oss 100 kroner!
Utenrikspolitisk forsker Ola Tunander har skrivi denne oppsummeringa av det han kaller Ukraina-krigens ABC. Først aktuelle fakta, og så A) grunnlaget: Russlands vurdering av krigen som livsviktig for Russlands eksistens, B) Russlands krav om ukrainsk nøytralitet, ikke ukrainsk territorium og C) om USAs kunnskap om at Ukraina ikke kan vinne krigen og at den er nyttig for USAs mål om å svekke Russland.
Det er lenker til sitatene fra hva de ulike aktørene har sagt.
Dette innlegget er henta fra Tunanders Substacks-konto 28.04.2024 og er skrevet på engelsk. Innlegget er tillatt gjengitt med Tunanders tillatelse, og oversettinga fra engelsk står Politikus ansvarlig for.
Innledende fakta:
President Volodymyr Zelenskij sa i desember 2023 at hans militære sjefer ønsket å mobilisere opptil 500 000 nye soldater.
CNN skrev i februar 2024: «Mens Russland vinner fram, trenger Ukraina flere soldater». De har begynt å innkalle unge menn.
Den nye militære minnekirkegården utenfor Kievvil ha kapasitet til 150 000 graver, men de fleste begraves i øst på endeløse jorder med ukrainske flagg, som i Kharkiv.
Allerede i november 2022 snakket EUs Ursula van der Leyen om et tap på «100 000 ukrainske soldater».
Nå kan Ukraina ha mistet flere hundre tusen soldater.
Russiske tall peker i dag mot 500 000.
En polsk general har oppgitt enda høyere tall.
En lekkasje fra Pentagon til The New York Times i 2023 anslo det ukrainske dødstallet til å være nesten fem ganger høyere enn det russiske.
Bildet over er fra president Zelenskijs besøk på Lychakiv militærkirkegård i Lviv i Vest-Ukraina, nær Polen, i desember 2023 (Foto: Public Domain).
De døde soldatene hedres med blå og gule Ukraina-flagg og med de røde og svarte flaggene til den ukrainske opprørshæren (UPA) fra andre verdenskrig, som ble ledet av nasjonalistene Stepan Bandera og Roman Shukhevych.
Sistnevnte var sjef og nestkommanderende for Nachtigall-bataljonen og Schutzmannschaft-bataljon 201 under den tyske Abwehr-generalkommandoen, og han var sjef for UPA, mens han var ansvarlig for massakrene på rundt hundre tusen polakker, russere og jøder. I dag er statuene fra sovjettiden erstattet av statuer av Bandera og Shukhevych i Vest-Ukraina.
Ukraina-krigens ABC:
A)
Fra dag én, sa Vladimir Putin: Russland hadde stått overfor en trussel «mot sjølve statens eksistens». Han så krigen som «eksistensiell». Og Putins oppfatning skiller seg ikke fra andre i den russiske eliten, skreiv USAs daværende Moskva-ambassadør William Burns til sin utenriksminister Condoleezza Rice allerede i 2008.
Ukraina ligger bare 500 km fra Moskva. Vestlige styrker som går inn i Ukraina, vil gjøre ethvert forsvar av Russland umulig. Og amerikanske ledere som tidligere forsvarsminister og visepresident Richard Cheney har sagt at de ønsket å bryte Russland i stykker.
For Moskva ble det nødvendig å nekte Vesten militær adgang til Ukraina for å overleve. Hvis USA gikk inn i Ukraina, ville Vesten passere «den klareste av alle røde linjer», for å sitere daværende ambassadør Burns, nåværende CIA-direktør William Burns fra 2008. Dette ville være «en krigserklæring», sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Den mest åpenbare provokasjonen noensinne.
Til tross for dette fortsatte USA sin militære opprustning i Ukraina. USA ønsket faktisk å framprovosere en krig med Russland i Ukraina — en krig som Ukraina aldri ville være i stand til å vinne. Russland har en mye større industriell base enn Ukraina. Landet produserer flere ganger mer artillerigranater enn de vestlige landa til sammen, noe som er avgjørende i en langvarig krig. Russland har mer enn 140 millioner innbyggere, mens Ukraina bare hadde 40, og mange av dem har flyktet ut av landet. Særlig menn fra Øst-Ukraina (4,5 millioner) holder seg i skjul og ønsker ikke å være en del av krigen (se Arestovitsj nedenfor). Ukraina vil snart mangle tropper. Rajmund Andrzejczak, tidligere sjef for den polske generalstaben, sa at «Ukraina kommer til å tape denne krigen».
Det var faktisk klart fra krigens første dag. Et land som Ukraina kan ikke vinne over det mye større Russland hvis Russland oppfatter krigen som «eksistensiell».
For dem som visste noe om russisk militær tenkning, var det klart fra dag én:
Ukraina ville tape denne krigen,
og jo flere våpen Vesten gir Ukraina,
desto flere soldater vil dø.
Spørsmålet er bare hvor mange hundre tusen ukrainske soldater som skal drepes før noen er villig til å gå inn i fredsforhandlinger.
B)
Fra 90-tallet hadde Russland ett hovedkrav: «et nøytralt Ukraina». Fra 2008 har Russland sagt at ukrainsk NATO-medlemskap ville føre til krig, men USA, med støtte fra den nasjonalistiske eliten i Vest-Ukraina, presset likevel på for ukrainsk NATO-medlemskap. Minsk-avtalen fra 2014-15 ga Russland en «garanti for et nøytralt Ukraina», og det var Russland fornøyd med, men fra 2019 skreiv Ukraina inn sin ambisjon om NATO-medlemskap i grunnloven, stikk i strid med Minsk-avtalen, samtidig som amerikanere og briter hadde bygget seg opp militært i Ukraina. Ifølge Russland var dette et brudd på flere avtaler.
Russland gikk inn med en militær styrke 24. februar 2022. Akkurat i dette øyeblikket sa president Putin «Vi har behandla alle nye postsovjetiske stater med respekt […]. Russland respekterer suvereniteten til alle postsovjetiske stater, og vi respekterer og vil respektere deres suverenitet. […] Det er ikke vår plan å okkupere ukrainsk territorium», sa han. Men Russland kan ikke akseptere en «[vestlig] trussel fra territoriet til dagens Ukraina». Russland krevde et nøytralt Ukraina.
Dette sa Ukrainas sjefsforhandler fra samtalene med Russland i mars-april 2022, David Arakhamia: Russland ønska et nøytralt Ukraina. «Dette var faktisk det viktigste punktet. Alt annet [var] kosmetisk», sa han. President Zelenskijs militære rådgiver, Oleksiy Arestovych, som også var til stede i Istanbul, sa at forhandlingene var «vellykka. Vi åpna champagneflaska. Det var fullstendig vellykka forhandlinger».
Russland hadde ingen territorielle krav, men den britiske statsministeren Boris Johnson reiste til Kiev og sa, ifølge Arakhamia: «Vi bør ikke undertegne noe som helst med dem, og la oss bare slåss». Etter dette mistet Russland all tro på en forhandlingsløsning. Da Vesten ikke aksepterte et nøytralt Ukraina som en buffer mot vestlige militære styrker, hadde Russland bare ett alternativ: å inkludere det russisktalende Øst-Ukraina i Russland for å sikre en slik buffer. Russland krever imidlertid fortsatt et nøytralt «rest-Ukraina», og jo lenger krigen fortsetter, jo mer territorium vil Russland ta.
C)
I den amerikanske ledelsen visste alle at Ukraina aldri ville være i stand til å vinne krigen og aldri ville være i stand til å gjenerobre tapt land.
For USA handler ikke krigen først og fremst om Ukraina. USAs politikk er å «kjempe til siste ukrainer», sa president Bill Clintons assisterende forsvarsminister, ambassadør Chas Freeman. Det viktigste for USA er å «svekke Russland», sa president Bidens forsvarsminister Lloyd Austin. General Harald Kujat, tidligere tysk forsvarssjef og leder i NATOs militærkomité (2002-05), sa at USA bruker krigen i Ukraina til å «svekke Russland» før USA begynner sin krig mot Kina. For USA handler ikke krigen i dag om Ukraina, men om Russland. USA ønsker at Russland skal smuldre opp. Men hvordan skal USA få det ukrainske lederskapet til å akseptere en ødeleggende krig på egen jord?
For å forstå dette må vi lytte til Oleksiy Arestovych. Han sa allerede i 2019 at det beste for Ukraina «selvfølgelig er en storkrig med Russland og NATO-medlemskap som et resultat av en seier over Russland». Og han fortsatte «Med en sannsynlighet på 99,9 prosent er vår pris for å bli medlem av NATO en fullskala krig med Russland». Amerikanerne og britene hadde tilsynelatende bedt Kiev om å trappe opp krigen mot det russisktalende Øst-Ukraina for å utløse en storkrig med Russland for å få NATO til å beseire Russland og åpne opp for at Ukraina kunne bli medlem av NATO. Det hele handlet om å provosere Russland til krig, men fra krigens første dag hevdet vestlige medier at «Putin ønsket å erobre Ukraina». Til tross for at de gikk inn i Ukraina med en altfor liten militær styrke til å okkupere landet, og til tross for at de ukrainske lederne sa at Putin ønsket «nøytralitet», ikke å erobre Ukraina, snakket alle vestlige medier om en «fullskala invasjon», «et uprovosert angrep» og at Putin ønska å erobre Ukraina.
Problemet er at jo lenger krigen varer, jo mer territorium vil Russland ta, og jo flere ukrainske soldater vil bli drept. Ukraina kunne ha hatt en nøytral og suveren stat hvis man hadde akseptert Minsk-avtalen fra 2015 eller hvis man hadde akseptert den fremforhandlede avtalen med Russland fra mars-april 2022. Men i stedet fulgte de britenes råd om ikke å forhandle med Putin, «krokodillen», for å sitere Johnson. Dette er tragisk.
Når generalsekretær Jens Stoltenberg argumenterer for at man bør støtte ukrainerne med mer avanserte våpensystemer for å gjøre deres hånd sterkere «ved forhandlingsbordet», har han ikke forstått at Russland ikke er USA. USA kan trekke seg ut av en krig når den blir for kostbar. USA trakk seg fra krigene i Vietnam, Afghanistan og Irak da kostnadene ved disse krigene overskygget alle utsikter til suksess.
Men Russland vil ikke gå inn i en slik «sjølvalgt krig». For Russland er Ukraina-krigen ansett som «eksistensiell». Russland vil bruke alle nødvendige midler for å vinne krigen. Ukraina og ikke engang de europeiske statene kan vinne en krig mot en stor atommakt som Russland, og det er lite sannsynlig at USA vil angripe Russland, for eksempel angripe den russiske marinebasen i Murmansk, fordi Russland i så fall vil angripe den amerikanske marinebasen i Norfolk (Washington), og med den nåværende russiske utviklingen av hypersoniske missiler er Russland på ingen måte svakere enn USA i så måte. På den annen side er ikke Russland interessert i å erobre andre.
Landet ønsker bare et nøytralt Ukraina og
å avskaffe truende våpensystemer ved sine grenser
i samsvar med FN-pakten (art. 2:4).
Oversettelsen fra engelsk er gjort av Politikus.
