«Kjønnsidentitet i Europa: Svekker kvinners rettigheter, ytringsfrihet og åpen debatt»

Under denne parolen ble det i Brussel i helgen av organisasjonen Athena Forum holdt en konferanse om kjønnsidentitet. Organisasjonen står opp mot kjønnsidentitet i lovverket. Denfikk også legge fram sine synspunkter for EU-parlamentet. Anne Kalvig var en av de norske deltakerne, og har skrivi et lengre referat på sin Substack-konto. Utdrag av det referatet gjengis her.

Sammendraget er gjort av Politikus.

Anne Kalvig begynner med å forklare hva Athena Forum står for:

Dette er en europeisk tenketank og et nettverk, skapt av den østerrikske kvinnen Faika El-Nagashi, tidligere politiker for De Grønne. Hun er statsviter, lesbisk og med lang fartstid i politisk arbeid innenfor og utenfor partistrukturene. I 2025 bestemte hun seg for å samle europeiske kvinner i Athena Forum, for å imøtegå EU-politikk og Europarådspolitikk på kjønnsfeltet. I både direkte (hard) og indirekte (soft) lovarbeid bestemmer slike overnasjonale sammenslutninger rammene for hva som skal gjelde som virkelighet og rettigheter for kvinner og menn.

Siden 2006, har dette lovarbeidet handlet om nedbryting av kunnskap om kjønn og materiell virkelighets betydning som, ja, materiell virkelighet, for å erstatte dette med et forestillingsbasert blendverk kalt «kjønnsidentitet». «Kjønnsidentitet» er en trosforestilling innen et magisk verdenssyn der det mennesker ytrer, er det som skaper virkeligheten. I denne troen er en mann som ytrer ordene «Jeg er en kvinne» eller «Jeg har en kvinnelig kjønnsidentitet», fullt ut en kvinne, og skal behandles og vernes som kvinne i alle henseender.

Dette er selvsagt fullstendig ødeleggende for samfunnet, fordi det er usant, irrasjonelt, antivitenskapelig og fjerner eksisterende rettigheter og ordninger som skal verne sårbare grupper. Siden det dreier seg om regelrette løgner – menn kan ikke bli kvinner og kvinner kan ikke bli menn, tenk det – har den politiske eliten sørget for at problemet ikke kan omtales. Det er «no debate», fordi det ikke finnes gyldige argumenter for prosjektet. Likevel nekter Athena Forum, og de andre «transfobiske» gruppene, organisasjonene og enkeltkvinnene som tar til motmæle med store omkostninger, å la oss stilne, når faktabasert kunnskap og rettigheter forsvinner.»

Konferansen hadde to innledere, initiativtakeren til Athena Forum, El-Nagashi og Helen Joyce med hovedtalen. Joyce er en irsk matematiker, journalist, redaktør og forfatter som har gjort stor suksess med sin bok Trans: Gender Identity and the New Battle for Women’s Rights fra 2021. Kalvig skriver om Joyce sin tale:

Hun er nå del av ledelsen i den britiske organisasjonen Sex Matters, og som ire ser hun så klart kontrasten mellom Storbritannias større suksess i å bekjempe transgalskapen, og eget hjemland – og resten av Europa, inkludert Norge. Hun er en fantastisk foredragsholder, skarp, morsom og jordnær på samme tid, en sann svir å lytte til. I talen formidlet hun hvordan media har sensurert og fortiet henne og boka, i og med at ytringsfrihet var en av kveldens emneknagger, og hun gjorde også greie for hvordan konverteringsterapiforbud vil ha ulik påvirkning på den politiske og juridiske situasjonen på «terf island» og i land som i større grad har underkastet seg kjønnsidentitetsnarrativet.

Fire i panelet la fram sine erfaringer:

Carrasco, leder av Feministes de Catalunya, har opplevd dødstrusler og svertekampanjer fordi hun står opp for materiell virkelighet og har vist hvor skadelig konstruksjonen av «transbarnet» er. Som professor i sosialantropologi måtte hun pensjonere seg tidligere enn planlagt på grunn av trusselsituasjonen.

Duwe, grafisk designer og selvstendig næringsdrivende, har vært i flerfoldige rettssaker, som påstått hatefull fordi hun åpent har kritisert utraderingen av kvinners retter grunnet innføring av «kjønnsidentitet» i lovverket. Hennes strategi er å være mest mulig åpen om det hun opplever av motstand.

Daaji, med flerkulturell bakgrunn, er i ledelsen av European Network of Migrant Women, og minte oss på kraftfullt vis om det vi alle egentlig er opptatt av: kampen mot vold mot kvinner, menneskehandel, prostitusjon, porno, surrogati, og at kvinnesakskvinner utgjør et kraftfullt fellesskap. At vi alle i stedet må bruke tid og ressurser på, og oppleve diverse omkostninger av, den etter mitt syn suverent mest idiotiske og absurde ideologien og trossystemet verden har sett, er knapt til å fatte. Daaji gikk også i rette med de livsfjerne, postmoderne ideene om at «de andre» ikke har begreper om «to kjønn», at dette skulle være en kolonialistisk idé.

Selv fortalte jeg om hvordan jeg ble mobbet ut av akademia etter 25 års tjeneste som religionsviter, grunnet min motstand mot at en idé som påviselig er metafysisk og religiøs, blir behandlet som faktuell i lovverket. En gang var slik sammenblanding utilbørlig i sekulære stater, nå er det regelen. Dersom det dreier seg om «kjønnsidentitet», vel å merke. Til sammen viste våre vitnesbyrd at kvinner som setter grenser, sier nei, minner om materielle fakta og kvinners og barns rettigheter og behov, ikke tolereres i et Europa under «kjønnsidentitetens» støvel.

Politikus har tidligere intervjuet Anne Kalvig om konferansen og transspørsmål generelt i artikkelen Transideologien er autoritær: Trussel mot jenter, kvinner, homofile. Kropper blir ødelagt. 

oss 150 kroner!

oss 250 kroner!

oss 500 kroner!

oss 1000 kroner!