oss 150 kroner!
Hvetebrødsdagene har knapt begynt mellom den nyvalgte statsministeren i Ungarn, Péter Magyar og EU-kommisjonen før de første bruddlinjene kommer i dagen. Ursula von der Leyen kan komme til å sette sjampanjen i vrangstrupen. Like etter valget uttalte Magyar at hans regjering ikke vil akseptere EUs migrasjonspakt. Han sa blant annet at Ungarn ikke vil ta imot noen kvoteflyttede asylsøkere, og at de i stedet vil forsterke grensegjerdet ytterligere for å beskytte både Ungarn og resten av Europa.
Dette er en videreføring av Orbán-regjeringas politikk. Allerede i desember 2025 gjentok daværende statsminister Orbán og stabssjef Gergely Gulyás at Ungarn «ikke vil implementere pakten» og «ikke ta imot en eneste migrant», verken frivillig eller under press. De viste til en folkeavstemning fra 2016 der et stort flertall avviste tvungen relokalisering av migranter.
Hva er EUs migrasjonspakt?
Pakten ble vedtatt i 2024 og trer i kraft i juni 2026. Hovedelementene inkluderer:
- Obligatorisk «solidaritetsmekanisme»: Land må enten ta imot asylsøkere fra andre medlemsland (spesielt frontlinjestater som Italia og Hellas), betale inn i en felles fond, eller bidra på andre måter.
- Strengere grensekontroller og raskere behandling/avslag av asylsøknader.
- Felles regler for asylprosessering.
Ungarn (og tidligere også Polen under PiS) har stemt imot pakten fra starten av, fordi de mener den undergraver nasjonal suverenitet og tvinger land til å ta imot migranter mot sin vilje. Orbán kalte det blant annet en trussel mot Ungarns kulturelle og sikkerhetsmessige integritet.
Magyar har sagt at regjeringen vil finne en måte å unngå de daglige bøtene på ca. 1 million euro fra EU-domstolen for manglende etterlevelse av tidligere regler. Han kritiserer EUs håndtering av migrasjon og peker på Polen og Slovakia som modeller for streng nasjonal kontroll innenfor EU. Dette er en direkte fortsettelse av Orbáns linje og vil trolig føre til fortsatt spenning og mulige rettslige prosesser.
Rettsstat, korrupsjon og frosne EU-midler
EU har holdt tilbake store summer siden 2022 på grunn av bekymringer rundt rettsstatsprinsipper, rettslig uavhengighet, mediefrihet, akademisk frihet, korrupsjon og misbruk av offentlige anskaffelser.
Magyar lover anti-korrupsjonstiltak og reformer for å låse opp pengene (inkludert å vurdere å bli med i European Public Prosecutor’s Office). Han har en tight deadline i august 2026. Samtidig sier han at Ungarn bare vil oppfylle betingelser som er «gode for det ungarske folket og næringslivet» – ikke alt Brussel krever. Dette kan føre til forhandlinger og potensielle konflikter hvis EU mener reformene ikke er tilstrekkelige.
Holdninga til Ukraina og Russland
Magyar vil ikke støtte rask (fast-track) EU-medlemskap for Ukraina – han sier det ikke vil skje «i løpet av de neste 10 årene» og krever eventuelt en folkeavstemning i Ungarn først.
Han signaliserer at han vil slutte å blokkere det store €90 milliarder euro-lånet til Ukraina (som Orbán har holdt tilbake), men krever at Ungarn får fritak fra egen bidragsplikt på grunn av egen dårlig økonomi.
Han er mot å sende ungarske våpen eller militær støtte via EU-mekanismer.
Magyar vil ha en rask slutt på krigen og antyder at sanksjonene bør lettes når krigen er over, fordi de skader Europas økonomi («ikke skyte oss selv i foten»). Han ser Russland som en sikkerhetsrisiko, men vil beholde pragmatiske relasjoner (inkludert russisk energiimport på kort sikt).
Han vil gradvis redusere avhengigheten (mål om midten av 2030-tallet), men ikke like raskt som EU ønsker (full stopp innen 2027). Økonomiske realiteter veier tungt.
Det later til at hvetebrødsdagene alt er over før de har begynt.
