
Det er hundrevis av milliarder å spare uten å gå på akkord med kvaliteten og omfanget av velferdstjenester i Norge, skriver Trygve Tamburstuen i dette debattinnlegget 11. mars i år. Han skal innlede på Mot Dag-konferansen 17. oktober 2026.

Finansministeren bekreftet denne uka at Norge er gått fra å være et land bygget på realkapital til å bli et land som skal leve på finanskapital.
Det globale samrøret mellom økonomisk og politisk makt – for oss nordmenn illustrert gjennom Epstein-avsløringene – har skapt illusjonen om at vi kan leve av å handle verdipapirer og gjøre eiendomstransaksjoner på de internasjonale finanskasinone.
Hvor sårbart dette systemet er, har vi fått illustrert den siste uken. Leveransekjeden for en av verdens viktigste råvarer er delvis stengt. Dermed rystes den reelle verdiskapingen i store deler av verden, kostnadene øker dramatisk på alle viktige innsatsfaktorer, og finanskasinoene rystes.
500 milliarder av vår nasjonalformue fordunstet – 500 milliarder som kunne vært gjort om til varig realkapital i form av infrastruktur, FoU og så videre.
Kanskje blir alt dette gjenvunnet. Men verden kommer ikke tilbake til globalisering basert på internasjonale avtaler. Just-in-time prinsippet i leveransekjedene er brutt – nå må vi forberede oss på lagerhold igjen. Makroøkonomenes drømmer har sprukket.
Norge har unike muligheter i denne situasjonen. Men jeg er usikker på om norske politikere er seg dette bevisst, og nå raskt og aktivt vil søke å bruke disse mulighetene for å styrke våre nasjonale interesser.
Med Norges unike posisjon når det gjelder energi, fornybare naturressurser for foredling, mineraler og metaller, og ikke minst en utdannet arbeidskraft og høy teknologi står vi i en særstilling. Og med erfaring for hvor vellykket blandingsøkonomien – samspillet mellom stat og marked – har vært i tidligere omstillingsperioder, vet vi også hvilke virkemidler som kan tas i bruk.
Men det krever en gjenreising av økonomisk politikk – at sosialdemokratiske politikere er villige til å løsrive seg fra den naive troen på at markedskreftene løser alt. Og løsrive seg fra Brussel-syndromet.
Norge har verdens sterkeste statsfinanser, vi har en velorganisert arbeidskraft som utviser nødvendig moderasjon, men som nå må se en regjering som sikrer en solid kjøpekraft for folk flest – det er arbeidsfolks forbruk som holder hjulene i gang.
Momsreduksjon kan brukes for å sikre at folk har råd til å bruke penger på nødvendigheter. Norge står i den særstilling at vi kan frikoble vannkraft brukt i Norge fra den spekulanteide europeiske strømbørsen for å sikre at vi betaler en kostnadsbasert pris for strømmen.
Norgespris er et tiltak som holder prisen kunstig nede, fordi Staten subsidierer kraftprodusentene med titalls av milliarder. Ingenting er gratis, så dette må vi jo betale for på andre måter, hvis en ikke tar strømprisondet ved roten.
Og regjeringen må holde fingrene fra fatet når det gjelder kutt i velferdsgoder. Kutt heller i:
- Byråkrati, rent sløseri og uhemmet konsulentbruk i det offentlige
- Symbolske klimatiltak
- Overføringer til all verdens internasjonale organisasjoner, stiftelser og fond
- Bistandsorganisasjoner som ikke jobber i frontlinjen for å bekjempe fattigdom og med jobbskaping
- Krigsstøtte
Det er hundrevis av milliarder å spare uten å gå på akkord med kvaliteten og omfanget av velferdstjenester i Norge. Norske politikere er valgt for å ivareta nasjonale interesser.
Trygve Tamburstuen (f. 1946) er en erfaren leder, entreprenør og tidligere politiker med en lang karriere i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv. Han har vært statssekretær i både Olje- og energidepartementet og Industridepartementet under Arbeiderparti-regjeringer, og har senere hatt sentrale lederroller i selskaper innen olje, telekom, jernbane og industri – blant annet som en av gründerne bak NetCom og gjennom oppbyggingen av Huawei i Norge. Han har også engasjert seg i innovasjon og entreprenørskap gjennom Høgslestiftelsen. Tamburstuen er kjent for å formidle konkrete erfaringer om ledelse, nytenking og hvordan Norge kan utnytte egne ressurser bedre. På konferansen snakker han om ledelse, innovasjon og norske ressurser.
Meld deg på Mot Dag-konferansen 2026 her.

oss 150 kroner!


