Hjem journalistikk

New York Times fortsetter sin krig mot Jensen Huang

0
Jensen Huang.

New York Times har spilt en sentral rolle i forsøket på å få Nvidia-grunnlegger og administrerende direktør Jensen Huang fjernet fra sin stilling. Avisen har spredt ubegrunnede spionanklager om Jensen Huangs kinesiske elskerinne, basert i det minste delvis på en rapport som utenriksminister Marco Rubio hadde manipulert.

Av Moon of Alabama.

De falske spionanklagene ble fulgt opp av et utall andre udokumenterte beskyldninger mot Nvidia og Huang.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Årsakene til angrepet var, som jeg skrev, ganske åpenbare:

Uansett hva man måtte mene om Jensen Huang, grunnleggeren og administrerende direktør i Nvidia, har han gjort det godt for selskapet sitt og dem som eier aksjer i det.

Noen mennesker misliker dette:

  • Kritikere av den nåværende KI-boblen, inkludert meg selv, har påpekt mangelen på reelle markeder for produkter basert på store språkmodeller (LLM). De beklager generelt de direkte falske løftene og skremselspropagandaen fra modellutviklerne. De peker på ressurssløsingen som følger med stadig flere datasentre for store språkmodeller. For noen av disse kritikerne, men ikke meg, er Nvidia selve kilden til dette ondet.
  • OpenAI og Anthropic, de viktigste amerikanske modellutviklerne, ønsker eksklusivitet for produktene sine. Nvidias Jensen Huang foretrekker modeller med åpen kildekode, ettersom disse sannsynligvis vil skape større etterspørsel etter brikkene hans.
  • Enkelte amerikanske «nasjonalistiske» ideologer ønsker ikke at deres geopolitiske konkurrenter, det vil si Kina, skal utvikle KI-kapasitet. Nvidia ønsker å selge flere brikker og har ingen grunn til å bry seg om hvor de blir brukt.

Det nåværende angrepet på Jensen Huang, Nvidias grunnlegger og administrerende direktør, må forstås i denne sammenhengen.

Huang har trukket seg, men det pågår fortsatt forsøk på å få ham gjeninnsatt. «Faren» for at han skal komme tilbake, er grunnen til at New York Times fortsetter angrepene på ham.

Trusler, fornærmelser og forlik: Hvordan Jensen Huang gjorde ydmykelse til rutine – New York Times, 20. november 2026.

Etter hvert som Nvidia ble stadig rikere de siste årene, ble Jensen Huang mer og mer frustrert over sine ansatte.

Han fortalte grupper av underordnede at de var blitt så rike at han ikke lenger kunne motivere dem bare med penger, ifølge tre personer som uttalte seg på betingelse av anonymitet for å kunne omtale fortrolige samtaler. Den eneste måten han kunne presse mer arbeid ut av dem på, la han til, var gjennom ydmykelse.

Dette var en videreføring av en filosofi som gikk flere tiår tilbake. Dokumenter og intervjuer viser at Huang i årevis hadde skjelt ut sine ansatte.

…

Raseriutbruddene var et sentralt element i kulturen hos Nvidia gjennom selskapets kometaktige vekst til en virksomhet verdsatt til 5 billioner dollar og en hjørnestein i revolusjonen innen kunstig intelligens. De var også grunnleggende for Huangs lederstil.

«Jeg vil heller torturere deg til storhet, fordi jeg tror på deg», sa han en gang.

Skribentene i New York Times ser ut til å mene at det er noe galt med denne lederstilen.

De måtte grave 20 år tilbake i tid for å finne en episode som kunne underbygge påstandene deres:

I september 2004 begynte Winston i Nvidia for å lede personalavdelingen. Winston hadde lang erfaring som personalsjef og hadde tidligere arbeidet i Merrill Lynch og Motorola. Han ble raskt overrasket over uordenen i personalavdelingen og de kulturelle normene i Nvidia.

Denne framstillingen av tiden hans i selskapet bygger på intervjuer og Winstons notater og e-poster, samt utkast til et søksmål og andre juridiske dokumenter som The Times har gjennomgått.

…

I oktober samme år, under en todagers samling utenfor arbeidsplassen med rundt 50 ansatte til stede, skal Huang ifølge Winston ha kommet med grove og voldelige trusler.

«Du må gjøre dette, ellers river jeg det jævla hjertet ut av brystet ditt og tramper på det», sa Huang på et tidspunkt.

«Jeg så på dem, hjelpeløs, mens de ble offentlig ydmyket, ja, regelrett plaget, over lengre tid av denne galningen!» skrev Winston i notatene sine. «Det gjorde fysisk, intellektuelt og følelsesmessig vondt å være til stede i rommet.»

Winston sa at andre deltakere var «terrorisert» og tryglet ham om å gripe inn. Noen dager senere tok han opp bekymringene sine under et møte med toppledelsen. En av lederne fortalte ham at slik oppførsel var vanlig, men at den kunne innebære et juridisk ansvar for selskapet. En annen rådet ham til å «bli tøffere».

Winston sa at han deretter konfronterte Huang og advarte ham om at han hadde «gått over streken», og at dårlig behandling av ansatte kunne utsette Nvidia for søksmål.

Ifølge Winston avviste Huang bekymringene og forsvarte offentlig ydmykelse som et «overgangsritual».

Winston sa at Huang skrøt overfor ham av at han utsatte nyansatte for dette i løpet av deres første seks måneder i selskapet, for å teste om de ville finne seg i det.

Winston fortalte at Huang sa at han ikke kom til å slutte.

«Det har god underholdningsverdi», skal Huang ha sagt til ham.

I november samme år ble Winston innkalt til et møte med Huang og en annen leder, som deretter ga ham sparken. Huang fortalte Winston at han «ikke passet inn».

…

Winston utarbeidet deretter et søksmål mot Nvidia og Huang.

…

Men før søksmålet ble levert inn, inngikk partene et forlik. Ingen av partene erkjente ansvar eller kritikkverdige forhold.

Winston, som var ansatt i selskapet i mindre enn tre måneder, var en svekling.

Hvis Nvidia under Huang var en så dårlig arbeidsplass som New York Times forsøker å antyde med denne historien, hvorfor fikk selskapet da toppkarakterer i anonyme medarbeiderundersøkelser?

股票购买计划让员工赚翻了!曝英伟达:78%员工是百万富翁,每两人就有一个资产过亿!黄仁勋:不裁员,自愿上班 – 智源社区

News Archive | NVIDIA Newsroom

Og hvorfor fant Fortune grunn til å rose selskapet for evnen til å beholde ansatte?

«Når du begynner å jobbe for Nvidia, kommer du til en krevende arbeidsplass, og arbeidet er krevende», erkjenner [personaldirektør Febe Punsalan].

«Men det er meningsfylt arbeid, og det appellerer til folk enten de befinner seg i USA, Europa, Midtøsten og Afrika, Asia og Stillehavsregionen eller India. Det kommer til å kreve stor innsats.»

Til tross for de høye forventningene er gjennomtrekken av ansatte lav. Den globale gjennomtrekksraten i Nvidia er 3,7 prosent, sammenlignet med et gjennomsnitt på 21,9 prosent i teknologibransjen. I Storbritannia sier 95 prosent av Nvidias ansatte at selskapet er et godt sted å arbeide, sammenlignet med et gjennomsnitt på 54 prosent for britiske virksomheter.

Disse faktaene spiller ingen rolle for New York Times, som heller baserer seg på anekdoter fra anonyme kilder:

I stedet for å gi folk sparken foretrakk Huang noen ganger å ydmyke dem ytterligere.

Da Ned Finkle, hans tidligere visepresident for strategisk markedsføring, kom til kort under et møte med en viktig kunde, ga Huang ham en kraftig utskjelling foran ledere fra det andre selskapet, ifølge to personer som uttalte seg anonymt om den private samtalen.

Huang utnevnte deretter Finkle til visepresident for eksterne forbindelser, eller myndighetskontakt. På den tiden betraktet Huang dette som en av de minst viktige stillingene i Nvidia, ifølge de to personene.

Finkle svarte ikke på forespørsler om kommentar.

Noen burde fortelle disse skribentene i New York Times at det finnes en hard verden utenfor kontorene deres.

Finkle var heldig. Enhver av de administrerende direktørene jeg har arbeidet for, ville sannsynligvis ha gitt ham sparken.

Uansett – poenget her er ikke Jensen Huangs måte å lede selskapet på.

Poenget er forsøket fra mennesker med tvilsomme motiver på å få noen sparket.

Som Rohit Krishnan oppsummerte:

Historien om Jensen så langt:

– Han lå med en spion!

– Vel, kanskje ikke en spion, men hun fikk høre hemmeligheter.

– Kanskje ikke spionasje i egentlig forstand, men han hjalp henne med å smugle brikker.

– Vel, kanskje ikke smugling, men Megaspeed leverte brikker til Kina.

– Kanskje de ikke leverte brikkene, men de drev en skytjeneste som var ulovlig.

– Vel, kanskje ikke ulovlig, men lyssky.

– Det handler ikke om hva Kina vil, men om hva Alibaba vil. Det er også ille.

– Visste du at han introduserte henne for Alibaba?

– Ja, det var heller ikke ulovlig, men definitivt lyssky.

– …

– Visste du at han også lå med sine ansatte?

– Og løy om det til styret.

– Det er utilgivelig.

– Vel, han løy ikke akkurat, men han var ikke helt åpen.

– Han kjeftet også på ansatte.

– Det er åpenbart at vi ikke kan ha ham i selskapet.

New York Times spiller en uhyggelig rolle i denne historien. Avisen følger et mønster som strekker seg langt utover denne saken.

Publisert av b, 21. november 2026.

Forrige artikkelRussland rammer Kievs broer og kraftforsyning
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.