Hjem Internasjonalt

Kvesheti-Kobi-veien: Et kinesisk-bygd gjennombrudd i Kaukasus

0

På et symposium jeg holder i Tolfa kom det opp et tema som vi ikke har skrevet om på steigan.no, nemlig et kinesiskbygd tunell- og veiprosjekt gjennom Kaukasus i Georgia. Vi samlet litt stoff om prosjektet og må si at det definitivt er interessant, så vi deler det med leserne.

Kvesheti-Kobi-veien (ofte kalt KK Highway eller del av North-South Corridor) er et av de største pågående veiprosjektene i Georgia. Prosjektet erstatter en gammel, farlig og værutsatt strekning på den historiske Georgian Military Road over Kaukasus-fjellene.

Total lengde er ca. 23 km ny vei (reduserer eksisterende 35 km til rundt 22–23 km). 9 km lang hovedtunnel (Gudauri-tunnelen, Georgias lengste), flere mindre tunneler (totalt ca. 11,5 km tunneler), 5–6 broer (inkludert en 426 m lang og 166 m høy buebro), og 5 km tilgangsvei til Gudauri med besøkssenter.

Prosjektet startet i 2019 med planlagt ferdigstillelse rundt 2023–2025. Tunnelgjennombrudd skjedde i april 2024 (30 dager foran plan). Per 2025–2026 er første deler (bl.a. 5 km til Gudauri) åpnet eller nær åpning, mens full ferdigstillelse ventes rundt 2026–2027. Se fakta-ark.

China Railway Tunnel Group (CRTG) – bygde 9–10 km seksjon inkludert hovedtunnelen med en spesialbygd kinesisk tunnellboremaskin («Caucasus») – en av verdens største (15,08 m diameter).

Vei og bruer: China Railway 23rd Bureau Group. Prosjektet er delvis knyttet til Belt and Road Initiative (BRI), selv om finansieringen er vestlig. Totalkostnaden er stipulert til ca. 500–558 millioner USD. Prosjektet er finansiert av lån fra Asian Development Bank (ADB) og European Bank for Reconstruction and Development (EBRD), pluss georgisk statsbudsjett.

Geostrategiske betydninger

Prosjektet styrker Georgias rolle som transittland i den trans-kaspiske korridoren (Kina–Sentral-Asia–Aserbajdsjan–Georgia–Europa). Bedre nord-sør-forbindelse komplementerer øst-vest-motorveiene og kan øke handelsvolumer, spesielt for Armenia (som er landlåst) og Sentral-Asia. Dette reduserer avhengighet av russiske ruter.

Veien forbedrer forbindelsen til den russiske grensen (Kazbegi/Verkhny Lars). Historisk har Georgian Military Road vært både handelsvei og militær korridor. Moderne infrastruktur kan øke handel, men også russisk innflytelse og mobilitet i en sensitiv region nær Abkhasia og Sør-Ossetia.

Selv om finansieringa er fra ADB/EBRD, gir kinesiske entreprenører (statseide selskaper) praktisk erfaring, referanser og innflytelse i Kaukasus. Dette er typisk for Kinas «infrastruktur-diplomati» – lavprofilert, men langsiktig. Georgia balanserer mellom Vesten (EU/NATO-aspirasjoner), Russland og Kina.

Prosjektet styrker Georgias suverene kontroll over sin infrastruktur og økonomiske uavhengighet. For Vesten handler det om å støtte en pro-vestlig stat med multilaterale lån. For Kina handler det om å knytte Eurasia tettere sammen. Potensielt kan det bidra til å gjøre Georgia til et mer attraktivt logistikknav, men også øke sårbarhet for utenlandsk innflytelse via gjeld eller teknologisk avhengighet.

Forrige artikkelVG, Gard Steiro og Faktisk – sannhetsministerium og systemets forsvarsadvokat
Neste artikkelKjøpte to «vindparker» til blodpris – skjulte tapene
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).