oss 150 kroner!
15 demonstranter mot en ICE-interneringsleir 4. juli 2025 er dømt til harde fengselsstraffer etter amerikansk terrorlovgivning. Én person fikk 30 års fengsel for å ha flyttet en kasse med politisk litteratur uten engang å delta i demonstrasjonen. Et ektepar fikk 100 år til sammen blant annet for å være med i en bokklubb.
Demonstrasjon ved Prairieland Detention Center
4. juli 2025 ble det arrangert en demonstrasjon ved Prairieland Detention Center, et «interneringssenter» for immigranter drevet av U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE), i Alvarado i Texas. Under demonstrasjonen ble det brukt fyrverkeri. Minst en demonstrant sprayet graffiti på ansattes biler og et vaktskur, skar opp dekkene på en regjeringsbil og ødela et overvåkningskamera. Det var også en skyteepisode der en politimann ble lettere skadet.
Protestene rettet seg mot de umenneskelige forholdene i «interneringssenteret», der blant annet den kjente Palestina-aktivisten Leqaa Kordia satt internert.
Terrorlovgivning brukt mot demonstranter
Etter demonstrasjonen gjennomførte politiet en rekke razziaer, også mot personer som ikke hadde deltatt i protesten. Til sammen ble 22 personer siktet.
23. juni i år ble de åtte første tiltalte dømt til sammen 450 års fengsel i en føderal domstol. Alle ble dømt for å ha deltatt i en terroraksjon, basert på påstander om tilknytning til Antifa, en løst organisert antifascistisk bevegelse, som Donald Trump i september 2025 satte på lista over innenlandske terrororganisasjoner. 1. juli ble ytterligere sju tiltalte dømt til lange fengselsstraffer. Til sammen fikk de 15 demonstrantene 556 år i fengsel.
Mannen som avfyrte skuddet, Benjamin Hanil Song, ble dømt til 100 års fengsel. Alle de tiltalte, med unntak av Daniel Sanchez Estrada, ble dømt for blant annet å ha oppfordret til opptøyer, gitt materiell støtte til terrorisme, konspirasjon for bruk av eksplosiver og bruk av en eksplosiv enhet knyttet til fyrverkeriet 4. juli.
Ekteparet Ines og Elizabeth Soto fikk til sammen 100 års fengsel. Ifølge en reportasje i The Guardian 24. juni ble de blant annet dømt for å være medlemmer av Emma Goldman Book Club som anklagerne regnet for å være en celle i Antifa.
Myndighetene hevdet at den «materielle støtten til terrorisme» besto i å eie trykkutstyr brukt til å trykke anarkistisk litteratur. FBI beslagla politiske hefter («zines»), trykkpressen, en diktsamling om å miste et søsken i kreft samt frøposer og hefter om plantedyrking.
Ekteparet hadde forlatt demonstrasjonen før våpenet ble trukket. De har tre barn. Under razziaen fortalte et av barna til Elizabeths advokat at politiet hadde satt en pose over hodet deres og ført dem til avhør. Et annet barn ble avhørt i hjemmet.
30 år for å flytte en kasse litteratur
En av de mest oppsiktsvekkende dommene gjaldt Daniel Sanchez Estrada, som ble dømt til 30 års fengsel for å ha skjult dokumenter, i praksis for å ha flyttet en kasse med politisk litteratur fra ett sted til et annet. Han var ikke til stede på demonstrasjonen. Det var det eneste punktet han ble dømt for.
Han sa i forbindelse med dommen:
«Jeg har jobbet veldig hardt hver dag i dette landet, og jeg tror på menneskerettigheter og på å hjelpe andre i nød. Jeg donerer penger og kunst for å hjelpe dyr og mennesker», sa han til retten før domsavsigelsen. «Jeg er far, ektemann og lærer. Men jeg er ikke en terrorist».
Nathan Baumann fikk den korteste straffen, 22 måneder, til tross for at han sto bak hærverket. Han var tidligere ukjent for de andre og ble brukt som vitne mot medtiltalte. En av forsvarsadvokatene beskyldte Baumann for å ha solgt seg til myndighetene. Støttegruppa for de dømet mener han var en provokatør.
Første dom i Trumps «antiterror»-kampanje mot Antifa
Prairieland-saken er den første som er prøvd og dømt under Trump-administrasjonens «antiterror»-initiativ rettet mot «Antifa». Den føderale regjeringen hevdet at de tiltalte utgjorde en «North Texas Antifa-celle» som planla demonstrasjonen som et attentatforsøk på en polititjenestemann til tross for at de tiltalte hadde løse forbindelser, og at flere ikke kjente hverandre. Flere benekter at de hadde noe med Antifa å gjøre.
Dette framstår som starten på en breiere kampanje for å knytte demonstrasjoner til «innenlandsk terrorisme», åpenbart ment å skremme folk fra å protestere mot Trumps politikk.
Grunnlovsbeskyttet ytring kriminalisert
Trump-administrasjonens målretting av «Antifa» startet allerede i hans første presidentperiode og har blitt ytterligere skjerpet etter at han kom tilbake til makten. I sin nye «antiterrorstrategi» beskrives «anarkister og antifascister» som «voldelige venstreekstreme», og såkalt «pro-trans-ideologi» likestilles med terrorisme.
Mange av anklagene bryter direkte med den amerikanske grunnloven. Store deler av bevismaterialet som ble lagt fram i retten, som deltakelse i en Emma Goldman-bokklubb, er klart beskyttet av det første grunnlovstillegget om ytrings- og organisasjonsfrihet.
En lang historie med politisk kriminalisering
Forsker Chip Gibbons fra Defending Rights and Dissent sier i en uttalelse:
«Det finnes en lang historie i USA med å hevde at anarkister, kommunister eller andre venstreorienterte ‘-ismer’ er involvert i kriminelle konspirasjoner», sier han. «Deretter blandes politisk aktivisme med disse påståtte konspirasjonene, slik at ytringer likestilles med vold.»
Denne historien strekker seg fra konspirasjonsanklagene mot nettopp den amerikanske anarkisten Emma Goldman, via McCarthyismen etter krigen til politisk fengsling av Black Panther– og American Indian Movement-medlemmer, til politiets arrestasjon av George Floyd-demonstranter.
Dommen mot de femten anti-fascistene står selvsagt i skarp kontrast til Donald Trumps benådning av omtrent 1200 personer som var dømt for involvering i det dødelige angrepet på kongressbygningen 6. januar 2021, og henla sakene til de resterende omlag 300 siktede personene der sakene ikke var ferdigbehandlet. Dette skjedde samme dag han var tatt i ed for sin andre periode. Stormingen ble provosert fram av Trump, og noen av de arresterte var dømt for vold mot politiet med våpen som køller, balltrær og pepperspray. Rundt 140 politifolk ble skadet.
En sluttkommentar til prosessen mot de femten
Jeg har lest de offisielle nettsidene til USAs statsadvokatkontor, Nordlige distrikt i Texas der de kunngjør siktelsene. Sidene er verd et studium: Det hele er et ynkelig forsøk på å utpeke de tiltalte som en voldelig gruppe som konspirerer for «styrting av USAs regjering, politimyndigheter og rettssystemet».
«Fyrverkeri» blir til «eksplosiver». Statsadvokaten skriver : «For eksempel skal tiltalte Ines Soto, Elizabeth Soto og Savanna Batten ha vært del av en gruppe som opprettet og distribuerte opprørsmateriale kalt «zines»». «Zines» er politiske hefter. Det framgår av siktelsen at den politiske ideologien «anarkisme» er forbudt og tilhengere rammes av terrorloven. Det samme kan være å kalle seg «antifascist» eller «marxist».
Det er selvsagt svært uheldig at en av demonstrantene skjøt mot en politibetjent. At noen av de andre demonstrantene bar våpen, er mulig. Men dette er i utgangspunktet ikke ulovlig, ifølge amerikansk lov.
Det mest avslørende er billedmaterialet myndighetene legger fram for å vise hvor voldelige angrepene var:
Midt under fotball-VM og feiringa av USAs 250-års uavhengighet, gror fascismen fram i mørket.
Her er nettsida til dem som støtter de dømte:
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
