Comeback for bunga-bunga?

0

Silvio Berlusconi har annonsert at han vil stille til valg på nytt med sikte på comeback som statsminister i Italia. Samtidig erklærte Goldman Sachs’ egen, ikke-valgte statsminister i Italia, Mario Monti, at han ville trekke seg så snart budsjettet var vedtatt. Montis erklæring førte til at aksjekursene på Milano-børsen datt som steiner. Hva skjer? Er bunga-bunga-mannen på vei tilbake til makta?

Hvorfor falt Berlusconi?

I norsk presse skrives det ofte at Berlusconi falt på grunn av ville sex-orgier, forhold til mindreårige, korrupsjon og så videre. Det er ikke sant. Finanskapitalen hadde ingen problemer med at Il cavaliere, som han ble kalt, hadde seg med småjenter, samarbeidet med mafiaen og gjorde korrupsjon til statsskikk i Italia. Men da Italia ikke lenger klarte å betale gjelda si, da var det slutt. Som jeg skrev den gangen: Skipet forlot den synkende rotta! Italias president fikk beskjed om at Berlusconi ikke lenger hadde finanskapitalens tillit, og før helga var omme var han avsatt, og bankmannen Monti var satt inn i stedet.

Delt vurdering av Monti

Det italienske statsapparatet og den italienske økonomien har lenge hatt et sterkt behov for opprydding. Økonomien er så skakkjørt at landet nesten ikke har hatt vekst på 2000-tallet og byråkratiet er så uforutsigbart, så inkompetent og så treigt at det nesten er umulig å få gjort noe som helst. Venstreorienterte venner i Italia har sagt til meg mange ganger, bare halvt på spøk: – Dere skandinaver virker ganske ok, kunne ikke dere sette dette landet under administrasjon en sju–åtte år?

Italia hadde trengt en opprenskning av korrupsjon, mafiaene, klientsystemet, et ubegripelig lovverk, skatteunndragelser med mye mer omtrent på linje med det Herkules gjorde da han førte to elver gjennom stallen til Kong Augias for å få vekk all møkka.

Og Monti gikk løs på noe av dette da han tok over. Han sendte for eksempel skatteinspektører fra Guardia della Finanza for å telle Maseratier og andre luksusbiler i de fasjonable alpestedene, på jakt etter svarte penger. Sånt ble populært.

Men han har også økt skattene på vanlige folk, redusert pensjonene, satt fart i privatiseringa og kuttet i offentlige budsjetter. I løpet av hans korte tid ved makta har vanlige italienere fått svært mye dårligere råd. Bilsalget har falt 25% på et år, noe som er dramatisk for den viktige bilindustrien i landet. Bensinprisen har økt med 50% på drøy halvannet år, så folk kjører mye mindre. Men kollektivtransporten er ikke blitt noe bedre av den grunn. Ungdomsarbeisløsheten i Italia har passert 36% og er raskt på vei oppover. I følge det italienske statistiske sentralbyrået Istat melder at 28% av italienerne står i fare for å havne i fattigdom. Folk er fortvilte og vet ikke hva de skal gjøre.

Dette utnytter Berlusconi

– Italia skulle aldri ha vært med i euroen, sier Berlusconi. Helt riktig. – Disse EU-toppene som Hollande og Merkel tjener bare bankene og spekulantene, og ikke Italia, sier han. Helt riktig. – Derfor trenger Italia meg for å redde italienske bedrifer fra å bli malt til kjøttdeig av disse folkene, konkluderer han. Bare sludder, naturligvis, men sludder som kan slå an.berlusconi

Men sjøl om Il caimano, som han også kalles (fritt oversatt lille krokodille), kontrollerer Mediaset som eier alle private TV-kanaler i Italia, så er det ikke sikkert han lykkes denne gangen. Hans eget private parti, Frihetens folk, hadde begynt å puste litt lettere da sjefen var borte en stund og er ikke helt sikre på om de vil ha ham tilbake. Den koalisjonen han bygde på er smadret, og da i første rekke fordi Umbero Bossis Lega Nord ligger nede for telling. Dette rasistiske og demagogiske partiet er i løpet av 2012 rammet av en rekke skandaler. De som alltid har rettet harmdirrende pekefingre fra Posletta mot «tjuvene i Roma» har blitt tatt for to svære korrupsjonsskandaler. Den ene handler om at de har tatt imot bestikkelser fra våpenindustrien, og det andre handler om svindel med valgkamppenger. Bossi sjøl, Il Senatùr, er ute av politikken etter at det ble avslørt at han og familien hans hadde forsynt seg grovt av partikassa.

Italia er ustabilt

Jeg ville ikke vedde på at Mr. Bunga Bunga klarer å gjenoppstå nok en gang. Da han kom fra ingenting og feide inn som statsminister for Forza Italia hadde han storkapitalen og familien Agnelli (Fiat) på sin side. Han hadde Vatikanet på sin side (og naturligvis mafiaen). Storkapitalen har forlatt ham. Skipet har forlatt den synkende rotta. Bare tanken på at han skal komme tilbake får børsene til å gå i rødt. Vatikanet klarer ikke mer av sexorgiene hans, sjøl om man der nok savner skattefritaket som Berlusconi ga dem, men Monti tok fra dem. Mafiaen er blitt så sterke i nord at de neppe trenger ham lenger.

Men motstanderne hans er også en begredelig gjeng. Det såkalte sentrum-venstre i Italia støtter EUs nedskjæringspolitikk helhjertet, og er ikke akkurat egnet til å vekke massenes begeistring. Og når François Hollande kan stå i Oslo under fredsprissirkuset og si at Europa er på vei ut av krisa, når alle vet at produksjonen stuper og arbeidsløsheten går til himmels, så gjør de det lett for demagoger på høyre fløy.

Forrige artikkelRødgrønn krigsaktivisme
Neste artikkelLønnskutt på 30–40 prosent?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).