Imperier dør langsomt og fryktelig

Thomas Fazi har reist en debatt om USAs relative styrke og BRICS-landenes manglende evne til å stå imot den, til tross for at USA er på en historisk nedadgående kurs. Hvem vil vinne krigen om multipolaritet?

Av Pål Steigan.

Dette er en viktig diskusjon, men jeg vil åpne den fra en annen ende. Jeg har ingen krystallkule, så jeg skal ikke spå så mye. Derimot har jeg en metode som jeg uhøytidelig kaller framtidsarkeologi, det vil si å grave i fortida for å se trender og utviklinger vi kan komme til å møte i framtida.

At USA er på retur som hegemon og supermakt kan det ikke herske tvil om. Andelen av global BNP er gått ned fra nærmere 40 prosent i 1945 til rundt en fjerdedel i dag (målt i nominelle dollar). Statsgjelden er høy og renteutgiftene stiger. Forsvarsforpliktelsene spenner fra Europa til Stillehavet. Og Kina har gjort det Tyskland og USA gjorde mot Storbritannia: industrialisert seg raskt og blitt en reell utfordrer.

Jeg vil også vise til Visual Capitalists sin analyse av bilaterale handelsdata for 2025. I 2000 handlet bare 33 land mer med Kina enn med USA, mens tallet nå er 151. Lowy Institute regner med bilateral handel og fant at Kina var største handelspartner for 60 økonomier i 2023, nesten dobbelt så mange som USA med 33. Dette er det strengeste målet, og det har trolig økt siden 2023.

Kinas handelsmakt er reell og brei, men den er ikke det samme som hegemoni. Land handler med Kina fordi det er billigst og mest effektivt, mens de fortsatt henter sikkerhet, kapital og dollar fra USA.

Ifølge Australian Strategic Policy Institutes (ASPI) Critical Technology Tracker. I perioden 2021 til 2025 publiserte Kina flest vitenskaplige artikler i 69 av 74 teknologier, mot 66 i perioden 2020 til 2024. Kina har dessuten høy sannsynlighet for å få monopol i 41 teknologier.

At dette er varsel om et globalt maktskifte kan det ikke være tvil om.

Men USA er en falmende hegemon og Kina er ikke noe i nærheten av å være hegemonisk. USA har opp mot 800 baser i utlandet, Kina her én av betydning.

Se bakover for å se forover

Da jeg jobba med leksikon studerte jeg innovasjon fra 1870 til 1914 og ble overrasket over hvor mye Tyskland oppnådde i forhold til både USA og Storbritannia.

Det er et av de mest slående funnene i økonomisk historie. Tyskland startet seint, med politisk samling først i 1871, men var på mange områder verdensledende innen 1914.

Tyskland var best der vitenskap og industri smeltet sammen, i det som ofte kalles den andre industrielle revolusjonen:

• Kjemi: Tyskland kontrollerte i praksis verdensmarkedet for syntetiske fargestoffer og lå langt foran i farmasøytisk industri. BASF, Bayer og Hoechst var blant de første til å bygge systematiske industrielle forskningslaboratorier med fast ansatte doktorgradskjemikere. Haber-Bosch-prosessen for nitrogenfiksering (rundt 1909-1913) er kanskje det viktigste enkeltgjennombruddet i perioden.
• Elektroindustri: Siemens og AEG utfordret Edison og Westinghouse reelt.
• Optikk og presisjonsindustri: Zeiss og tilsvarende firmaer, bygget på tett samarbeid med universitetene.

Tyskland hadde et utdanningssystem som produserte teknisk kompetanse i stor skala: Humboldt-universitetene for grunnforskning og Technische Hochschulen for anvendt ingeniørfag. Universalbankene (Deutsche Bank, Dresdner) var tett involvert i industrien og kunne finansiere langsiktige, kapitalkrevende prosjekter, i motsetning til den mer arms length-orienterte britiske finanskulturen. I tillegg kom kartellene, som dempet priskonkurransen og gjorde det lettere å investere i forskning.

Tysk kompetanse og teknologi

Dette går jo tilbake til middelalderen. Vi vet jo hvor viktig tysk kompetanse var for norsk gruvedrift både i Røros og på Kongsberg. Og vi kunne nevne Hansaens rolle og de ulike stadiene av Det tysk-romerske riket.

Men det var først ved Tysklands samling i 1871 at dette systemet kom til sin rett og i løpet av bare 40 år skapte en reell utfordrer både til Det britiske imperiet og USA. Men Tyskland klarte aldri å bryte gjennom taket og slå ut sine konkurrenter. De to verdenskrigene kan oppfattes som en verdenskrig med pause. To forferdelige kriger med opp mot 100 millioner drepte skulle til for at Det britiske imperiet ble knekt og måtte underordne seg USA, samt at Tyskland ble lemlestet og satt under administrasjon.

Det britiske imperiet var allerede på hell da første verdenskrig startet. Etter 1945 var det satt til side av USA, som hadde overtatt tronen.

Etter seieren over Napoleon i 1815 hadde Storbritannia total kontroll over verdenshavene. Imperiet dominerte global handel, industri og diplomati uten reelle utfordrere frem til første verdenskrig.

Imperiets historie går 400 år tilbake, men dets hegemoniske rolle varte i 100 år. Man kan si at dets dødskramper varte i 30 år og omfattet de to verste krigene i menneskehetens historie. I dag kan man si at imperiet har et zombie-liv i The City of London og som et fremmedlegeme i USAs djupstat.

Hvis vi antar at USAs imperium kan vare omtrent like lenge, har vi fortsatt to tiår med imperiets dødskramper foran oss.

Dette skal jeg ta for meg i den neste artikkelen.

---

Det gjør vondt når imperier brister

City of London Corporation: Verdens eldste kartell