Beinskjørhet omtales som en «tikkende helsebombe», men viktige årsaker forties

13. august 2026

jente løper — Skjelettet trenger belastning.

Norge er på verdenstoppen i beinskjørhet, osteoporose. Nylig meldte NRK om en «bølge av beinbrudd»: «350.000 nordmenn lider av beinskjørhet, og en bølge av nye pasienter ventes de neste årene», kunne vi lese.

NRK omtaler beinskjørhet – osteoporose – som en «tikkende helsebombe». Ifølge artikkelen ligger vi i verdenstoppen for hofte- og håndleddsbrudd, og antallet hoftebrudd kan dobles innen 2050. Det bekymrer overlege og revmatolog Tove Borgen at ca. 20 prosent av kvinner og 30 prosent av menn som får et hoftebrudd, dør i løpet av det første året etter bruddet. Helsedirektoratet har nedsatt en tverrfaglig gruppe for nye retningslinjer for behandling.

Ifølge Store medisinske leksikon er de viktigste årsakene til beinskjørhet mangel på kjønnshormonet østrogen, alder og arv. Verken revmatologen, direktoratet eller leksikonet nevner andre viktige årsaker til beinskjørhet: livsstil generelt, medikamenter spesielt.

Hoftebrudd er den alvorligste konsekvensen av beinskjørhet, og FHI beregner at dersom dagens aldersjusterte risiko skulle holde seg konstant, kan antallet nær doble seg innen 2050. Beinskjørhet øker med alderen, men ikke på grunn av alderen. Forutsetningen er livsstil.

Problemet er ikke mengden beinmasse, men kroppens evne til å reparere knoklene. Alder og arv er bare én del av bildet.

Osteoporose er sammensatt, og mange årsaker ligger i livsstil:

mangel på viktige næringsstoffer, særlig magnesium
for lite fysisk belastning av skjelettet
for høy eksponering for kjemisk forurensning
bruk av medikamenter
inflammasjon, i hovedsak en følge av for mye karbohydrater
fluor
tilstander som gir hormonmangel, særlig av østrogen
mangel på protein
arv

Problemet er ikke mengden beinmasse, men kroppens evne til å reparere knoklene.

Kortison

Glukokortikoider, ofte omtalt eller steroider, er blant de best dokumenterte legemiddelrelaterte årsakene til osteoporose. Et eksempel er kortison. Risikoen øker ved langvarig bruk og kan være betydelig også fordi glukokortikoider påvirker skjelettet på flere måter. Kortison ble ansett som et mirakelmiddel mot revmatisme ved lanseringen i 1949. Det lot til å ha temmet kroppens egne hormoner til beste for pasienten.
– Hormonene (ACTH og kortison) representerte en helt ny tilnærming til kunsten å helbrede, fastslo vitenskapsjournalisten John E. Pfeiffer i 1951. Forskerne bak kortison fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950, og forbruket skjøt fart.

Syrehemmende medikamenter

Protonpumpehemmere (PPI) er blant verdens mest brukte legemidler mot halsbrann, sure oppstøt og magesår. Flere observasjonsstudier har funnet en sammenheng mellom langvarig PPI-bruk og økt risiko for brudd. PPI reduserer opptaket av vitaminer og mineraler som magnesium og kalsium.

I 2006 publiserte JAMA en stor studie hvor man påviste sammenheng mellom bruk av PPI og hoftebrudd. To år senere påviste en canadisk studie at bruk av PPI i syv år mer enn dobler risikoen for osteoporose-relaterte bruddskader. En oppdatert metaanalyse av 33 studier med over 2,7 millioner personer fant også økt bruddrisiko blant PPI-brukere.
I USA har stadig flere PPI-ofre går til søksmål mot legemiddelprodusentene etter helseskader.

Andre medikamenter

Enkelte epilepsimedikamenter, hormonhemmende behandling ved bryst- og prostatakreft, høye doser tyroksin og p-sprøyte kan bidra til beinskjørhet. En nyere gjennomgang peker særlig på problemer ved langvarig bruk av enzyminduserende epilepsimedikamenter.

Kreftbehandling er et annet eksempel. Cellegift, hormonbehandling og enkelte andre behandlinger kan påvirke beinmassen og øke bruddrisikoen. En nyere internasjonal konsensusgjennomgang fra 2026 fremhever nettopp kreftbehandling som en viktig årsak til behandlingsrelatert beintap.

Skjelettet trenger belastning

Knoklene er levende vev. De brytes kontinuerlig ned og bygges opp igjen. Mekanisk belastning fra kroppsvekt og muskelsammentrekninger stimulerer prosesser som bidrar til å opprettholde skjelettet.

Fysisk aktivitet er derfor en sentral del av forebyggingen. Systematiske oversikter peker særlig på kombinasjoner av styrketrening, vektbærende aktivitet og balanseøvelser.

For mye kalsium, for lite magnesium

Norge er på verdenstoppen i melkedrikking, og mange får i seg mye kalsium. Mange får imidlertid ikke i seg optimale doser magnesium i forhold til kalsium. Ivrige melkedrikkere og melkeproduktspisere får i seg mer kalsium enn vi er blitt tilpasset gjennom evolusjon. Det kan gi en rekke sykdommer, men likevel anbefaler mange leger kalsiumtilskudd og ikke magnesium for blant annet å motvirke beinskjørhet.

LES OGSÅ Sukkerspising svekker skjelettet

De fleste voksne bør imidlertid innta mer magnesium for å motvirke for mye kalsium.

Beinskjørhet skyldes ofte for lite magnesium, eventuelt vitamin C, vitamin K, brom, vitamin D, flerumettede fettsyrer og for liten egenproduksjon av østrogen/testosteron.

Inflammasjon

Skjelettet påvirkes av immunsystemet og kroppens betennelsesprosesser. Kronisk inflammasjon kan påvirke balansen mellom celler som bryter ned og bygger opp beinvev. Dette er særlig relevant ved inflammatoriske sykdommer. For mye karbohydrater og påfølgende inflammasjon er blant årsaker til osteoporose. Les metabolsk helse.

Brus

En studie av over 17 000 voksne fant at daglig inntak av brus var forbundet med høyere risiko for brudd. Enkelte studier finner også en selvstendig sammenheng mellom brusinntak og bruddrisiko. Et såkalt lavenergibrudd kan være et signal om at skjelettet allerede er svekket.

Beinskjørhet er ikke et uunngåelig resultat av å bli gammel. Skjelettet eldes – men hvordan det eldes, påvirkes av langt mer enn kalenderen.

Viktige spørsmål

Får jeg nok protein, vitamin D og andre viktige næringsstoffer?
Får skjelettet regelmessig belastning gjennom styrke- og vektbærende aktivitet?
Har jeg lav kroppsvekt eller stort vekttap?
Røyker jeg eller drikker mye alkohol?
Har jeg en sykdom som øker risikoen for osteoporose?
Bruker jeg legemidler som kan påvirke skjelettet?
Har jeg allerede hatt et brudd etter et relativt lite traume?

Les mer om beinskjørhet i Helsemagasinet

Mysterud I. Beinskjørhet – en oversikt. VOF 2017; 8 (3): 24–5.
Mysterud I. Beinskjørhet – en livsstilssykdom. VOF 2017; 8 (3): 26–9.
Mysterud I, Poleszynski DV. Sukkerspising svekker skjelettet. VOF 2017; 8 (3): 30–3.
Mysterud I. Skjelettet må belastes. VOF 2017; 8 (3): 34–5.
Mysterud I. Yoga mot beinskjørhet – ja takk. VOF 2017; 8 (3): 36–7.
Benito JS. Finnes en effektiv metode mot beinskjørhet? VOF 2022; 13 (2): 36–8.

Kilder:

Bai B mfl. Association between immune-inflammatory index and osteoporosis: a systematic review and meta-analysis. European Journal of Medical Research 2025; 30: 632.
Chen L mfl. High consumption of soft drinks is associated with an increased risk of fracture. Nutrients 2020; 12: 530.
Folkehelseinstituttet. Beinskjørhet og brudd (osteoporose og osteoporotiske brudd), 2026.
Fraser LA mfl. The effect of proton pump inhibitors on fracture risk. Osteoporosis International 2013; 24: 1161–8.
Helsenorge. Beinskjørhet (osteoporose).
Humphrey MB mfl. 2022 American College of Rheumatology Guideline for the prevention and treatment of glucocorticoid-induced osteoporosis. Arthritis & Rheumatology 2023; 75: 2088–102.
Kjeldgaard HK mfl. Forecasting the burden of hip fracture in Norway towards 2050. Scandinavian Journal of Public Health 2025; 54: 150–6.
Schumm A-K mfl. Does adding exercise or physical activity to pharmacological osteoporosis therapy…. Osteoporosis International 2023; 34: 1867–80.
Shen C mfl. Association between use of antiepileptic drugs and fracture risk: a systematic review and meta-analysis. Bone 2014; 246–53.
Targownik LE mfl. Use of proton pump inhibitors and risk of osteoporosis-related fractures. CMAJ 2008.; 179: 319–26.
Welch AA mfl. Impact of magnesium on bone health in older adults: A systematic review and meta-analysis. Nutrients 2021; 154: 116233.
Yang YX mfl. Long-term proton pump inhibitor therapy and risk of hip fracture. JAMA 2006; 296: 2947–53.