplass mot flyplass og beleiring mot beleiring»-strategi mot Saudi-Arabia for å advare kongehuset i Riyadh mot å trappe opp krigen og i stedet gå tilbake til våpenhvilen fra 2022. 

Ansarallah har til nå gjennomført rakett- og droneangrep mot mål på vestkysten av Saudi-Arabia, ikke mot oljefeltene i øst, ikke som i 2019 da Saudi Aramcos anlegg i Abqaiq og Khurais ble truffet og påført omfattende skade.

Ved å ha rykket fram på bakken har Ansarallah skaffet seg nye overvåkingsposisjoner og utskytningsområder nær Bab al-Mandab-sundet.

Internasjonale reaksjoner

Dette har utløst internasjonale reaksjoner. Den britiske avisa The Guardian beskriver situasjonen som en «strategisk katastrofe» for Washington og Riyadh.

Israelske Channel 14 beskrev på samme måte erobringen av Al-Mokha som «en strategisk hendelse som kan få omfattende konsekvenser», ifølge den israelske Channel 14.

Israelske medier legger ikke skjul på at Ansarallahs framrykning er en potensiell trussel mot skipstrafikk til og fra Israel gjennom Rødehavet til Eilat eller Suezkanalen til Middelhavet.

I Irak gjentar den islamske motstandsbevegelsen sin støtte til Jemen midt under den eskalerende konflikten mellom Sana og Riyadh. Presset mot Bagdad øker for å avklare hvorvidt dronene kom fra irakisk territorium og i så fall fra hvem. 

Saudi-Arabia har foreløpig svart på offensiven sørover ved å trappe opp luftangrepene over hele Jemen. Saudiske jagerfly gjennomførte rundt 40 angrep mot Taiz, Hodeidah, Al-Jawf og Marib, ifølge det jemenittiske nyhetsbyrået Saba. Det påkaller nye advarsler fra Sanaa om at de vedvarende angrepene og krenkelsene av Jemens suverenitet rettferdiggjør flere militære svar inntil de saudiarabiske angrepene tar slutt og Riyadh vender tilbake til FN-våpenhvilen fra 2022 og etterlever forpliktelsene fra 2025. Sanksjonene har tatt livet av mange jemenitter gjennom rein utsulting av befolkninga som til slutt vakte reaksjoner fra Saudi-Arabias vestlige allierte, inkludert USA (før president Donald Trump gikk på sin andre presidentperiode 20. januar i fjor).

Kravet er ikke bare at Riyadh innstiller sine luftangrep, men også stanser den militære oppbygginga inne i Jemen ved å støtte de angivelige “regjeringsstyrkene” som ser ut til å ha klappet raskt sammen på vestkysten. Dette er ikke kjerneområdene til de klanene som står bak Jemens presidentråd med sete i Riyadh. Eksilrådet har aldri satt sine bein i Jemen. 

Sanaa oppfordrer det internasjonale samfunnet til å vurdere utviklinga objektivt og legge press på Saudi-Arabia for å få dem til å stanse angrepene. Jemen «verken har utgjort eller vil utgjøre en trussel» mot nabolandene og vil gjerne delta i en regional sikkerhetsstruktur basert på gjensidig respekt, heter det fra Sanaa.

Trumps nei til Saudi-Arabia

President Trump bekrefter at han har vært i kontakt med Saudi-Arabias de facto leder, Muhammad bin Laden, som var ute etter å få direkte militær støtte fra USA. Dette skjedde kort tid etter at de to landene inngikk en militæravtale som langt på vei oppfyller Riyadhs krav overfor Washington for å ville inngå en Abraham Accord-avtale med Israel, slik først De forente arabiske emiratene og Bahrain i september 2020 og deretter Sudan og Marokko.

Trump sier samtidig at han har blitt kontaktet av Ansarallah med beskjed om at de vil at USA ikke går inn i den væpnede konflikten og heller legger press på Riyadh. Om ikke truer Houthi-bevegelsen at de vil rette seg mot amerikanske mål. 

Dette framstår som tomme tønner fordi Sanaa for all del ikke vil at USA eller den regionale saudiarabiske alliansen blir med på en opptrapping som Houthi-bevegelsen vil ha vansker med å stå imot. 

USA forsyner derimot Riyadh med etterretning og med å velge ut mål for saudiske flyangrep i forkant av en eventuell større militær operasjon i Jemen. Dette i håp om å få innsatt det jemenittiske presidentrådet i Riyadh – som MbS ba Trump om assistanse til på torsdag, opplyser tre kilder til Reuters. Kronprinsen skal ha ringt Trump to ganger samme dag, ifølge Axios og ABC News, siste gang for å varsle om Ansarallahs inntog i Mokka og framrykkinga videre sørover. Trump bekreftet kontakten med sin “good friend” og med Ansarallah lørdag.

(MbS er forkortelsen for Mohammed bin Salman Al Saud, kronprinsen og statsministeren i Saudi-Arabia.
Selv om hans far, kong Salman, offisielt er landets statsoverhode, blir MbS ansett som landets de facto enehersker og reelle leder. Red.)

– [Ansarallah] vil helst slippe å ha oss involvert, og de lar de fleste skip passere. Det er bare ett land de ikke er helt fornøyde med, og det skal vi få ordnet opp i, sa Trump under sin pressekonferanse i Dublin, hvor han støttet irsk gjenforening.

Det påståtte avslaget overfor Saudi-Arabia framstår dermed som en umiddelbar direkte utfordring til den nylig inngåtte militæravtalen fra 22. juli.

To kilder i Trump-administrasjonen opplyser til ABC News at Washington for tiden ikke har planer om å gjennomføre direkte angrep mot Ansarallah, men at Trump-staben kan endre seg om den antatte trusselen mot kommersiell skipsfart i Rødehavet skulle øke betraktelig. 

– USA har fokus på å ivareta våre sentrale nasjonale sikkerhetsinteresser – som å sikre fri ferdsel i Rødehavet – samtidig som vi setter våre regionale partnere i stand til å ta ledelsen i håndteringa og løsninga av regionale sikkerhetsutfordringer, sier kildene til ABC News. – Vi står i løpende dialog med Saudi-Arabia og Jemens regjering om regional stabilitet.

Øverstkommanderende for USAs sentralkommando (Centcom), admiral Brad Cooper, ligger i kontinuerlig kontakt med kongehuset og er klar for hastemøter om koordinering. USA har allerede rundt to hundre militære i Saudi-Arabia, melder Axios.

Saudi-Arabia svarer Washington med at de er villige til eventuelt å innlede en omfattende militæroperasjon mot Ansarallah uten at USA deltar direkte, eventuelt på egen hånd eller i allianse med andre land i regionen, rapporterer ABC News. Dette viser til Multinational Maritime Defense Alliance som ble inngått 13. august under kommando av den saudiske kontreadmiralen Abdullah bin Salem ash-Shehri. 

I MMDA inngår Saudi Arabia, Tyrkia og Pakistan som allerede har inngått en ny militærallianse, Egypt, Jordan, Bahrain, Kuwait, Qatar, Sudan, Djibouti, Somalia, Bangladesh, Komorene og presidentrådet i Jemen. 

Verken Emiratene som gikk inn i krigen mot Houthi-bevegelsen sammen med Saudi-Arabia i 2015 og som gikk ut av den som rivaler i regionen, eller Oman som har opptrådt som mekler i krigen mellom USA og Iran, inngår i MMDA. De to landene deler mesteparten av den arabiske halvøya med Saudi-Arabia og hele kyststripa mellom Rødehavet til Hormuzstredet seg imellom, det som ble omtalt som “det lykkelige Arabia”.

Forespørselen fra Riyadh om amerikansk direkte militær innblanding og avslaget i Det hvite hus er en markant endring i saudiarabisk politikk i kjølvannet av militæravtalen mellom landene. Da Saudi-Arabia utløste krigen mot Jemen i juli, under Teherans heftige beskytninger av USAs allierte i Golfen, ga Riyadh beskjed til USA om at dette var noe de kunne håndtere sjøl.

Kronprins MbS ba da om Trumps støtte til angrepet på den internasjonale flyplassen i Sanaa for å hindre et iransk fly med Ansarallah-delegasjonen som hadde deltatt i den offisielle begravelsen til Irans åndelige leder, ayatollah Ali Hussein Khamenei, i å lande i den jemenittiske hovedstaden. Trump ga i den anledning sitt tilsagn til angrepet som utløste den nye fasen i en elleve år lang krig, med røtter enda flere årtier tilbake.

At Riyadh nå har snudd, understreker alvoret etter Ansarallahs strategiske framrykking langs kysten av Rødehavet og Bab al-Mandab. Dette er sluse for omtrent sju prosent av verdens oljeforsyninger og tolv prosent av den globale handelen.

Planlegger saudi-arabisk offensiv

Trump ønsker åpenbart å unngå en ny front. Han har økende problemer med å selge krigen mot Iran på hjemmebane, angivelig helt inn på Det ovale kontor, selv om visepresident J.D. Vance veier sine ord før Republikanerne eventuelt taper flertallet i begge kamre i Kongressen på Capitol Hill. Sju måneder med krig mot Iran synes å være nok for stadig flere sjøl om den nå angivelig har slått inn på et overveiende økonomisk spor.

Pentagon mener at en motoffensiv mot Ansarallah vil kreve betydelige marine- og luftstridskrefter, ytterligere etterretningsressurser og store mengder luftvernmissiler og tung ammunisjon som USA er i ferd med å gå i beit på.

Washington må vurdere hvorvidt Ansarallah begrensede stans i saudiarabisk oljetransport i Rødehavet bryter med avtalen som ble inngått i fjor der USA stanset bombingen av Jemen mot at Ansarallah sluttet å angripe skipstrafikken i Rødehavet. Ansarallah lar øvrige skipsfart gli gjennom Bab al-Mandab, konstaterte Trump lørdag i Dublin. 

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.