Hjem Internasjonalt

Stoltenbergs atombløff: «Gjensidig nedrustning» dekker over et ensidig amerikansk hegemoni

0
Jens Stoltenberg i Debatten 15. oktober.

Når Jens Stoltenberg på NRKs Debatten forsøker å åpne Oljefondets kasser for atomvåpenprodusenter under dekke av «troverdig avskrekking», underslår han bevisst at alliansens egen leder i Washington systematisk har drept avtaleverket for kjernefysisk nedrustning.

Steven Crozier.

Under Debatten på NRK torsdag 15. oktober – i kjølvannet av Gjedrem-utvalgets ferske forslag om å oppheve utelukkelsen av allierte atomvåpenselskaper – serverte Jens Stoltenberg det innøvde refrenget: NATOs og Norges mål er en verden fri for atomvåpen, men veien dit kan aldri være ensidig nedrustning; den må være gjensidig. Å kvitte seg med våpnene så lenge Russland og Kina har dem, hevdet han ville være uansvarlig. Deretter pekte han på sitt påståtte etiske paradoks: At Norge baserer sin eksistens på en kjernefysisk paraply som vi nekter å investere våre egne pensjonspenger i.

Dette fremstilles som nøktern realpolitikk. I virkeligheten er det en historieløs omskrivning av hvordan den globale sikkerhetsarkitekturen er blitt knust bit for bit de siste tiårene.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Hvem drepte den «gjensidige» nedrustningen?

Stoltenbergs premiss hviler på en illusjon om at NATO og USA representerer forsvarerne av det multilaterale avtaleverket, mens rivalene i øst blokkerer forhandlet nedrustning. Realiteten er stikk motsatt: Det er Det hvite hus og Pentagon som systematisk og ensidig har revet ned ryggraden i den internasjonale kjernefysiske rettsorden.

  1. Skrotingen av ABM-avtalen (2002):

George W. Bush skrotet egenhendig Anti-Ballistic Missile Treaty (ABM) fra 1972. Formålet var ikke stabilitet, men å bygge et globalt rakettskjold. For russiske strateger betydde dette slutten på gjensidig garantert ødeleggelse (MAD) – USA søkte kjernefysisk førsteslagsevne der et motangrep kunne nøytraliseres. Det var dette trekket som direkte utløste Russlands og Kinas utvikling av hypersoniske våpen, slik Congressional Research Service (CRS) har dokumentert.

  1. Drapet på INF-avtalen (2019):

Avtalen fra 1987, som forbød alle landbaserte mellomdistanseraketter i Europa, ble formelt terminert av USA under Donald Trump. I stedet for å kreve multilaterale inspeksjoner for påståtte russiske brudd, valgte USA å kaste hele avtalen over bord. Motivet var todelt: Å kunne utplassere nye missiler rettet mot Kina i Stillehavet, og bringe Europa tilbake i en permanent tilstand av kjernefysisk gisselsituasjon.

  1. Iran-avtalen (JCPOA) og Open Skies (2018–2020):

USA rev i stykker den FN-støttede atomavtalen med Iran (JCPOA), stikk i strid med IAEAs bekreftelser på at Iran overholdt avtalen. Like etter forlot Washington Open Skies-avtalen, som tillot gjensidig ubevæpnet overvåking for å forhindre feilkalkuleringer og mistillit.

Når Stoltenberg messer om «gjensidighet», underslår han at alliansens egen hegemon har sørget for at det knapt finnes et bord igjen å forhandle ved.

Et falskt paradoks for å fôre krigsprofitørene

Stoltenbergs retoriske grep i NRK-studioet handler ikke om logisk konsekvens, men om å forberede opinionen på å åpne Oljefondets kasser for det amerikanske militærindustrielle komplekset. Etikkrådets utelukkelsesliste stenger i dag ute selskaper som produserer sentrale komponenter til atomvåpen.

Å kalle dette et «uholdbart paradoks» er å snu saken på hodet. Det virkelige hykleriet ligger i at Norge:

Skal det norske folks pensjonspenger brukes som risikokapital for Lockheed Martin, Northrop Grumman og General Dynamics når de produserer neste generasjon interkontinentale Sentinel-missiler og Trident-stridshoder?

Avskrekking som imperialistisk doktrine

Stoltenbergs påstand om at kjernefysisk avskrekking «forhindrer krig» er en dogmatisk floskel som ignorerer faren for utilsiktet eskalering og teknologiske feilvurderinger.

Avskrekking forutsetter forutsigbarhet, kommunikasjonslinjer og respekt for folkerettslige avtaler. Når USA ensidig demonterer avtalene, flytter sine baser helt inn til rivaliserende stormakters grenser og erklærer retten til kjernefysisk førsteslag i sine nasjonale forsvarsstrategier, oppfattes det ikke som avskrekking i Moskva eller Beijing. Det oppfattes som forberedelse på kjernefysisk overlegenhet.

Det er ikke Oljefondets etiske standarder som er et paradoks. Det virkelige paradokset er at en norsk maktelite ukritisk opptrer som marionetter for en imperialistisk atomstrategi som har kastet diplomatiet på skraphaugen.

Forrige artikkelRubios tale om vestlig sivilisasjon slår feil
Neste artikkelNår bondeorganisasjonene feirer nedbygginga av norsk landbruk