
Da det kom fram at Medietilsynet – et direktorat under Kultur- og likestillingsdepartementet og kulturminister, Lubna Jaffery, hadde hyret inn PR-byrået Trigger for å «selge inn» VGs sjefredaktør Gard Steiro til podkasten Gutta, burde det ikke overrasket noen.

For spørsmålet er om VG er Arbeiderpartiets uoffisielle presseavdeling med reklamefinansiert distribusjon.
Og bak det hele står Schibsted – og kvinnen som leder både mediehuset og statens egen ytringsfrihetskommisjon. Mer om hennes rolle senere.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her1. Medietilsynets PR-kupp: Statlig påvirkning av redaksjonelt innhold
La oss starte med det åpenbare: Et statlig direktorat bruker et kommersielt PR-byrå for å plassere VG sin redaktør i en podkast. Målet var angivelig å få Steiro til å snakke om desinformasjon.
Men metoden avslører en annen agenda: Når Medietilsynet, som skal beskytte mediemangfold og pressefrihet, opptrer som kommunikasjonsaktør, utfordrer det selve grunnlaget for sin egen legitimitet.
Spørsmålet er ikke bare hvorfor de gjorde dette, men hvorfor VG. Hvorfor akkurat Norges største avis? Svaret ligger kanskje i VGs historiske og pågående tilknytning til Arbeiderpartiet?
2. Hans Petter Sjøli – da kommentatoren ble Ap-talsmann
I februar 2025 avslørte Altinget at Hans Petter Sjøli, debattansvarlig og kommentator i VG, hadde søkt jobb som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver ved Statsministerens kontor – uten å informere VGs ledelse.
Etterpå skrev han tre rosende innlegg om statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet:
«Gamechanger på tronen», «Støres sylskarpe tropp» og «Arbeiderpartiets helt elleville uke».
Da Sjøli ble konfrontert, innrømmet han: «Jeg fortalte ikke VG-ledelsen om at jeg hadde søkt stillingen. Det var ubetenksomt av meg».
Han fikk ikke jobben likevel – en 62 år gammel diplomat, Øyvind Stokke, ble foretrukket. Men skaden var skjedd: VGs redaksjonelle uavhengighet var satt i spill for en karrieremulighet i SMK.
3. Hanne Skartveit og Bilderberger: VGs politiske redaktør møter NATO-sjefen
I 2018 deltok Hanne Skartveit, VGs politiske redaktør (2009–2023), på Bilderberg-konferansen – samme møte som Jens Stoltenberg, da NATO-generalsekretær og tidligere Ap-statsminister, deltok på.
Bilderberg-gruppen er et lukket forum for politiske og økonomiske eliter. At VGs politiske redaktør deltok side om side med Stoltenberg og andre maktpersoner, reiser spørsmål om habilitet og uavhengighet.
Skartveit, som startet karrieren i Arbeiderbladet før hun gikk til VG i 1991, har gjennom hele sin karriere beveget seg i Ap-kretser. Da hun i 2022 forsvarte utnevnelsen av Stoltenberg til en ny rolle, var det vanskelig å se hvor journalistikken sluttet og partipolitikken begynte.
4. Schibsted og Kjersti Løken Stavrum – da ytringsfrihetskommisjonens leder ble eier av VG
Her blir det virkelig interessant.
VG eies av Schibsted Media. Schibsted Media eies av Stiftelsen Tinius. Og daglig leder i Tinius – og styreleder i Schibsted Media – er Kjersti Løken Stavrum. Hun er gift med Dagbladets redaktør, Gunnar Stavrum.
Samme kvinne ble i 2020 oppnevnt av regjeringen til å lede Ytringsfrihetskommisjonen.
La oss gjenta det: Kvinna som er daglig leder i stiftelsen som eier VG – sammen med Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftonbladet og Svenska Dagbladet – ble satt til å lede statens utredning om ytringsfrihet i Norge.
Det er som om sjefen for Norges største våpenfabrikk ble satt til å lede utredningen om våpenkontroll.
Stavrum har bakgrunn som journalist i Aftenposten, generalsekretær i Norsk Presseforbund, og har sittet i en rekke styrer og utvalg. Hun er en av Norges mektigste mediepersoner.
Og nå satt hun altså i førersetet for både VG og den statlige ytringsfrihetskommisjonen. Og var medlem av styret i Faktisk.no.
Når Medietilsynet bruker PR-byråer for å plassere VGs sjef i podkaster, og samme kvinne som er daglig leder i stiftelsen som eier VG leder ytringsfrihetskommisjonen, hvor er da grensen mellom stat, medie og politikk?
5. Faktisk.no – staten betaler, VG nikker
Faktisk.no, som VG er medeier i sammen med NRK, Dagbladet og TV 2, mottar betydelig statlig finansiering.
I 2024 fikk Faktisk.no over 19,4 millioner kroner i støtte, hvorav staten stod for mer enn 75 prosent av driftstilskuddene. Blant bidragsyterne finner vi Utdanningsdirektoratet, Medietilsynet og EU-kommisjonen (via EDMO/NORDIS 2).
VG alene gir 1 million kroner årlig i driftsstøtte. Men når staten er hovedfinansieringskilde, og Medietilsynet – som ligger under Kulturdepartementet – også bidrar, hvor uavhengig er egentlig «faktasjekken»?
Når Medietilsynet bruker PR-byråer for å plassere VGs sjef i podkaster, og samme direktorat finansierer Faktisk.no, blir bildet stadig tydeligere: Et nettverk av gjensidig avhengighet mellom stat, mediehus og politisk elite.
6. Revolving door mellom VG og Ap – dokumenterte tilfeller
a. Sissel Kruse Larsen:
2010–2012: Journalist i VG
2020–2024: Spesialrådgiver for Jens Stoltenberg i NATO
Februar 2025: Statssekretær i Finansdepartementet for Stoltenberg
b. Frithjof Jacobsen:
VG-kommentator som i januar 2019 sa opp jobben etter at det ble kjent at han hadde et kjæresteforhold til Ap-politikeren Jette Christensen.
c. Ayesha Wolasmal:
Februar 2026: Ansett som utenrikskommentator i VG. Har tidligere jobbet i Forsvaret, ved den norske ambassaden, i FN, for Gates Foundation, og som forfatter.
Mønsteret er tydelig: VG fungerer som en rekrutteringskanal for Ap, og Ap-topper finner veien tilbake til medier og kommunikasjonsbransjen. Når grensene flyter, hvem beskytter da offentligheten mot påvirkning?
7. VGs valgkampdekning 2025 – fakta
Under valgkampen i 2025 publiserte VG flere partimålinger og valgresultater:
To dager før valget: VGs partimåling viste Ap på 29,5 prosent – et oppsving som sikret rødgrønt flertall.
Under to uker før valget: En måling fra Respons Analyse for VG, Aftenposten og Bergens Tidende viste at MDG sikret «solid flertall for rødgrønn side».
Etter valget: VG publiserte valgresultatsider med overskriften «Rødgrønn valgseier og fire nye Støre-år».
Dette er dokumenterte fakta om hva VG publiserte. Om dette var bevisst støtte til Ap eller nøytral rapportering, er et tolkningsspørsmål leseren må vurdere selv.
8. Den store løgnen
VG påstår de er uavhengige. De påstår de er kritiske. De påstår de holder makten ansvarlig.
Men når:
1. Kommentatorer søker jobb hos statsministeren mens de skriver rosende artikler
2. Politiske redaktører møter Stoltenberg på Bilderberg
3. Sjefredaktører blir «solgt inn» av Medietilsynet via PR-byråer
4. «Faktasjekk» finansieres av staten og Medietilsynet
5. Tidligere VG-journalister blir statssekretærer for Stoltenberg
6.Kvinna som er daglig leder i stiftelsen som eier VG leder ytringsfrihetskommisjonen
7. VGs partimålinger viser Ap i ledelsen like før valg
…da er det på tide å spørre om hva slags journalistikk dette egentlig er.
VG er ikke en avis som har blitt for tett på Ap. VG er en avis som aldri har vært uavhengig av Ap.
Fra eierstrukturen (Tinius Trust → Schibsted Media → VG) til redaksjonen (Skartveit, Sjøli, Jacobsen) til de statlige utvalgene (Ytringsfrihetskommisjonen ledet av Stavrum) til finansieringen (Faktisk.no med 75% statlig støtte) – alt peker i samme retning.
Og når Medietilsynet bruker PR-byråer for å plassere VGs sjef i podkaster, er det ikke en skandale. Det er bare én avdeling som koordinerer med en annen.
Og vi? Vi som tror vi leser nyheter? Vi er ikke lesere. Vi er målgruppe.
Spørsmålet er ikke lenger «Hvorfor gjør de dette?»
Spørsmålet er: Hvor mange må det bevises før vi slutter å kjøpe det?
oss 150 kroner!


