oss 150 kroner!
Siden 2019 har det svenske firmaet Vattenfall tapt nesten 1,5 milliarder kroner på sine vindkraftprosjekter. Vindkraft er naturødeleggende, miljøfiendtlig, unødvendig og til og med økonomisk ulønnsomt. Med en gjennomsnittsmargin på -42% må vi vel kunne snakke om en gigantflopp?
Vindkraftkritikeren Madeleine Staaf Kura skriver i en kronikk:
Vindkraftsutbyggnaden har aldrig handlat om klimatet, utan om en bidragsdriven affärsmodell – snarlik den vi nu ser avslöjas i Northvolt-skandalen.
Vindkraft vil aldri bli økonomisk eller samfunnsmessig lønnsomt. Den er ødeleggende for natur, miljø og folk. Den bygger på en forretningsmodell der samfunnet, det vil si vanlige mennesker, skattebetalerne skal finansiere spekulantene gjennom subsidier.
Og som hun også peker på:
Det är en bransch som vuxit fram ur politiska beslut fattade i Bryssel – utan konsekvensanalyser, utan oberoende forskning och utan ansvarstagande. Genom massiv lobbying och effektiv marknadsföring har både medborgare och beslutsfattare förts bakom ljuset. Public Service har misslyckats i sitt uppdrag, medan drabbade medborgare och kritiska forskare systematiskt har tystats eller ignorerats.
Vindkraftbarnsjen er drevet fram politisk og ideologisk fra Brussel, uten konsekvensanalyser, uten å vurdere virkningene på samfunn og milj og uten å vurdere langtidsvirkningene.
Massiv vindparksvikt i Sverige:
50 turbiner stengt. En av Sveriges største «vindparker» har lidd av katastrofale feil, noe som har tvunget myndighetene til å stenge 50 av 60 turbiner. Det mest alvorlige problemet? Gigantiske 85 meter lange rotorblader har løsnet i drift, og flyr av gårde som dødelige prosjektiler.
Problemene stopper ikke der, flere oljelekkasjer har sølt hundrevis av liter ut i miljøet, og noen eksperter mener feilene stammer fra dårlig vedlikehold og bruk av turbiner som ikke er designet for kaldt klima.
Til tross for risikoen, har selskapet som er ansvarlig forblitt ordknapp, og tilbyr kun vage forsikringer. I mellomtiden betyr nedleggelsen enorme økonomiske tap og manglende evne til å produsere den lovede strømmen.
Og det er ikke noe bedre med havvind, hvis Industriaksjonen og Manifest Analyse skulle tro det:
Umulig å resirkulere – enorme søppelberg
Ulovlig tysk søppel skaper problemer i Tsjekkia.
Massemengder med glassfiberavfall fra vindturbinblader og flydeler ble ulovlig fraktet fra Tyskland til et lite tsjekkisk samfunn. Dette har utløst undersøkelser og massiv kritikk.
Praha – De første søppelbilene ankom Jiříkov, en landsby nordøst i Tsjekkia, før jul. Flere fulgte i januar. Jiříkov-ordfører Barbora Šišková sier at hun har hørt om liknende fra andre kommuner.
– Det er bevist at avfallet kommer fra Tyskland, bekrefter talskvinne Veronika Krejčí til Euractiv Czechia, det tsjekkiske miljødepartementet.
Euractiv Czechia fikk ikke svar på en forespørsel om kommentar fra det tyske selskapet.
Og til tross for alt dette vil Ap og Høyre ha mer vindkraft:
Ap vil bygge mer vindkraft – etterlyser stemningsskifte
Vindkraft – en trussel mot livskvalitet og helse
Motvind Norge har gitt ut ei brosjyre om vindkraft der det heter:
Søvnplager er et stort problem for naboer til vindkraftverk Hva skjer når man får lite og dårlig søvn over tid? Helsedirektoratet skriver:»Personer som lider av søvnvansker, rapporterer ofte om redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier. Søvnvansker er ofte forbundet med nedsatt kognitiv ogintellektuell fungering, og langtidssøvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd».
Flere plagsomme varianter av støy er ikke inkludert i støyberegninger og støykart Grenseverdien for vindturbinstøy i Norge er Lden 45 dBA. Den er knyttet til en gjennomsnittlig støybelastning over et helt år, og er derfor uegnet for støy fra vindturbiner. Vindturbiner produserer i snitt ca. 33% av oppgitt kapasitet. Når det ikke blåser, står de stille. Da produserer de verken strøm eller støy. Det er ingen øvre grense for hvor høy støyen kan være når vindturbinene går. Dette gjør at støyen i store deler av året kan være langt over 45 dBA, men fremdeles være innenfor grenseverdiens årsgjennomsnitt (Lden 45 dBA). Grenseverdien tar heller ikke høyde for lavfrekvent- eller amplitudemodulert støy. Lavfrekvent støy har lange lydbølger og lang rekkevidde som kan gi støyplager flere kilometer fra vindturbinene. Det er ingen støygrense for lavfrekvent støy fra vindturbiner i Norge.Amplitudemodulert støy (AM) er ikke uvanlig ved vindkraftverk. Den pulserende duringen/svisjelyden og det stadig vekslende nivået til amplitudelydene kan variere med opptil 10 dB og er ofte svært irriterende. Sammenlignet med andre typermiljøstøy ved samme eksponeringsnivå, antas denne AM-støyen å være en faktor som bidrar sterkt til økt negativ respons og støyplager rundt vindkraftverk. Studier fraUK fastslår at lyd fra vindturbiner alltid vil være mer eller mindre amplitudemodulert, men verken vindkraftbransjen eller myndighetene vil ta høyde for at denne støyen kan oppstå. De kaller den uvanlig, selv om den i perioder kan opptre ca. 60% av tiden turbinene går. I dag overser man denne svært plagsomme støyen i måling og beregning av vindturbinstøy i Norge.
Minsteavstanden er ingen garanti mot støy og helseplager
Stortinget har i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om vindkraft på land, fastsatt en minsteavstand på 800 meter eller 4 ganger turbinhøyden.Denne avstanden tar ikke høyde for amplitudemodulert eller lavfrekvent støy som harmye lengre rekkevidde enn vanlig støy. Minsteavstanden er heller ikke egnet for norsk topografi, og ivaretar ikke hensynet til folks livskvalitet og helse.
Norsk topografi og støy fra vindturbiner er en uheldig kombinasjon. Høye fjell og harde flater gir lite støydemping og reflekterer lydbølgene. Dette gjør at støyen høres godt over store avstander. Mange studier om vindturbinstøy er hentet fra andre land,som Nederland og Danmark. Norske undersøkelser, blant annet fra Lista og Tysvær, viser at en mye større andel av vindkraftnaboene er sterkt støyplaget, sammenlignet med internasjonale studier. Dette indikerer at resultatene fra studier i andre land ikke er representative for Norge.
Allemannsretten og tilgangen til tur- og rekreasjonsområder blir sterkt begrenset, med 500 til 800 meter avstand mellom vindturbinene, og sikkerhetssoner på opp til 400 meter. Iskast vil gjøre store områder farlig for alminnelig ferdsel i vinterhalvåret. Dette vil pågå i 25 til 30 år, der all ferdsel vil være på eget ansvar.
Visuell forurensning, skyggekast og blinkende høyintense lys er en stor belastning for mennesker og dyr. Dagens vindturbiner kan vare opp mot 270 meter høye og vil dominere landskapet i mange mils omkrets. De er en stadig påminnelse om ødelagt natur og støyplager. Store roterende propeller i synsfeltet, rapporteres av mange som svært ubehagelig.
Kommunen er ansvarlig myndighet for støy, helse og forurensningKommunen skal i følge Lov om folkehelse, fremme befolkningens helse og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på denne.Dette ansvaret må ofte vike når vindkraftselskap tilbyr store beløp for å få tilgang til kommunens arealer.
Konsekvensutredninger (KU) for helse er i dag mangelfulle
De utarbeides ikke etter anerkjent metodikk, slik KU-forskriften krever, og vil derfor ikke gi et godt bilde av hvordan vindturbiner kan påvirke innbyggernes helse.Da en slik offentlig helsefaglig utarbeidet metodikk ikke finnes, har Folkehelseutvalget i Motvind Norge utarbeidet forslag til innhold i metodikk og matrise. Dette er forelagt helse- og konsesjonsmyndighetene. Forslaget er også å finne på Motvind Norge sine nettsider, og kan brukes av kommunen til å kvalitetsikrekonsekvensutredninger og helse.
Ødelagte lokalsamfunnErfaringer viser at lokalsamfunn skades av årelange kamper om vindkraft. Noen få vil tjene penger på andres tap av eiendomsverdi og livskvalitet. Konflikter oppstår, og familier, naboer og venner splittes. Sårene kan vedvare i mange år, også etter at kampen om utbygging er avsluttet, uavhengig av resultatet. Dette er noe kommunene må tenke over før de sier ja eller nei til utredninger. Et klart nei i første fase vil spare innbyggerne for store belastninger i form av splittelser, uvisshet og frykt for framtiden.
Forurensning rett i matfatet til mennesker og dyr
De fleste vindturbinene i Norge plasseres i mer eller mindre inngrepsfrienaturområder, områder som sannsynligvis har unngått de verste forurensningenefra menneskelig aktivitet. Områder hvor jakt, sanking av bær, sopp og fiske i ferskvann har lange tradisjoner. Dette er ofte nedslagsfelt for private og kommunale drikkevannskilder.Lekkasjer av olje og glykol har forekommet ved flere vindkraftverk. Spredning avmikroplast på grunn av slitasje er et omstridt tema når det gjelder vindkraft.Vindkraftbransjen påstår at slitasjeforurensning kun er 200 gram i året pr. vindturbin.Flere studier estimerer langt høyere tall, fra 14 til 50 kilo i noen tilfeller. Vedlikehold av turbinblader er blitt en egen industri, og ny påføring av kjemikalier gjøres ofte allerede før vindturbinene har vært i drift i to år. Ytterkant av turbinbladene kan bevege seg med hastighet opp mot 300 km/t og vil slites av regn, haggel, støv og andre partikler.
PFAS of Bisfenol A finnes i både glassfiber og epoxyprodukter. Dette er miljøgifter og evighetskjemikalier som har store negative konsekvenser for folk og dyr. De kan påvirke både foster og reproduksjon.
Mars 2025
Folkehelseutvalget i Motvind Norge
Det «grønne skiftet» er alt annet enn grønt.
