oss 150 kroner!
Krigen mot Iran er ikke helt over ennå, men det ser ut til at vi kanskje står overfor ett av de største nederlagene i USAs og Israels historie.
Arnaud Bertrand
9. april 2026
Utdrag av artikkel fra bloggen til Arnaud Bertrand.
Som Ben Rhodes, tidligere visepresident for USAs nasjonale sikkerhetsråd, sa det: «Det er vanskelig å tape en krig på så kort tid og så totalt». Yair Lapid, Israels tidligere statsminister og opposisjonsleder, sa at det «aldri har vært en slik politisk katastrofe i hele vår historie» og kalte det et «strategisk sammenbrudd».
Rhodes og Lapid har rett. Skaden USA og Israel har påført seg selv på så kort tid – og det Iran har vunnet – er faktisk sjokkerende.Tenk på hvor sinnssykt dette er: JP Morgan har regnet ut at Iran, gjennom den nye tollordningen i Hormuzstredet (som Gulf-statene har bekreftet er en del av våpenhvileavtalen), kan få mellom 70 og 90 milliarder dollar i ekstra årlige inntekter. Det tilsvarer svimlende 20 prosent av Irans BNP i ekstra inntekter.
Trump kommenterte ironisk nok på Truth Social at avtalen betyr at «det vil bli tjent store penger» og at «Iran kan starte gjenoppbyggingen». Ja, absolutt: De har sikret seg den mest verdifulle geografiske inntektskilden på jorden, med god margin. Til sammenligning tjener Egypt «bare» 9–10 milliarder dollar i året på Suezkanalen, og Panama rundt 5 milliarder på Panamakanalen.
Det er helt utrolig.
Like utrolig er rekken av hendelser. Tirsdag kveld virket det som Trump sto på randen av å bruke atomvåpen mot Iran. Han postet at «en hel sivilisasjon vil dø i kveld», for så bare noen timer senere å gi seg og godta å forhandle om fred på grunnlag av Irans 10-punktsplan (som han kalte et «brukbart utgangspunkt»). Denne planen innebærer nesten ingen innrømmelser fra Irans side og representerer en nær total seier for dem. For å være rettferdig: Siden det er Trump, er det uklart om han i det hele tatt forsto hva Irans 10-punktsplan gikk ut på, men han har siden bekreftet at han aksepterer prinsippet om iransk toll i Hormuzstredet (selv om han nå sier han heller vil ha det som et «felles foretak» med USA).
Hva som egentlig skjedde mellom trusselen og kapitulasjonen, er det ingen som vet sikkert. Min egen teori er at han forsøkte ett siste massivt bløff, og at Iran fortsatt ikke blunket. Hvorfor det skjedde, spiller mindre rolle. Det som betyr mer, er budskapet det sender. Som Jennifer Kavanagh, tidligere direktør for RANDs program for hærstrategi (USAs mest innflytelsesrike forsvars-tenketank), sa det: Ved å «heve innsatsen så høyt på forhånd, maksimerte han skaden på […] verdens oppfatning av amerikansk makt.» Hun la til: «Dette er et klart strategisk nederlag for USA.»
Det finnes et kjent pokerordtak: «Ikke bløff noen som ikke kan kaste kortene.» Likevel var det akkurat det Trump gjorde. Iran kunne bokstavelig talt ikke kaste kortene. Deres overlevelse som stat avhang av at de ikke ga etter. Derfor var Trumps trussel den verste typen bløff – høyeste innsats mot en motstander uten noen utvei. Da det ikke fungerte, satt han – fullstendig ved egen skyld – fast mellom to umulige alternativer: å gjennomføre trusselen og bli den mest forhatte personen i moderne historie (enda mer enn han allerede er), eller å kaste kortene. Han kastet kortene.
De geopolitiske konsekvensene er nesten for store til å ta inn over seg.
Hele artikkelen ligger på bloggen til Arnaud Bertrand.
