oss 150 kroner!
De globale markedene falt kraftig etter et børskrakk på Wall Street torsdag, der rundt 2,5 billioner dollar i markedsverdi gikk tapt. Bakgrunnen var frykt for at Demokratenes fremgang i midtveisvalget kan legge en demper på utbyggingen av kunstig intelligens, skriver CNN.
En norsk billion et 1000 milliarder, så 2,5 billioner dollar er rundt 23.250 milliarder kroner. Summen som i går ble barbert bort fra Wall Street på under én time, er nesten 1,2 ganger den totale verdien av hele det norske Oljefondet (Statens pensjonsfond utland).
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herSørkoreanske Kospi stupte nesten 9% da børsen åpnet fredag, noe som førte til at handelen ble stanset i 20 minutter. Dette skjedde etter at Nasdaq falt 5,52% torsdag – et fall som sendte indeksen inn i en såkalt korreksjon, med en nedgang på over 10% fra toppnoteringen den 6. oktober.
Torsdag 5. november 2026 opplevde de amerikanske aksjemarkedene en historisk brutal vending, der rundt 2,5 billioner dollar (2500 milliarder dollar) i markedsverdi ble barbert bort på en enkelt dag, skriver CNBC. Fallet visket effektivt ut hele den massive børsoppgangen fra dagen før og sendte den teknologitunge Nasdaq-indeksen rett inn i korreksjons-territorium.
Det utløsende sjokket kom uventet fra Washington D.C.. Dagen før (onsdag) reagerte markedet først positivt på resultatene fra det amerikanske mellomvalget. Da investorene fikk analysert de langsiktige konsekvensene av at Demokratene sikret full kontroll over Kongressen, snudde imidlertid stemningen totalt.
Markedet ble grepet av akutt frykt for at det nye politiske flertallet vil stramme inn reguleringene, fjerne skatteinsentiver eller bremse tempoet i utbyggingen av store datasentre for kunstig intelligens (AI). Siden den enorme børsoppgangen tidligere i 2026 i stor grad var drevet av aggressiv tro på AI-vekst, traff denne politiske usikkerheten markedets mest sårbare punkt.
Med den politiske usikkerheten som bakteppe, kom det flere negative nyheter som rammet brikkeprodusentene og maskinvareleverandørene samtidig. Meldinger om at Kina trenerte godkjenningen av import for Nvidias H200-brikker skapte umiddelbar uro for den internasjonale etterspørselen. En skuffende inntjeningsprognose fra Qualcomm forsterket inntrykket av at den eksplosive vekstbølgen var i ferd med å flate ut.
Dette utløste en voldsom kapitalflukt fra årets mest populære aksjer. Brikkegiganten Nvidia (NVDA) ledet an i fallet med et stup på 9%, mens Advanced Micro Devices (AMD) kollapset hele 17%. Både Broadcom og Intel falt med 10% hver.
Fryktindikatoren på Wall Street, VIX-indeksen, skjøt opp med nesten 39 % som et tydelig tegn på panikk. Investorer solgte unna aksjer for å flytte pengene over i trygge havner som amerikanske statsobligasjoner og gull.
Det voldsomme raset på Wall Street sendte umiddelbart sjokkbølger gjennom de globale finansmarkedene. Da de asiatiske børsene åpnet morgenen etter (fredag 6. november), kollapset for eksempel Kospi-indeksen i Sør-Korea med nesten 9% ved åpning, noe som tvang børsen til å aktivere automatiske handelsinstillinger («trading halt») i 20 minutter for å roe ned markedet.
De europeiske aksjemarkedene, inkludert Oslo Børs, åpnet med markant nedgang fredag morgen den 6. november 2026 som en direkte reaksjon på det massive teknologiraset på Wall Street kvelden før.
En så stor nedgang som nå har amerikanske børser bare opplevd seks ganger siden 1983, sier Ed Clissold, sjefsstrategen for det amerikanske markedet (Chief U.S. Strategist) hos det anerkjente analysebyrået Ned Davis Research (NDR).
Dette er et lenge varslet krakk. I sommer var særlig AI-aksjer totalt overvurdert når det gjelder forholdet mellom papirverdi og inntjening. Historisk er dette et nivå markedet kun har ligget på én gang tidligere: Rett før dot-com-krakket i år 2000.
Hele børsoppgangen det siste halvannet året har vært båret på skuldrene til en håndfull teknologigiganter og brikkeprodusenter. Flere uavhengige investorer og short-selgere har gjennom høsten advart om en «AI-infrastrukturboble», der selskaper har brukt enorme summer på datakraft uten at inntektene fra selve AI-tjenestene forsvarer pengebruken.
