oss 150 kroner!
Clinton-tjenestemenn forsto Moskvas innvending mot utvidelse østover.
Responsible Statecraft, 10. JULI 2024.
På NATO-toppmøtet i Washington denne uka forventes allianselederne å undertegne et felles kommuniké som erklærer at Ukraina er på en «irreversibel» kurs for å bli med i alliansen.
Denne beslutningen vil trolig bli feiret som et stort skritt fremover og en refleksjon av vestlig enhet bak Ukraina- Men en rekke nylig avgraderte dokumenter viser at USA hele tiden har visst at NATO-utvidelsen de siste 30 årene har utgjort en trussel mot Russland, og kan ha vært en kritisk bunnplanke i Moskvas aggressive politikk over den tiden, som kulminerte med invasjonen av Ukraina i 2022.
«Dokumentene viser at Clinton-administrasjonens politikk på 1990-tallet, med vekt på to spor, både NATO-utvidelse og russisk engasjement, ofte kolliderte, og etterlot varige arr på [daværende russiske president Boris] Jeltsin, som hele tiden søkte det han kalte partnerskap med USA,» ifølge National Security Archive, som skrev om de nylig avgraderte dokumentene denne uken. «Men så tidlig som høsten 1994, ifølge dokumentene, ble den alternative sikkerhetsstrukturen for Europa, som inkluderte både Russland og Ukraina, understreket av amerikanske politikere, som bare forsinket NATO-utvidelsen til både Clinton og Jeltsin kunne komme gjennom deres respektive gjenvalg i 1996».
I 1995 advarte daværende nasjonal sikkerhetsrådgiver Anthony Lake, president Bill Clinton om at det russiske lederskapet ikke ville akseptere utvidelsen av alliansen østover.
«Russisk motstand mot NATO-utvidelse vil trolig neppe på kort eller mellomlang sikt, gi etter for noen form for motvillig støtte; Russlands motstand er dyp og intens,» skriver Lake. «I tiden fremover vil det russiske lederskapet gjøre sitt beste for å avspore vår politikk, gitt sin overbevisning om at enhver utvidelse østover av NATO, i bunn og grunn er antitetisk (i direkte motsetning*)» til Russlands langsiktige interesser». *(Oversetters tillegg)
To år senere, da Washington og Moskva gikk inn i forhandlinger om det fremtidige samarbeidet mellom NATO og Russland, skrev Dennis Ross, tjenestemann i utenriksdepartementet, det National Security Archive kaller en «skarpsindig og empatisk analyse» av den russiske posisjonen til NATO-utvidelse:
«Til å begynne med, ser russerne, av alle de grunnene du vet, NATO-utvidelse gjennom en politisk, psykologisk og historisk linse», skrev Ross i et notat til Strobe Talbott, daværende viseutenriksminister.
«For det første føler de at de ble fanget da Tyskland ble gjenforent. Som du bemerket til meg, [tidligere utenriksminister James] Bakers løfter om ikke å utvide NATOs militære tilstedeværelse til det som var Øst-Tyskland, var del av en oppfattet forpliktelse om ikke å utvide alliansen østover», fortsetter notatet. «I tillegg var løftet fra 1991 om å begynne å transformere NATO fra en militærallianse til en politisk allianse, en del av den sovjetiske forklaringen for å akseptere et forent Tyskland i NATO».
Fordi disse oppfattede løftene aldri ble gitt konkret, sier Ross, tok russerne «lærdommene fra 1991 og prøver å anvende dem nå i forhandlingene om NATO-utvidelse».
Til tross for disse hindringene kom Clinton og hans russiske motpart Boris Jeltsin, likevel til enighet om en rekke saker på et toppmøte i Helsingfors en måned senere. Under en privat samtale med Clinton på toppmøtet – som var en del av settet med deklassifiserte dokumenter – sa Jeltsin at han nådde en avtale med NATO, ikke fordi han ønsket det «men, fordi det er et tvunget skritt».
I sin utveksling med den amerikanske presidenten gjorde Jeltsin en ting krystallklart. «[NATO] utvidelse bør heller ikke omfatte de tidligere sovjetrepublikkene», sa han. «Jeg kan ikke signere noen avtale uten et slikt språk. Spesielt Ukraina. Hvis du får dem involvert, vil det skape vanskeligheter i våre samtaler med Ukraina om en rekke spørsmål». Clinton gikk ikke med på en «gentlemen’s agreement» om dette, og de to mennene gikk til slutt videre.
Konsekvensene av å velge å ignorere russiske bekymringer for flere tiår siden, fortsetter å påvirke forholdet mellom Vesten og Moskva i dag, sier eksperter.
«Disse nedgraderte dokumentene understreker at amerikanske tjenestemenn åpenbart lenge har forstått dybden av Moskvas innvendinger mot NATOs utvidelse østover, som går tilbake til Gorbatsjov-tiden og Jeltsins presidentskap. Likevel fortsatte Washington med denne utvidelsen uansett, og vurderte at Russland ville forbli maktesløs til å forhindre det,» sa George Beebe, direktør for Grand Strategy ved Quincy Institute, til Responsible Statecraft. «I dag er Russland både forbitret over denne historien og mye mektigere enn det var da, og det er besluttet å blokkere NATOs innlemmelse av Ukraina og Georgia med alle nødvendige midler».
Denne artikkelen ble publisert av Responsible Statecraft:
Declassified docs: US knew Russia felt ‘snookered’ by NATO
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Les også:
Ukrainakrigens ABC – steigan.no
Det fransk-britiske komplottet for å dele opp Russland – steigan.no
Russlands strategiske utsikter: fremskynding av tilbakegangen av vestlig hegemoni – steigan.no
Se også:
The West is About to Face Unbelievable Hardships | Dmitry Orlov (youtube.com)
Prof. Jeffrey Sachs: Political Upheaval and Global Security Challenges (youtube.com)
Blaise Malley er reporter for Responsible Statecraft. Han er tidligere assisterende redaktør ved The National Interest og reporter-forsker ved The New Republic. Hans forfatterskap har blitt publisert i The New Republic, The American Prospect, The American Conservative og andre steder.
