Hjem journalistikk

Kollektiv programmering av sorg?

0

Sorg er personlig. Noen sørger dypt når kongen dør. Det skal det være full respekt for. Andre kjenner først og fremst takknemlighet og vil feire et langt og godt liv. Det må være like lov.

Susanne Heart.

Men når nyhetskanalene fylles med de samme bildene, de samme ordene og den samme sorgen, time etter time, skjer det noe.

Når blir sorg til kollektiv programmering?

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Et helt folk føler ikke det samme. Og det skal vi heller ikke.

Landesorg må ikke bli sorgtvang. Borgfred må ikke bli borgerstillhet. Politikken og samfunnsdebatten kan ikke settes på pause fordi vi forventes å sørge sammen.

Kongen er død. Norge lever videre.

Og Norge er folket. Menneskene. Grasrota. Vi som tenker, føler og velger selv.

La dem som sørger, sørge. La dem som vil feire kongens lange liv, feire. La hver og en få kjenne det de faktisk kjenner.

Respekt for sorg er menneskelig.

Sorgtvang er noe helt annet.

Sorg må aldri bli en lydighetsplikt.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.

Forrige artikkelEuropas største dataanlegg— altfor mange tapere