oss 150 kroner!
Det har muligens vært dårlig kommuneøkonomi og muligheter for store inntekter som har gjort at kommunepolitikere har latt seg lokke til å ødelegge natur og helsa til innbyggere og dermed sagt ja til bygging av vindturbiner i kommunene.
Marker var en disse kommunene som i dag har Norges 15 høyeste vindturbiner på 210 meter.
Nå har Advokatene i Ernst & Young (EY) har på vegne av Marker Vindpark AS sendt inn en formell klage på eiendomsskatten for 2026. De krever et kutt på 60 millioner.
Nå er krangelen i gang og Marker Vindpark nekter å bøye av for kommunen, og Advokatene i Ernst & Young (EY) mener at eiendomsskatten kommunen krever av Marker Vindpark AS er beregnet på helt feil grunnlag, og krever at over 60 millioner kroner strykes. Det som det er uenighet om er hvem som skal skatte for selve grunnen turbinene står på.
Smaalenenes avis skriver:
Kommunen har i sitt skattegrunnlag tatt med verdien av selve tomtearealet. Det mener vindparken blir helt feil, ettersom de bare leier bakken av lokale grunneiere.
Ifølge klagen krever selskapet at verdien av tomtene – som er satt til nøyaktig 60.480.000 kroner – skal trekkes helt ut av regnestykket. Gjør kommunen som vindparken vil, synker det samlede skattegrunnlaget fra godt over 670 millioner til 611 millioner kroner. Det betyr i så fall betydelig færre skattekroner i kommunekassa.
For at en leietaker skal måtte betale eiendomsskatt for selve grunnen, må to strenge krav være oppfylt, argumenterer vindparkens advokater. Bruksretten må være total, og avtalen må i praksis vare evig – noe som i jusen betyr i over 99 år.
Så der er vi nå, denne saken ligger på kommunens bord, og det er opp til lokalpolitikerne og skattenemnda om de vil gi Marker Vindpark AS medhold eller om saken ender i rettssalen.
Det er ikke bare kommuner som blir lokket med inntekter, dette gjelder også grunneiere. Dersom det er de sistnevnte som må betale regninga for den økte eiendomsskatten kan det jo bety at disse ikke så lett lar seg overtale til å leie ut grunnen framover.
Vi får håpe at denne konflikten kan sette en stopper for utbygging av flere vindturbiner i Marker og forhåpentligvis være en vekker for andre kommuner også.
I oktober 2025 etter et møte i Marker skreiv jeg denne artikkelen her på steigan.no:
Kampen om vindkraft er ikke over, Vindr vil sette opp monstermaster i Marker. Nå planlegges det for norgesrekord i høyde med turbiner på 270 meter i samme kommune.
Dette skreiv jeg her på steigan.no i januar 2024:
Det vi ser gang på gang er at vindkraftverk initieres ved at utbyggere tar kontakt med grunneiere og inngår hemmelige avtaler, oftest i strid med kommunens arealplan. Det lokkes med inntekter, mens ulempene bagatelliseres. Utbyggere slipper inn på kommunestyremøter, men det gjør oftest ikke naturverninteresser. Dette er ikke demokratisk, resultatet er at store naturverdier, allmenning og eiendomsverdier går tapt.
