oss 150 kroner!
I går la Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) ut sitt primærkrav, dette er det NBS gikk inn i rammeforhandlinger med Norsk Bondelag med.
NBS gikk inn med et forslag på 3,7 milliarder kroner, og fordelinga kan du lese i lenka her:
https://www.smabrukarlaget.no/media/h5cjmhdy/primaerkrav-jf2025.pdf
NBS skriver på sin hjemmeside dette:
Vi har krevd etter det vi mener sjølforsyninga vil koste og vi opplever at det er stor interesse blant det norske folk for en ny retning for matproduksjonen, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Hovedprioriteringen i årets krav var å løfte sau og ammeku.
Vår klare prioritering har vært å løfte de produksjonen som henger mest etter, som er sau og ammeku. Jeg opplever at vi har en tydelig prioritering på det i vårt primærkrav, sier Solberg.
Med det tallgrunnlaget som er vedtatt, betyr intern jamstilling omfordeling.
Det er ikke hyggelig å foreslå å ta noen ned, men for oss er prinsippet om jamstilling mellom produksjonene viktig. Hvis man forutsetter at dagens tallgrunnlag skal ligge til grunn, vil det være umulig å oppnå jamstilling mellom de ulike produksjonene uten å gjøre noen av de grepene Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår, sier Solberg.
Et krav for økt sjølforsyning
Økt sjølforsyning har vært et sentralt element i primærkravet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har foreslått å styrke dreneringstilskuddet, i tillegg til å foreslå fire nye tilskuddsordninger: tilskudd til kalking, tilskudd til nydyrking, et småskiftetilskudd og kastrattilskudd. Disse ordningene ville bidratt til økt bruk av beite, større avlinger og at mer jord tas i bruk.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har også foreslått en betydelig styrking av eksisterende ordninger: arealtilskuddet for grovfôr styrkes betydelig, og det satses på beite gjennom en styrking av utmarksbeitetilskuddet og gjennom en satsing på beiteteknologi.
Vi setter fotosyntesen i fokus, og de grepene vi forslår vil kunne gjøre at vi tar i bruk en mye større del av de mulighetene vi har, for å sikre 50 prosent sjølforsyning, sier Solberg.
Styrken i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt krav er at det er fordelingen som mest sannsynlig vil sikre norsk matberedskap for framtida, legger han til.
Et annet grep som gjøres, er å fjerne samordninga. Dette handler om rettferdighet, har vært svært viktig for både jordbruket og organisasjonen. I studiearbeidet har det vært tydelige signaler om at dette har vært en prioritet.
Vi har skrevet om årets Jordbruksforhandlinger her på steigan.no den 17. mai:
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ute av årets jordbruksforhandlinger. Organisasjonen kan ikke stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for jordbruksforhandlingene.
Nationen har snakket med Tor Jacob Solberg og skriver dette:
NBS sitt opprinnelige krav var på 3,7 milliarder kroner.
Før møtet med Bondelaget tok vi utgangspunkt i Stortingets eget mål om 50 prosent selvforsyning. Med dette målet som førende for vårt krav, endte vi på et krav på 3,7 milliarder kroner, sier NBS-leder Tor Jacob Solberg.
For å lykkes med økt selvforsyning foreslo NBS blant annet nye tilskudd til nydyrking, kalking, bruk av beiteteknologi og drenering.
–
Kampen om ærlige tall ikke over
Han mener årets jordbruksoppgjør med all tydelighet viser hvorfor kampen om «ærlige tall» ikke er over, selv om et flertall på Stortinget har vedtatt et nytt tallgrunnlag.
Årsaken til at Solberg og Småbrukarlaget ikke skrev under jordbruksavtalen, handler nettopp om prinsippene for tallgrunnlaget.
I Stortingsvedtaket som ligger til grunn for årets jordbruksoppgjør, står det at man skal bruke det tallgrunnlaget som ble benyttet i 2024 også etter at opptrappingsperioden er over i 2027.
I 2024 ble bondens inntekt normert med 20 prosent før den ble sammenlignet med andres inntekt.
Småbrukarlaget vil ha klarlagt om det betyr at inntekten fremdeles skal normeres med 20 prosent eller om den skal normeres med det kronemessige beløpet som ble brukt som normering i 2024.
Hvis inntekten skal normeres med 20 prosent i evig tid, så blir inntektsgapet stadig større. Skal vi skrive under på en avtale, må vi vite helt sikkert hva denne innebærer. Når staten ikke kan svare på om vi skal normeres med tjue prosent eller med et fast kronebeløp fra 2024, så kunne ikke vi skrive under. Vi vil ikke bli lurt. Hvis de faktisk mener vi skal normeres med 20 prosent inn i evigheten, vil vi at de skal si dette i klartekst. Siste ord er ikke sagt i denne saken og kampen om ærlige tall fortsetter, sier Solberg.
https://www.nationen.no/smabrukarlaget-ville-kreve-3-7-milliarder/s/5-148-735994
Bondelaget har ikke tradisjon for å offentliggjøre sitt primærkrav men har dette oppslaget på sin hjemmeside.
Virkeligheten fortoner seg svært forskjellig for folk, det er vi vant med – vi får følge med og se om det blir noe endring i nedleggelsestakta på norske gårdsbruk og om norsk sjølforsyning øker.
Jeg ser ikke de store endringene i årets oppgjør, men nå skal det jo til stortingsbehandling før det er helt avgjort så kan jo håpe på at noen partier foreslår å legge noe mer i potten, men å fortsette med det en pleier og forvente et annet resultat er vel å være vel optimistisk.
