oss 150 kroner!
Når en går rundt grøten…
Selv om Norge formelt skulle reforhandle eller trekke seg ut av Parisavtalen, ville det ikke frigjøre landet fra klimamålene og regelverket i hverdagen fordi klima- og energipolitikken er juridisk låst fast gjennom EØS-avtalen.
I debatten om klimapolitikk peker mange aktører, slik som Ole Asbjørn Ness og Fremskrittspartiet i dette utspillet, på Parisavtalen som hovedårsaken til politiske og økonomiske utfordringer. Samtidig peker juridiske og politiske analyser på at de faktiske, bindende kravene som styrer norsk industri, strømmarked og utslippskutt kommer via Brussel, ikke FN.
Hvorfor Parisavtalen er et juridisk blindspor i norsk debatt:
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herParisavtalen er en folkerettslig avtale der hvert land selv melder inn sine frivillige mål.
Den inneholder ingen domstol, ingen overnasjonale byråer og ingen bøter dersom et land ikke når målene sine.
EØS-avtalen derimot har tvang og overnasjonal kontroll som konsekvens.
Gjennom EØS-avtalen er klimamålene gjort om til bindende lover og forordninger som håndheves av overvåkningsorganet ESA og EFTA-domstolen. Brudd på disse reglene utløser formelle traktatbruddsprosesser.
Slik ble Norge låst fast i 2019 (Protokoll 31):
I oktober 2019 vedtok Stortinget å innlemme EUs klimarammeverk i EØS-avtalens protokoll 31.
Dermed forpliktet Norge seg juridisk til å oppfylle EUs utslippsmål på lik linje med medlemslandene, gjennom EUs kvotesystem (ETS), innsatsfordelingsforordningen -landbruk, transport, bygg, avfall- og LULUCF – skog- og arealbruksregelverket.
(LULUCF står for Land Use, Land-Use Change, and Forestry. Red.)
Som jussprofessor Finn Arnesen påpekte i sin utredning til Stortinget i 2021, førte 2019-vedtaket til at energi- og klimapolitikken smeltet sammen juridisk.
EUs klimamål og Paris-forpliktelsene er nå bakt direkte inn i energipakkene (som EUs fjerde energimarkedspakke, Ren energi-pakken, og den etterfølgende Fit for 55-pakken).
Dersom Norge melder seg ut av Parisavtalen, består fortsatt forpliktelsene i EØS-avtalens protokoll 31 og energivedleggene helt uendret.
Norsk kraftsektor, industri og næringsliv vil fortsatt være underlagt EUs rettsakter for fornybar energi, energieffektivisering, kvotekjøp og nettkapasitet.
EUs klimalovgivning som er tatt inn i EØS, er allerede gjort til norsk lov (blant annet gjennom klimakvoteloven og forordningene under Protokoll 31). Disse reglene kan ikke settes til side uten å bryte EØS-avtalen.
Kort sagt er debatten om å reforhandle Parisavtalen enda et politisk sidespor så lenge EØS-avtalen ligger fast.
Den reelle juridiske låsingen ligger i innlemmelsen av EUs klimapolitikk i 2019 og de tilhørende energipakkene.
Siri Hermo
