oss 150 kroner!
Når Fagforbundet raser over at Ap-regjeringen vil kutte støtten til Posten med 24 prosent (ned til 1,52 milliarder kroner), noe som setter 2000 postbud i fare for å miste jobben, nevner de ikke EØS med et eneste ord.
Offisielt skylder regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre utelukkende på digitalisering og at vi sender stadig færre fysiske brev.
Fagforbundet: Sjokkert over at Ap-regjeringa vil gi 2000 postansatte sparken
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herMen den juridiske og strukturelle sannheten er at Posten har blitt fullstendig omformet, splittet opp og markedsorientert som en direkte konsekvens av EØS-avtalen.
Før i tiden var Posten en statlig etat med et samfunnsansvar for å sikre lik infrastruktur, postgang og trygge arbeidsplasser i hele Norge.
Men gjennom EØS-avtalen ble Norge tvunget til å innføre EUs postdirektiver. (det første, andre, og til slutt det beryktede Tredje postdirektivet som trådte i kraft i Norge i 2016).
Formålet med EU-direktivene?
Å tvinge frem en fullstendig liberalisering og avmonopolisering av postvesenet.
Fordi EØS-avtalen krever at Posten må operere på kommersielle markedsvilkår og i fri konkurranse med private aktører (særlig på det lukrative pakkemarkedet), har det statlige konsernet endret karakter.
For å overleve i EUs frie marked har Posten (nå Posten Bring) gjennomgått en kontinuerlig og brutal strukturrasjonalisering.
De har lagt ned de tradisjonelle postkontorene, kuttet utdelingsdager, og senest i 2023 raste Fagforbundet fordi Posten tvinger gjennom oppsplitting og kaster egne yrkessjåfører over i datterselskaper med dårligere vilkår for å konkurrere mot sosial dumping i transportbransjen.
Når regjeringen nå i statsbudsjettet for 2027 kutter nesten en halv milliard i den statlige bevilgningen, og tvinger Posten til å kutte 1,5 milliarder internt i driften ved å redusere brevlevering til kun én dag i uken, kaller de det en tilpasning til markedet.
Under EØS-avtalens strenge regler for statsstøtte, har ikke staten lov til å spytte ubegrenset med subsidier inn i Posten for å holde liv i arbeidsplasser eller opprettholde unødvendig hyppig postgang, dersom det forstyrrer den frie konkurransen med de kommersielle aktørene i det indre markedet.
Ved å kutte overføringene og tvinge Posten til å drive som en ren bedrift, tilpasser regjeringen seg de overnasjonale rammene.
Media og Fagforbundet retter raseriet sitt mot den sittende statsråden og regjeringen i Oslo.
Men regjeringen opptrer i realiteten bare som bødler for et system som ble sementert da Posten ble underlagt EUs markedsregler.
Når infrastrukturen først er privatisert og konkurranseutsatt gjennom EØS, har Stortinget bundet sine egne hender.
De kan ikke lenger drive en selvstendig, nasjonal distrikts- og postpolitikk for å sikre 2000 postbud trygge jobber.
Det vi i realiteten er vitne til, er en kynisk og villet forhåndstilpasning for å tekkes Brussel.
Det mest provoserende med denne utviklingen er at norske politikere ikke engang venter på at EU-lovene skal vedtas eller innlemmes i EØS-avtalen før de raserer nasjonal infrastruktur og distriktsnæringer.
De rigger og slanker derfor Posten i dag for at den skal gli rett inn i strukturen til EUs kommende EU Delivery Act, der tradisjonelle postbud er historie og alt handler om kommersiell pakkefrakt i det globale markedet….
Siri Hermo
