
Massepsykose i det kollektive Vesten.
«Den gamle verden holder på å dø, og den nye verden strever med å bli født: Nå er tiden for monstre». – Antonio Gramsci.
Mattias Desmet, belgisk professor i klinisk psykologi og forfatter av The Psychology of Totalitarianism, analyserer hvordan propaganda blir effektiv når ensomhet og fritt flytende angst har forberedt en befolkning på å akseptere den. Han argumenterer for at det raske skiftet fra COVID-fortellingen til Ukraina-krigen demonstrerer mekanismen i masseformasjon, og at bare en minoritet som er villig til å fortsette å si ifra, kan forhindre at prosessen når sin mest ødeleggende fase.

«Jeg tror faktisk at moderne demokrati fra begynnelsen av var et statssystem der propaganda var det organiserende prinsippet. Moderne geopolitiske ledere har en enorm maskineri til rådighet, som internett, for å manipulere opinionen. Det er ett viktig aspekt ved propaganda. Men det finnes et annet. Du trenger en befolkning som kjøper det, og for å oppnå det trenger du en ensom befolkning.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herCorona-fortellingen dominerte på det psykologiske nivået i vestlig kultur. Så startet plutselig krigen i Ukraina, og nesten over natten kunne man se hvordan corona-fortellingen mistet sin kraft ved begynnelsen av 2022. Ukraina-fortellingen, som på mange måter jeg mener var like absurd som corona-fortellingen, overtok den funksjonen. Folk fant et nytt objekt for angst, og all angst, frustrasjon og aggresjon skiftet fra coronaviruset til Putin. På samme måte kunne vi se at folk først var villige til å ofre seg selv for å bekjempe coronaviruset, og så på samme underlige måte var de villige til å ofre seg selv for å bekjempe Putin.
Det finnes alltid en gruppe mennesker, vanligvis liten, som er motstandsdyktig mot det og ikke faller bytte for masseformasjonen. Det er alltid tre grupper. Du har én gruppe som virkelig er i en hypnotisk tilstand, hypnotisert av masseformasjonen. Det er omtrent 30% vanligvis. Det er den virkelig totalitære gruppen – gruppen som virkelig tror på og blindt kjøper fortellingen.
Så finnes det en svært stor andre gruppe, 50–60% av folkene, som vet at det er noe galt med fortellingen, men som vil forbli tause fordi de vil velge den enkle veien. Og så finnes det en svært liten gruppe mennesker, mellom 1% og 10%, som ser at det er noe galt med hovedstrømsfortellingen og som velger å si ifra, som nekter å forbli tause.
Gustav Le Bon bemerket noe svært viktig. Han sa at når en masseformasjon oppstår, er det alltid en gruppe mennesker som prøver å si ifra og som prøver å vekke massene. De vil vanligvis bli svært skuffet, fordi de vil se at folk ikke vil våkne, at de vil fortsette å kjøpe fortellingen, og at de til og med blir svært aggressive mot de som sier ifra. Han nevnte dette allerede i sitt banebrytende verk The Psychology of the Crowd, men han bemerker også at denne gruppen mennesker, selv når den ikke lykkes med å vekke massene, likevel har en svært viktig effekt.
Når disse menneskene fortsetter å si ifra, vil masseformasjonen vanligvis ikke gå dypere, og den vil ikke nå den siste fasen der massene begynner å ødelegge alle som ikke går med på dem. Når denne gruppen velger å fortsette å si ifra, uansett om massene våkner eller ikke, vil masseformasjonen vanligvis ikke gå til den ultimate og ødeleggende fasen».
Faren er ikke bare propaganda ovenfra, men en befolkning som er betinget til å akseptere den. Plikten til de som erkjenner manipulasjonen, er å fortsette å si ifra, selv når flertallet nekter å lytte.
oss 150 kroner!



