oss 150 kroner!
Når merkelapper og rene løgner erstatter argumenter. For min del har dette nå fått konkrete og uheldige konsekvenser.
Når ble det egentlig slik i Norge at fritt tenkende mennesker automatisk blir plassert på den ytterste høyresiden bare fordi de nekter å underkaste seg den etablerte politiske korrektheten, utfordrer systemets vedtatte sannheter, eller våger å påpeke at den rådende politiske konsensusen overhodet ikke fungerer i møte med de flestes hverdag?
Det er helt nødvendig med maktkritikk mot en politisk elite eller mot moralistiske formyndermennesker som ofte er mer opptatt av ideologiske og hypermoralske visjoner enn av praktiske realiteter, uten at man umiddelbart blir forsøkt kneblet med ekstreme merkelapper.
I dagens debattklima ser det stadig oftere ut til at merkelappene sitter løsere enn argumentene.
Vi har fått en kultur der mange her i Norge, til og med barn og ungdom, forteller at de vegrer seg for å si hva de mener og tenker eller fortelle om sine egne erfaringer, av frykt for å bli stemplet, hengt ut eller sosialt ekskludert når de sier noe som ikke går under den politisk korrekte paraplyen.
For min egen del har dette nå fått helt konkrete konsekvenser: Jeg har i forbindelse med et arrangement blitt stemplet på en måte som ikke bare rammer meg personlig, men også arbeidet jeg og andre for tiden forsøker å gjøre.
Enkelte mennesker har gått aktivt ut i en kampanje for å sverte meg, og for å påvirke og boikotte et arrangement gjennom å tillegge meg et politisk ståsted jeg ikke har. Dette går også utover dem som har ansatt meg.
Å bruke merkelapper som «ytre høyre» eller «høyreekstrem» om mennesker uten at det har dekning i virkeligheten, er alvorlig, ikke minst når slike påstander kommer fra mennesker med en viss innflytelse i kulturlivet.
Begreper som høyreekstremisme har et konkret innhold. De bør brukes med presisjon, og ikke som retoriske våpen mot mennesker man er politisk uenig med.
På et senere tidspunkt kommer jeg derfor til å gå ut offentlig og fortelle mer om denne konkrete saken.
La oss se på budskapet i noe av det jeg faktisk har skrevet om her på Facebook gjennom satirer, kronikker og innlegg.
Kritikk av Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og regjeringen
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å kritisere deler av regjeringens politikk eller Jonas Gahr Støres unnvikende holdninger, tåkelegginger, halvsannheter eller direkte usannheter? Eller å kritisere Jens Stoltenberg, blant annet for å ha lagt til rette for en EU-tilpasning og energipolitikk som svært mange mener er ødeleggende for Norge uansett partitilhørighet?
Nei. Det er legitim maktkritikk av landets politiske lederskap – både nåværende og tidligere – noe som utøves av mennesker over hele det politiske spekteret. Kritikk av makten og dens beslutninger er en forutsetning for et levende demokrati.
Nei. Det er legitim maktkritikk, noe som utøves av mennesker over hele det politiske spekteret. Kritikk av makten er en forutsetning for et levende demokrati.
Mediekritikk
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å være kritisk til en hovedpresse som altfor ofte ikke lenger fungerer som en nøytral og objektiv presse, men som en oppdragsgivende, lydig og politisk korrekt aktør?
Nei. En uavhengig og gravende presse skal utfordre makten, ikke stadig løpe dens ærend eller opptre som et moralpoliti. Å etterlyse større objektivitet i journalistikken er avgjørende for en sunn offentlighet og for et sunt demokrati.
Innvandring og integrering
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å mene at masseinnvandring kan skape sosiale og økonomiske utfordringer dersom integreringen ikke fungerer godt, samtidig som man ønsker en kontrollert innvandring?
Nei. Dette er et politisk standpunkt som deles av flere og mange mennesker med ulike politiske ståsteder. Å diskutere en mislykket innvandringspolitikk er ikke ekstremisme. Det er en nødvendig og svært viktig del av den demokratiske samtalen.
Religionskritikk og kritikk av deler av islam
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å saklig kritisere eller belyse islam på samme måte som man kritiserer og belyser kristendom eller andre religioner?
Nei. Religionskritikk er en grunnleggende liberal verdi i et fritt samfunn. Så lenge kritikken er saklig og retter seg mot visse ideer, faktiske hendelser, praksiser eller maktutøvelse, er den en naturlig del av den offentlige debatten.
Pandemi- og vaksinekritikk
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å kritisere regjeringens nedstengning under pandemien, eller å være kritisk til en eksperimentell vaksine?
Nei. Å stille spørsmål ved omfattende statlige inngrep i menneskers frihet, er en legitim del av den personlige friheten og samfunnsdebatten.
Vern av energi- og naturressurser
Er det ytre høyre eller høyreekstremistisk å være kritisk til EU`s energipolitikk, til utbygging av vindkraft som ødelegger natur, mene at deler av det grønne skiftet er ødeleggende og ineffektiv symbolpolitikk, eller ønske en større nasjonal kontroll over norske energiressurser?
Nei. Dette er politiske spørsmål som engasjerer mennesker både på høyre- og venstresiden.
Kritikk av regimet i iran
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å fordømme det iranske diktaturets faktiske undertrykkelse, fengslinger, tortur og henrettelser av egen befolkning?
Nei. Å stå opp for menneskerettigheter og frihet er ikke høyreekstremisme. Det er et grunnleggende humanistisk prinsipp.
Bombingen av Libya
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å mene at Norges deltakelse i bombingen av Libya i 2011 var en alvorlig feil?
Nei. Dette er et syn som deles av mange forskere, militære analytikere og politikere fra ulike deler av det politiske landskapet.
Boligmarkedet
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å mene at unge mennesker bør få en reell mulighet til å kjøpe sin egen bolig?
Nei. Ønsket om et mer velfungerende og rettferdig boligmarked er en diskusjon som føres på tvers av partigrensene.
Kanselleringskultur og ytringsfrihet
Er det ytre høyre eller høyreekstremt å kritisere en politisk korrekt flokk-kultur der mennesker blir stemplet eller forsøkt tiet i hjel fordi de uttrykker andre meninger enn dem som er tillatt?
Nei. Å forsvare et bredt ytringsrom er ikke en kamp for én politisk side. Det er en kamp for demokratiet.
Dette er noen av de temaene jeg har skrevet hyppigst om.
Ved å redusere fritenkere, varslere og dissidenter til enkle merkelapper i stedet for å møte argumentene deres, svekker vi den offentlige samtalen. Et samfunn som ikke tåler uenighet, blir gradvis mindre fritt, demokratiet svekkes og ytringsfriheten får dårligere kår.
Ytre høyre/høyreekstremisme
For å forstå hvor alvorlig begrepet høyreekstremisme faktisk er, et begrep som ofte brukes bevisstløst og i utide av altfor mange, særlig på den politiske venstresiden , men også av andre, må vi også vite hva begrepet betyr:
Rasisme og raseideologi
En tro på at mennesker kan deles inn i biologiske eller kulturelle hierarkier der noen grupper er mer verdifulle enn andre.
Dette tar jeg fullstendig avstand fra.
Antidemokratiske holdninger
Motstand mot det liberale demokratiet, rettsstaten og grunnleggende menneskerettigheter, ofte kombinert med et ønske om autoritært styre.
Dette tar jeg fullstendig avstand fra.
Aksept for vold og terror
En oppfatning om at vold, trusler eller terror er legitime politiske virkemidler.
Dette tar jeg fullstendig avstand fra.
Ultranasjonalisme
Et ønske om etnisk eller kulturell ensretting og ekskludering av mennesker som ikke passer inn.
Dette tar jeg fullstendig avstand fra.
Til slutt:
Det finnes få ting som er mer ødeleggende for et demokrati enn når stemplinger og merkelapper erstatter argumenter.
Jens Bjørneboe skrev om formyndermennesket – mennesket som vet hva andre bør mene, tenke og si. Den beskrivelsen er dessverre fortsatt like aktuell her i Norge og i Europa i dag.
Jeg forventer ikke at alle skal være enige med meg. Tvert imot. Uenighet er selve drivstoffet i et levende demokrati, men kansellering og boikott er aldri løsningen.
Jeg forventer at voksne mennesker som ønsker å delta i den offentlige samtalen, møter argumenter med argumenter – ikke med stempling, kampanjeaktivisme, boikott og rene løgner.
For dersom legitim samfunnskritikk rutinemessig blir stemplet som «ytre høyre» og høyreekstrem» , uthuler og utvanner vi begrepet.
Da blir det samtidig vanskeligere å kjenne igjen og bekjempe den virkelige høyreekstremismen når den faktisk viser seg, og det er farlig.
I løpet av sommeren utgir jeg også boken «Det som kan sies», en samling med satire, kronikker og tekster hvor nettopp mange av dem er hentet fra Facebook, de samme som nå har skapt rabalder og boikott.
Der kan alle se hva jeg har skrevet, og dømme ut fra det.
Dette innlegget ble publisert på Facebook og er gjengitt her med forfatterens velvillige godkjenning.
Les også:
