oss 150 kroner!
I artikkelen Woven City er Toyotas laboratorium for «framtidsbyen» – steigan.no skrev Pål Steigan bland annat: «Dette er teknoføydalisme brakt til noe nær perfeksjon». För tio dagar sedan diskuterade Michael Hudson med Nima på Dialogue Works Michael Hudson: Trump on Greenland, Panama and Canada.
Den 12:e januari gjorde Grzegorz Ochman en utskrift av samtalet på the Duran Michael Hudson: Trump on Greenland, Panama, and Canada / Technofeudal Ecstasy – The Grayzone Live (Economic perspective from Michael Hudson and ideological perspective from The Grayzone) – The Duran. Som man ser lade Grzegorz till «Technofeudal Ecstasy» i titeln. Jag funderade ett tag på en översättning, men har för mycket övrigt i huvudet för närvarande. Grzegorz fann nog, precis som jag, att intervjun var synnerligen intressant. Till exempel:
Denne politikken tvinger europeiske land til å kutte ned på sosiale utgifter, inkludert subsidier som hjelper huseiere og leietakere å ha råd til oppvarming, olje, gass og elektrisitet. Det skaper en alvorlig politisk krise i Europa. USA kan deretter presse individuelle europeiske ledere ved å advare dem: «Du vil ikke ha en politisk krise som kan fjerne deg fra vervet, gjør du?» Dermed blir ledere tvunget til å overholde. Dette er åpningsgrepet i en bredere amerikansk strategi for å svekke Europa økonomisk og tvinge det til å overgi seg under økonomisk, kommersielt og finansielt press.
Så hva kan gjøres? De eneste landene som aktivt søker alternativer til dette systemet er BRICS-nasjonene og det bredere globale flertallet. Likevel virker det usannsynlig at Europa og dets avhengigheter i Latin-Amerika kommer på linje med det globale flertallet snart – sannsynligvis ikke før om 30 år, som er så langt foran som noen realistisk kan forutse. Europa fremstår som resignert til sin plass innenfor dagens system, uten seriøst å vurdere alternativer. Den er fanget i en tilstand av både mental og ideologisk stagnasjon, og tror at det ikke finnes noe levedyktig alternativ. Det er kjerneproblemet.
Hvordan kan disse landene skape et levedyktig alternativ til nyliberalismen? Hvis det eneste foreslåtte alternativet er en form for høyrenasjonalisme uten et sammenhengende økonomisk program, vil det ikke være tilstrekkelig. Det de trenger er noe som ligner en sosial markedsøkonomi – et system som ikke trenger å bli stemplet som sosialisme, men som heller fokuserer på sosial velferd og markedsregulering.
Kommentar: Diskusjonen om teknoføydalisme
En som har brukt begrepet teknoføydalisme er Yanis Varoufakis i boka Technofeudalism: What Killed Capitalism.
Hans begrepsbruk blir drøftet i artikkelen What is Technofeudalism?
Richard Coward har publisert artikkelen What is technofeudalism?
Min kommentar:
Begreper er forsøk på å gjøre en kompleks virkelighet forståelig. Det skjer voldsomme samfunnsmessige endringer i dag og nye fenomener oppstår. Hvordan skal vi forstå dem? Hvordan skal vi ikke minst bekjempe det dikaturet som nå rykker fram med stadig større styrke? Og hvilke begreper skal vi bruke for å forstå den tida vi lever i?
Jeg synes teknoføydalisme fanger en del av den virkeligheten vi opplever, men foreløpig ser jeg dette som den fasen dagens kapitalisme utvikler seg inn i, og ikke som en ny samfunnsformasjon.
Jeg har ingen fasit. Tenkning følger etter væren. Det er virkeligheten som forandrer seg og vår tenkning halter etter i forsøkene på å begripe det som skjer.
Pål Steigan
