Hjem Energi

FHI sover i 2022 – mens kommuneoverlegene gir vindkraftindustrien frikort til å ødelegge nattesøvnen

0
FHI lukker øynene for store folkehelseproblemer og lar vindkraftmafiaen ture fram. KI

Når helsemyndighetene fryser kunnskapen fast i mai 2022, og kommunen sier ja til 20 nye større turbiner før noen engang har målt hvor mye det bråker inne i folks egne soverom, er ikke lenger folkehelseloven et vern for innbyggerne – den er blitt et papirtiger-alibi for utbyggerne.

Steven Crozier.

Folkehelseinstituttet (FHI) har ikke rørt sin kunnskapsoversikt om vindturbinstøy og helse siden 2. mai 2022. Fire og et halvt år senere brukes denne støvete oversikten fortsatt som den ultimate fasiten når norske kommuneoverleger avslår krav om retting etter folkehelseloven – selv når naboer dokumenterer kronisk søvnmangel, migrene, muskelsmerter og nedsatt livskvalitet.

I Nord-Odal ser vi systemsvikten i full bredde. Den 3. november 2026 avslo kommuneoverlegen klagen fra naboer og hytteeiere rundt Odal vindkraftverk, med FHIs 2022-oppsummering som sentral kunnskapsbase for å nekte retting etter folkehelseloven § 14. Femten dager senere, 18. november, vedtok kommunestyret å starte planarbeid og konsekvensutredning for å fortette og utvide anlegget på Engerfjellet og Songkjølen med inntil 20 nye vindturbiner(ca. 360 GWh økt produksjon), etter et planinitiativ oversendt 21. september 2026. 

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Man skulle tro det var en dårlig spøk: Kommunen har ikke foretatt én eneste uavhengig måling av lydtrykket inne hos de 32 klagende husstandene og hyttene. Likevel vet de allerede nok til å avvise helseplagene – og til å åpne døren på vidt gap for enda større turbiner i det samme området. 

Et vitenskapelig alibi som gikk ut på dato for flere år siden

FHIs tekster fra mai 2022 bygger på litteratur frem til juni 2021 og WHO-tall fra 2018. Selv i 2022 måtte FHI innrømme at kunnskapsgrunnlaget for vindturbinstøy var svakt, at plagegraden øker allerede under 40 dBA, og at det manglet objektive søvnmålinger og skikkelig eksponeringskontroll.

Likevel ble hovedbudskapet stående som en gavepakke til vindkraftbransjen: Lite tyder på direkte helsevirkninger ved 40–45 dBA, og plagene handler egentlig mest om holdninger, synlighet og «støysensitivitet». Når dette gjentas som opplest og vedtatt sannhet mot slutten av 2026, fungerer FHI i praksis som en bremsekloss mot oppdatert medisinsk viten. 

Norske tall feies under teppet – og innvendingene mot Tysvær snur mot myndighetene

For å opprettholde fortellingen om at vindturbinstøy bare er «subjektiv irritasjon», må helseforvaltningen systematisk se bort fra det som faktisk skjer i Norge. I Opinions helsekartlegging ved Tysvær vindkraftverk fra desember 2023 – godt over halvannet år etter FHIs 2022-oppsummering – oppga 47 prosent av de spurte fastboende at de var plaget av turbinstøy. 31 prosent rapporterte direkte forverret helse, 89 prosent av dem med søvnproblemer hadde dette ukentlig eller daglig, og 64 prosent oppga økte muskulære smerter. 

Forsvarerne av dagens regime pleier å avfeie Tysvær-undersøkelsen med at svarprosenten lå på 53 prosent – som om bare de mest misfornøyde gadd å svare. For det første er over 50 prosent svarprosent svært høyt i moderne befolkningsundersøkelser (langt høyere enn de 38 prosentene i TØIs Lista-studie i 2015, der 42 prosent ved 45 dBA var mye eller voldsomt plaget). For det andre virker seleksjonsmekanismene i vindkraftnabolag minst like kraftig i retning av underrapportering:

  • Frykten for å ødelegge egen boligverdi: Hvem har lyst til å dokumentere offentlig at hjemmet eller hytta er blitt ubeboelig og uselgelig?
  • Resignasjon og utmattelse: Etter år med møter, klager og døve ører fra forvaltningen gir folk opp og orker ikke fylle ut nok et skjema.
  • Sosialt press i bygda: Mange tier for å unngå nabokonflikt med grunneiere og lokale interessenter.

Selv om man i et rent tankeeksperiment antok at null prosent av dem som ikke svarte i Tysvær hadde plager, ville andelen plagede i hele befolkningen fortsatt vært rundt 25 prosent – mer enn det dobbelte av WHO og myndighetenes egen smertegrense på 10 prosent sterkt plagede. 

Nobelprisvinnende fysiologi mot byråkratiske skylapper

Enda mer avslørende er FHIs påstand om at infralyd (< 20 Hz) ikke kan gi helseskader fordi den ligger under menneskets høreterskel. Det er et resonnement fra en annen tidsalder. Kroppen består ikke bare av to ører – den er et biologisk trykk- og resonanssystem. Oppdagelsen av de trykkfølsomme Piezo-ionekanalene (Piezo1 og Piezo2) ga Ardem Patapoutian og David Julius Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2021 nettopp fordi den viste hvordan endotelcellene som kler innsiden av blodkarene omsetter mekanisk trykk direkte til biologiske signaler. Med utgangspunkt i dette viser lege og mikrosirkulasjonsforsker dr. Ursula Maria Bellut-Staeck i sin fagartikkel Impairment of the Endothelium and Disorder of Microcirculation in Humans and Animals Exposed to Infrasound due to Irregular Mechano-Transduction hvordan høyenergetisk rytmisk pulserende infralyd fra vindturbiner overstimulerer Piezo1-kanaler i blodårenes endotel, forstyrrer nitrogenoksid-omsetningen og driver frem endoteldysfunksjon, mikrovaskulær inflammasjon og vaskulært stress. 

Tallene fra den virkelige verden begynner nå å matche mekanismen. En tiårig tysk registerstudie fra Universitetet i Mainz (Vahl og Dietz), Significantly increased incidence of heart failure and rhythm disorders in communities with substantial expansion of wind energy, lagt frem på den årlige tyske indremedisin – DGIM-kongressen i 2026, fant en statistisk signifikant økning på 20 til 68 prosent gjennom 10 år med nye tilfeller av hjertesvikt og livstruende hjerterytmeforstyrrelser i den vindkrafttette Paderborn-regionen med 500 MW vindkraft sammenlignet med kontrollområdet med 18 MW vindkraft. Og den 24. mars 2026 var både dr. Bellut-Staecks forskning på Piezo-kanaler og professor Ken Mattssons 3D-beregninger tema under høringen og konferansen i Europaparlamentet i Brussel (Unheard but Not Harmless: Wind Turbine Noise Takes Centre Stage at European Parliament).

Men på FHIs nettsider står tiden fortsatt stille i mai 2022.

Teoretiske glansbilder utendørs – resonans og murring innendørs

Dagens regelverk T-1442 inneholder ikke engang et lovkrav om innendørs immisjonsmålinger hos naboer. I Nord-Odal nøyer man seg med kildemålinger ute ved turbinene etter IEC-standard – en teknisk sjekk av leverandørgarantier – og teoretiske årsgjennomsnitt i dBA. 

A-veiing filtrerer bort nettopp de laveste frekvensene og infralyden, mens et årsgjennomsnitt glatter ut de verste nettene og værsituasjonene. Som professor i beregningsvitenskap Ken Mattsson ved Uppsala universitet slo fast i sitt foredrag i København 8. oktober 2025, Separating Myth from Fact on Wind Turbine Noise, bærer lavfrekvent lyd og infralyd minst 10 kilometer, undervurderes systematisk av standardmodeller og tilsløres av dBA-tall. Husvegger stopper ikke lavfrekvent trykk; de kan tvert imot skape stående bølger og forsterke belastningen inne i oppholdsrom og soverom. Grunnet meteorologiske forhold kan emisjons kildestøyen fra turbinene bli opptil 20 dB høyere enn oppgitt fra produsentene.  

Da formannskapet i Nord-Odal 13. november innstilte (6 mot 1) på å gå videre med utredning av inntil 20 nye turbiner, vedtok de riktignok et enstemmig tillegg om at støy og natur skal være sentrale temaer – samtidig som kommunen parallelt skal jobbe mot Elvia for å oppgradere linjenett og transformatoranlegg. Men hva er en «støyutredning» verdt når hele apparatet nekter å måle lyden inne hos folk som allerede ligger våkne, og i stedet lener seg på de samme teoretiske dBA-modellene og den samme foreldede 2022-oversikten fra FHI? 

Når kommersiell kraftproduksjon trumfer folkehelseloven

Det mest graverende i Nord-Odal-vedtaket er den rettslige kapitulasjonen. En konsesjon etter energiloven gir ikke vindkraftselskaper lisens til å påføre naboer helseskade. Kommunen har en selvstendig lovpålagt plikt etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern til å gripe inn når driften medfører helsemessig ulempe. 

Når kommuneoverlegen først erkjenner at klagerne faktisk har søvnforstyrrelser, hodepine og ødelagt bokvalitet, men deretter konkluderer med at hensynet til energiproduksjon og virksomhetens drift veier tyngre enn innbyggernes helse – uten engang å ha utredet verken helsebelastningen eller produksjonstapet ved nattestans – da er folkehelseloven snudd på hodet. 

FHI kan ikke fortsette å gjemme seg bak en stillestående 2022 kunnskapsoversikt mens landet bygges ned av stadig høyere turbiner som produserer økende kraftigere infralyd. Og norske kommuner kan ikke fortsette å vedta nye utbygginger i blinde, før de har hatt mot til å sette måleutstyr inn i stua og soverommet til dem som allerede betaler prisen.   

Steven Crozier, spesialist i allmennmedisin, pensjonert fast- og kommuneoverlege og medlem av Folkehelseutvalget i Motvind Norge.

Forrige artikkelPolen: Fra konstitusjonell krise til institusjonell borgerkrig