Europas største dataanlegg— altfor mange tapere

Dette innlegget dreier seg om hvem som tjener på et dataanlegg som et multinasjonalt forma er interessert i å bygge i en dansk kommune. Raiding av flernasjonale selskaper som skal rane til seg nasjonale ressurser, er relevant for Norge også. Dataanlegget i Danmark har snedig nok fått betegnelsen «park».

Villy Lauridsen: VARDE PARK
Et prosjekt med altfor mange tapere

Vardes ordfører Sarah Andersen uttrykte for noen få dager siden enorm begeistring for et multinasjonalt firmas planer om å plassere Europas største dataanlegg like utenfor Varde by. Som innbygger i kommunen burde jeg kanskje ikke være overrasket, ettersom partiet Venstre [tilsv. Høyre i Norge, red] og andre borgerlige partier allerede har planer om liknende anlegg liggende i skuffen.

Det interessante er umiddelbart hvordan Vardes ordfører på innbyggernes vegne faller for et multinasjonalt firmas markedsføring ved å kalle planene for Varde Park. Det signaliseres på denne måten eksplisitt en direkte tilknytning til byen Varde. Man får umiddelbart forestillingen om at det her er tale om et lokalt firma med tilknytning til området. Kanskje endog med lokal kapital involvert……? Men nei………. vi snakker her om et multinasjonalt selskap uten tilknytning til verken Varde eller Danmark. De har likevel valgt å kalle prosjektet Varde Park, og registrert et datterselskap med dette navnet.

Firmaet har kjøpt opp over 110 hektar jord til påtenkt bygging av et datasenter like utenfor Varde. Morselskapet, som heter SWI-Group/SWI Capital Holding LTD, uttrykker eksplisitt at målet er profitt.

Vi forventer på den bakgrunnen at byrådet i Varde OFFENTLIG, herunder i mediene, forholder seg til følgende:

Undersøkelser av hvilke erfaringer de har i andre europeiske land har i forbindelse med etablering av liknende datasentre. På nettet kan vi finne beskrivelser fra i hvert fall Nederland, Irland, Sverige, Finland og Danmark.

Innbyggeres beskrevne motstand mot datasentrene i disse landene har vært basert på konkrete erfaringer og ikke diverse staters og byråds ideologiske forestillinger. Innbyggernes «opplevelser» har vært at de lokale samfunnene har endt opp med å bære kostnadene, mens de forventete gevinstene har vært diffuse eller helt har uteblitt.

I forlengelsen av ovenstående vil vi etterfølgende knytte merknader til følgende punkter:

1. Beskatning
   Datasentres skattebidrag fremstår oftest som ikke-eksisterende, fordi vi her taler om et multinasjonalt firma med interne regnskap, «konsernlån» osv. Overskuddet flyttes typisk til lavtbeskattede land. Ofte er det overhodet ikke overskudd lokalt. Kommunen vil reelt få eiendomsskatt og diverse dekningsavgifter, men ofte beskjedent i forhold til de nødvendige kommunale ekstra investeringene i nødvendig infrastruktur. For øvrig har eiendomsskatten jo vært betalt av de tidligere eierne av jorden, så det er ingen ny inntekt her. Selskapsskatt vil sannsynligvis være ikke-eksisterende i praksis. Summa summarum: Beskatningsgrunnlaget fra multinasjonale selskaper vil som regel være et politisk salgsargument uten realøkonomisk effekt.
2. Sysselsettingseffekt
   På tvers av land med lignende anlegg er sysselsettingseffekten et av de gjennomgående kritikpunktene. I anleggsfasen taler vi naturligvis om mange midlertidige jobber, men ofte uten lokal forankring. Det vil på grunn av den utbredte mangelen på arbeidskraft uten tvil bli tale om import av utenlandsk arbeidskraft.I forbindelse med den etterfølgende driften taler man om svært få permanente stillinger, besatt av høyt spesialiserte profiler som rekrutteres internasjonalt, og som ikke nødvendigvis er bosatt i kommunen.
3. Strømforbruk
   Datasentre kommer til å konkurrere om strømmen med elektrifisering av industribedrifter, varmepumper, grønn omstilling av transport og ikke minst innbyggernes privatforbruk av strøm. Den fysiske strømmen skal i dette tilfellet leveres lokalt, supplert av statens strømnett. Det vil antakelig bety flere solcellemarker og vindmøller i kommunen. En fysisk nettutbygging vil være nødvendig for å tilgodese datasenterets enorme strømforbruk. Dette skal i siste instans betales av forbrukerne og staten. Forestillingen om selvforsynende datasentre er en vakker utopi.
4. Vannforbruk baserer seg på uttak av grunnvann
   Prosjektet vil uunngåelig basere seg på uttak av grunnvann av drikkevannskvalitet, noe som må betraktes som bruk av en samfunnskritisk og begrenset naturressurs. Overutnyttelse eller forurensning kan ikke avhjelpes innenfor overskuelige tidshorisonter. Et maksimalt årlig og daglig vannforbruk må derfor kreves dokumentert. En oversikt over konkret plassering av uttaksbrønner må kreves dokumentert.
   Uttaksbrønnenes påvirkning av eksisterende og fremtidige vannuttak må kreves dokumentert.

Avslutningsvis bidrar Vardes ordfører 20.08.2026 på nettet med «litt tanker om datasenterdebatten».

Her forestiller ordføreren seg at Varde Park og andre datasentre som Varde kommune har «i skuffen», vil skape utvikling i distriktene, skape vekst, arbeidsplasser og tilflytting samt et sterkt økonomisk fundament for framtidas velferd.

Som mitt innlegg viser, inneholder ordførerens tanker stort sett bare «varm luft» uten noen form for substans.
Sannsynligvis ønsker bare noen få Varde-innbyggere en kjempeindustribedrift i bakgården sin. Boligprisene vil falle, og innbyggere vil flytte fra byen.

Interessant er det at partiet Venstre, som i mer enn 100 år har ivaretatt bøndenes interesser, nå har «skiftet ham» og satser på å fremme storkapitalens interesser.

Juridiske muligheter for å sikre seg mot uventede overraskelser
Hvis byrådet mot formodning beslutter å delta i Varde Park-eventyret, må det sikre seg juridisk på en rekke områder:

a. sikkerhet for at antallet avtalte lokale jobber overholdes
b. minimumsbeskatning skal avtales
c. bruk av drikkevann minimeres og skal helst unngås
d. kommunen må sørge for at det multinasjonale selskapet bak Varde Park bidrar til etablering og løpende vedlikehold av nødvendig infrastruktur (veinett, utbygging av strømsystemet, alternativer til drikkevann)
e. at firmaet bak Varde Park forplikter seg til å fjerne anleggene når de nedlegges om 30–40 år, for eksempel på grunn av ny teknologi
f. ikke minst på grunn av framtidige juridiske implikasjoner bør staten trekkes inn som rådgiver og medansvarlig for dette prosjektet, hvis det teoretisk forsøkes realisert.

Oversatt fra dansk av Politikus.