For ukrainere slår en dårlig fred en forverret krig

Zelenskys tidligere talskvinne Iuliia Mendel: Kievs forsøk på å øke presset på Moskva har ført til en uutholdelig situasjon hjemme.

The American Conservative,  1. oktober 2026

Det er på tide å snakke om seier i krigen mellom Russland og Ukraina. Politikere og media bruker ordet jevnlig, men det har kommet dit hen å bety ingenting. I Ukraina bryter det ut en politisk kamp om hvilken fortelling om seier som vil bli akseptert av folket.

For noen er en 10 år gammel danser med protesebein en levende reklame for Ukrainas «ubøyelighet». Men et økende antall ukrainere er ferdige med å delta i den historien. Ustanselig forkynnelse om «motstandskraft» mens situasjonen på bakken bare forverres, har tappet tålmodigheten deres. Mange mener nå at Kiev bør bli mer åpen for en fred ved kompromiss, for å forhindre skader og grusomme sår som vil hjemsøke Ukrainas barn resten av livet. Utenfor den politiske verden av slagord produserer «ubøyelighet» ødelagte kropper og en lemlestet generasjon.

«Den eneste måten å stoppe disse lidelsene for alle ukrainere på, er den tidligst mulige freden», sa Sofia Stuzhuk, fembarnsmor og ukrainsk blogger med flere millioner følgere, til meg. «Og alle fornuftige ukrainere forstår dette».

Offentlig motstand mot den kontroversielle tvungne mobiliseringen har nådd kokepunktet. Til tross for hva du kanskje hører fra angivelig pro-ukrainske vestlige stemmer, ser vanlige ukrainere med begrensede midler ofte unnvikelse og motstand som tegn på verdighet og ære. Mobiliseringssentre har blitt synonymt med tortur, uforklarlige dødsfall blant vernepliktige og utbredt korrupsjon. Likevel oppfordrer en tidligere amerikansk presidentrådgiver, Keith Kellogg, til mobilisering av kvinner. Hans datter, Meaghan Mobbs, utløste en bølge av harme da hun la ut denne meldingen om en ukrainsk mann som druknet i en elv mens han flyktet fra mobiliseringsoffiserer: «Han døde som en feiging. Han kunne ha dødd som en helt».

Russiske angrep har eskalert og utvidet seg til det punktet at Kiev, langt fra fronten, nå føles som en by nær frontlinjen. Denne alarmerende utviklingen kommer etter president Volodymyr Zelenskys mye omtalte 40-dagers «press»-operasjon, som i praksis pågår og som forventet har ført til en mot-eskalering fra Moskva. Russiske styrker river opp jernbaner og andre logistikklinjer, kveler landbrukseksport, ødelegger det som var igjen av metallurgiindustrien og kraftsystemet, og angriper bensinstasjoner og lagre for grunnleggende varer. Når en kald vinter nærmer seg, truer en humanitær katastrofe. I mellomtiden har korrupsjonsskandaler preget Zelensky-regjeringen, og den økonomiske situasjonen forverres raskt.

Folk trekker motsatte konklusjoner ut fra disse utviklingstrekkene. Noen ønsker å forsterke taktikkene som førte til disse resultatene, mens andre ser en akutt diplomatisk avslutning på krigen som den eneste utveien. Zelensky er en del av den første gruppen. Han lover «hevn» etter hvert angrep, selv om hver ny utveksling av angrep tar mer fra Ukrainas folk og økonomi enn fra Russlands. Men på nettet krever nå stadig flere ukrainske stemmer en realistisk fred og utfordrer Zelenskys forståelse av hva «seier» egentlig betyr.

I 2022 betydde det å vinne å få tilbake alt landet. Tjenestemenn snakket til og med om å gjenerobre den russisk-okkuperte Krimhalvøya. Den gang diskuterte vanlige ukrainere hva de helst ville ta tilbake først: Det solrike subtropiske turiststedet ved Svartehavet, eller industrikjernen i den østlige Donbas-regionen.

Men nå har stemningen endret seg helt. Selv en undersøkelse utført av Kiev International Institute of Sociology – en privat organisasjon oppfattet som vennlig innstilt til Ukrainas ledelse – fant at 61 prosent av ukrainerne ville støtte en omfattende fredsavtale som inkluderte territorielle kompromisser. For noen føles det fortsatt som overgivelse eller nederlag. Men med russiske angrep som blir stadig mer ødeleggende og økende ukrainske tap, er argumentet for en slik fred vanskelig å overse.

Nederst i skjemaet

Vestlige land som år etter år kanaliserer hjelp inn i en utmattelseskrig, har blitt god forretning for våpenprodusentene og for politikerne som kontrollerer offentlige budsjetter. Men fem år inn i krigen har ikke denne hjelpen gitt ukrainerne reell beskyttelse eller satt økonomien på noe som ligner et solid fundament. Hvis dette fortsetter, kan Ukraina—et land hvor hver tredje dollar kommer fra utenlandsk bistand—i det hele tatt fortsette å tilby grunnleggende tjenester, langt mindre slå Russland på slagmarken? Til tross for all snakk om Russlands «krigsøkonomi», bruker Moskva fortsatt bare rundt 7 prosent av BNP på forsvar, mot Kievs 44 prosent, og den russiske gjeldsgraden i forhold til BNP er praktisk talt den samme som før krigen. Russland har også mellom to og fire ganger så mange menn i mobiliseringsalder.

Utmattelseskrig har historisk alltid favorisert Russland. Selv om hæren kan tape slag, gir russernes evne til å tåle utmattelse en betydelig fordel for russiske regjeringer, inkludert president Vladimir Putins nåværende system. Russland er i stand til å bruke liv og ressurser så lenge det trengs, og de er fortsatt villige til å gjøre det nå.

Ukraina har nådd et punkt hvor den eneste seieren verdt å tro på krever å akseptere en dårlig fred i stedet for å opprettholde eller eskalere en forferdelig krig. I det minste ville førstnevnte gi Ukraina en sjanse til å overleve som et selvstendig land. Derimot fører dagens kurs – med åpenbar korrupsjon, finanskrise, eskalerende russiske angrep og en utmattet, demoralisert befolkning – sannsynligvis til at Ukraina ikke bare taper krigen, men også sin uavhengighet og fremtid.

Les også:

Zelenskijs tidligere talsperson forhindret fra å snakke i Europaparlamentet

Hvis de fikk sjansen, ville ukrainerne kastet ut Zelensky

Mens presset øker, går Zelensky til angrep

Most Ukrainians now want the war ended at the table, not fought back to the old borders. 83% support talks with Russia and a compromise, with other countries involved. Only 9% want to refuse negotiations and fight until every territory is retaken. Half say peace matters more than… pic.twitter.com/yPWEofWG07

— Iuliia Mendel (@IuliiaMendel) October 8, 2026

Om forfatteren:

Iuliia Mendel er en ukrainsk journalist som var pressesekretær og talsperson for Volodymyr Zelenskyy, Ukrainas president, fra 2019 til 2021.

Spørsmål til Copilot:

Hei! Kan du finne ut om luliia Mendel har gått gjennom et klart brudd med Zelensky og regjeringen hans i Kiev, eller om den tilsynelatende endringen i hennes oppfatning om hva som er den klokeste veien videre for Ukraina har vært en lengre prosess? Se blant annet Iuliia Mendel Møt spionene, leiesoldatene og kyllinghaukene som verver seg som NAFO-troll | steigan.no og For ukrainere slår en dårlig fred en forverret krig – The American Conservative

Copilot said:

Ja, det ser ut til at Iuliia Mendel i dag står i en tydelig politisk opposisjon til Volodymyr Zelenskyj og kretsen rundt ham. Men dersom spørsmålet er om dette kom som et plutselig brudd eller som en gradvis utvikling, peker de tilgjengelige kildene klart i retning av en lengre prosess, snarere enn et akutt sammenbrudd.kyivindependent+1

1. Utgangspunktet: En nær medarbeider og lojal forsvarer

Mendel var Zelenskyjs pressesekretær fra juni 2019 til juli 2021. Etter at hun forlot stillingen skrev hun memoarboken The Fight of Our Lives (2022), hvor hun beskrev Zelenskyj i svært positive ordelag. Boken framstiller ham som en reformator og demokratisk leder som forsøkte å modernisere Ukraina og skape fred i Donbas.wikipedia+1

Dette er viktig fordi det viser at hun ikke forlot presidentkontoret som en uttalt fiende. Tvert imot publiserte hun enda i 2022 et verk som i hovedsak forsvarte Zelenskyjs lederskap.google+1

2. Allerede før krigen var hun knyttet til fredslinjen

Samtidig er det verdt å merke seg at Zelensky selv ble valgt i 2019 på et løfte om å forsøke å få slutt på krigen i Donbas. I Mendels bok er fredsforhandlinger og diplomati sentrale temaer. Hun var altså ikke opprinnelig del av en «hard krig-til-seier»-linje.google

På dette punktet er det mulig å se en viss kontinuitet: Mendel har lenge vært opptatt av forhandlinger og kompromisser, mens den politiske situasjonen etter invasjonen i 2022 gjorde slike posisjoner stadig mer kontroversielle.google+1

3. Gradvis dreining etter 2022

De første årene etter den russiske invasjonen fremstod Mendel fortsatt som en tydelig forsvarer av Ukraina. I intervjuer og artikler i 2022 og 2023 argumenterte hun for fortsatt vestlig støtte til Ukraina og understreket at landet ikke ville gi opp kampen mot Russland.thehill+1

Men i løpet av 2024 og særlig 2025 begynte hun å uttrykke sterkere tvil om krigens utvikling, Ukrainas demografiske tap og muligheten for en militær seier. Flere profiler omtaler henne som en talskvinne for våpenhvile og forhandlinger allerede før det åpne oppgjøret med Zelensky.wikipedia+1

Dette tyder på en gradvis endring i vurderingen av hva som var praktisk mulig, mer enn et brått ideologisk skifte.wikipedia+1

4. Artiklene i The American Conservative

Når man leser Mendels nyere artikler i The American Conservative, slik som «For Ukrainians, a Bad Peace Beats a Worsening War», er hovedargumentet ikke at Russland hadde rett, men at Ukraina risikerer å tape mer ved å fortsette krigen enn ved å inngå en dårlig fredsavtale. Hun legger stor vekt på tapstall, demografi, økonomi og utvandringsbølgen.rationalreview+1

Dette representerer en klar kontrast til den offisielle linjen fra Kyiv, som har lagt vekt på at en fred uten tilfredsstillende sikkerhetsgarantier og territorielle løsninger kan legitimere russisk aggresjon.yahoo+1

5. Det virkelige bruddet ser ut til å komme i 2025-2026

Det som framstår som et faktisk politisk brudd er ikke bare fredsargumentene, men at Mendel etter hvert begynte å rette personlige og systemiske anklager mot Zelensky selv.

Ifølge både hennes kritikere og hennes egne uttalelser gikk hun fra å argumentere for forhandlinger til å beskrive Zelensky som «den største hindringen for fred» og senere som autoritær eller udemokratisk. Hun fremførte slike argumenter blant annet i et mye omtalt intervju med Tucker Carlson i 2026.kyivindependent+1

På dette tidspunktet reagerte også Zelensky-administrasjonen langt kraftigere. I 2026 ble hun gjenstand for ukrainske sanksjoner, begrunnet med påstander om at hun spredte russisk propaganda. Mendel avviser selv disse anklagene og beskriver dem som forsøk på å bringe en kritisk stemme til taushet.theamericanconservative+1

Konklusjon

Min vurdering er at det er misvisende å beskrive dette som et plutselig brudd.

Det som kan dokumenteres, er snarere:

1. 2019-2022: Mendel er en lojal medarbeider og offentlig forsvarer av Zelensky.google+1
2. 2023-2025: Hun blir gradvis mer skeptisk til utsiktene for militær seier og mer åpen for kompromissfred.wikipedia+1
3. 2025-2026: Kritikken utvikler seg fra å gjelde krigstrategien til å gjelde Zelensky personlig og hele den politiske ledelsen. Da oppstår et reelt og offentlig brudd.kyivindependent+1

Med andre ord: Den «fredsrealismen» som preger hennes nyere artikler virker å ha utviklet seg gradvis, mens det åpne oppgjøret med Zelensky som person og president ser ut til å ha kommet senere og blitt tydelig først i 2025-2026.kyivindependent+1

Denne artikkelen er hentet fra The American Conservative:

For Ukrainians, a Bad Peace Beats a Worsening War – The American Conservative

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.