oss 150 kroner!
Frelsesarmeen har satt ut om lag 250 julegryter landet rundt for å kunne hjelpe folk som er og har vært i en alvorlig økonomisk krise i flere år. Halvparten av de som nå gruer seg til jul, peker på økonomi og forventningspress.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for fjerde kvartal viser at 14 prosent av befolkningen gruer seg til jul og henholdsvis 48 og 43 prosent peker på utilstrekkelig økonomi og forventningspress.
FN anslår at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert etter om du tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Samtidig som forskjellene i samfunnet vårt øker, har vi et voksende utenforskap. Fattigdommen i Norge er ikke livstruende, men man står i risiko for både feilernæring og psykiske plager.
https://www.matsentralen.no/fattigdom
Det står ikke bedre til i vårt naboland:
Arbejderen skriver:
Aldrig har så mange familier søgt de private hjælpeorganisationer om julehjælp som i 2024. Det er i gruppen af økonomisk sårbare, at man skal finde de mange tusinder af familier, som for at sikre julemad og julegaver har søgt om julehjælp. Samtidig har Danmarks 100 rigeste familier øget deres formue med over 100 milliarder kroner i løbet af 2024.
Materiell och social fattigdom ökar i Sverige skriver Statistikmyndigheten i November:
Omkring en halv miljon personer i Sverige lever i materiell och social fattigdom. För en del av dem handlar det om att inte ha råd att delta i sociala aktiviteter, att betala oförutsedda utgifter eller att åka på en veckas semester per år.
https://www.scb.se/hitta-statistik/artiklar/2024/materiell-och-social-fattigdom-okar-i-sverige
Vi snakker ikke så mye om klasser i landet vårt, men klassesamfunnet eksisterer. Nå går noen forskere ut og mener det er viktig at folk forstår at det er strukturer i samfunnet som gjør at vi får ulike liv. Jørn Ljunggren og Magne Flemmen har skrevet bok om klasser.
Jeg har ikke lest boka, men forskning.no har en interessant artikkel hvor de blant annet intervjuer forfatterne:
Folk kjenner seg ikke lenger igjen
I Norge liker vi å tenke på oss selv som veldig like. Men forskerne finner overraskende store forskjeller mellom oss.
Det er store forskjeller mellom oss i hvor mye tillit vi har til politikerne, det politiske systemet og andre samfunnsinstitusjoner som politi, helsevesen og skolen.
Vi nordmenn er gjerne veldig stolte av å trekke fram undersøkelser som viser at vi er et av landene i verden med størst tillit, forteller Ljunggren.
Men når vi ser nærmere på tallene, finner vi også at Norge er blant de landene som har størst sosiale forskjeller i tillit.
De som opplever at samfunnet fungerer godt for dem, har ofte høyere tillit til systemet enn dem som opplever at samfunnet ikke fungerer like godt for dem.
Dette er sosiale ulikheter som overføres over generasjoner. Det er store tillitsforskjeller mellom ungdom fra ulik sosial bakgrunn, forteller forskerne.
Du kan lese et utdrag av boka her.
