NORAD tredobler støtten til World Economic Forum

I 2025 gikk 20,9 millioner norske bistandsmidler til en av verdens rikeste organisasjoner: World Economic Forum (WEF) i Sveits. Det er nesten en tredobling fra året før, da støtten var på 7 millioner kroner, ifølge Norads egen oversikt.

I perioden 2015–2025 ble det overført 145,2 millioner kroner til WEF, ifølge Norad. Støtten skal i denne omgangen videreføres til 2027.

«WEF er en organisasjon der rundt 1000 av verdens største selskaper deltar. Medlemsavgiftene fra disse selskapene er med på å finansiere organisasjonens virksomhet», skriver Store norske leksikon om WEF.

Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid. Norsk bistand utgjorde i 2025 til sammen 58,9 milliarder kroner. Ifølge Norad snakker vi som regel om «offentlege middel som går til sosial og økonomisk utvikling i fattige land».

Støtten er øremerket Tropical Forest Alliance

Jeg har tidligere spurt Norad om begrunnelsen for støtten. I en e-post til meg 12. februar i år skriver Norad at «Norge støtter WEF i rollen som sekretariat for initiativet Tropical Forest Alliance (TFA) – sammen med flere andre givere. TFA ønsket selv å ha WEF som sekretariat basert på organisasjonens evne til å samle, engasjere og mobilisere ledende aktører i privat sektor».

Det framgår også av svaret at  «Norad har ansvar for inneværende avtaleperiode (2024–2027), mens tidligere støtte ble forvaltet av Klima- og miljødepartementet. Merk at Norads oversikter viser all bistand, ikke bare den Norad selv forvalter».  (Hele svaret fra Norad står nederst i artikkelen.)

Det er etter mitt syn ikke tilfeldig at Tropical Forest Alliance har sitt sekretariat hos WEF. TFA har et offentlig–privat samarbeid der store selskaper, myndigheter og NGO-er samarbeider. TFA opplyser at selskaper som Cargill, Mars, McDonald’s, Nestlé, PepsiCo, PwC, Yara og Walmart er partnere i alliansen.

TFA opplyser følgende på sin hjemmeside: «TFA is funded by the governments of Norway, the United Kingdom, the Netherlands, Germany, plus the Gordon and Betty Moore Foundation and Cargill. TFA is hosted at the World Economic Forum».

Det amerikanske selskapet Cargill er verdens største selskap innenfor agribusiness. De opererer i over 70 land. Selskapet er kritisert ved en rekke anledninger for å ha bidratt til miljøødeleggelser som avskoging og for å ha manipulert råvareprisene med sult som resultat. Det norske Regnskogfondet oppfordrer for eksempel til boikott av Cargill som er en av verdens største soyaprodusenter av dyrefor, og fondet mener det er «uansvarlig å kjøpe soya fra selskaper som er medansvarlig for avskogning» (Fiskeribladet 24/12-20).  Se også denne artikkelen fra Regnskogfondet om Cargills ødeleggelse av regnskogen.

Kritikk for grønnvasking

Tropical Forest Alliance har også møtt kritikk fra miljø- og urfolksorganisasjoner. Kritikerne, for eksempel Greenpeace, mener at TFA gir store selskaper en sentral rolle i utformingen av løsninger på den avskogingen som selskapenes egen virksomhet har bidratt til.

Når forpliktelsene i stor grad er frivillige og kontrollmekanismene svake, mener kritikerne at selskapene oppnår grønn legitimitet uten at det fører til positive endringer for miljøet. Det har også vært reist kritikk mot at urfolk og lokalsamfunn som lever i skogene, har hatt null  innflytelse på hvordan tiltakene utformes.

Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en oppsiktsvekkende bruk av norske bistandspenger. Norge sender millioner av kroner til World Economic Forum, en organisasjon som samler verdens mektigste selskaper, for at WEF skal administrere en ordning der nettopp disse selskapene skal være med på å løse miljøproblemene de selv har skapt.

Hvis målet med bistanden er å bekjempe fattigdom, beskytte regnskog og styrke mennesker som lever av og i skogene, blir løsningen i stedet overlatt til et nettverk dominert av multinasjonale selskaper. Det er grunn til å spørre om hvem bistanden egentlig er til for.

Norske skattebetalere betaler. WEF administrerer. Storselskapene får legitimiteten. Men hvem sitter igjen med regningen når skogen fortsatt forsvinner? Dette er ikke bistand slik den normalt blir presentert for norske velgere. Det er en modell der offentlige penger brukes til å finansiere et offentlig–privat samarbeid med verdens største selskaper der profittjag blir holdt skjult under dekket av å redde miljøet. 

 

Her er Norads svar på hvorfor bistandspengene går til World Economic Forum, datert 12/2-26: 

Om støtten til WEF, sitat Noradsavdelingdirektør for klima- og miljø Per Fredrik Pharo med innbakt bakgrunn: 

Du spør om støtten bygger opp om bistandens målsettinger, og derfor et omfattende svar. 

Hva er begrunnelsen for Norads støtte til World Economic Forum?

Norad har ansvar for inneværende avtaleperiode (2024-2027), mens tidligere støtte ble forvaltet av Klima- og miljødepartementet. Merk at Norads oversikter viser all bistand, ikke bare den Norad selv forvalter.

Norge støtter WEF i rollen som sekretariat for initiativet Tropical Forest Alliance (TFA) – sammen med flere andre givere. TFA ønsket selv å ha WEF som sekretariat basert på organisasjonens evne til å samle, engasjere og mobilisere ledende aktører i privat sektor. 

Formålet er å medvirke til at redusert og reversert tap av tropisk skog bidrar til et stabilt klima, bevart naturmangfold og en mer bærekraftig utvikling. Dette mantadet er gitt av Stortinget. 

Produksjon av råvarer fortsatt er den største driveren for avskoging i mange tropiske skogland. Støtten til initiativet Tropical Forest Alliance (TFA)  er en del av dette arbeidet, med deltakelse fra land, privat sektor og sivilt samfunn.  

Målet er å bidra til å redusere risikoen for at industriell matproduksjon driver avskoging i tropiske skogland. 

Hvordan vurderer Norad denne støtten i lys av bistandens målsettinger?

Hovedmålet er delt inn i to delmål: (i) å medvirke til bærekraftig skog- og arealforvaltning i utviklingsland, og (ii) å medvirke til redusert press på tropiske skogareal fra globale markeder.

Å redusere presset på verdens regnskoger fra globale markeder (delmål ii) har stor betydning for bærekraftig utvikling, fattigdomsreduksjon og FNs bærekraftsmål. 

Mindre avskoging bidrar direkte til FNs bærekraftmål om klima (mål 13), liv på land (mål 15), ansvarlig forbruk og produksjon (mål 12), og indirekte til mål om fattigdom (mål 1) og matsikkerhet (mål 2). Hvis man lykkes med målet om at det globale markedet i mindre grad skal bidra til avskoging, styrkes både miljømessig bærekraft, økonomisk stabilitet og sosiale rettigheter. Dette gir bedre forutsetninger for langsiktig utvikling og for å redusere fattigdom.

Som del av arbeidet med delmål ii er mobilisering av privat sektor viktig

BAKGRUNN: 

Avskoging drives ofte av storskala, kapitalintensive næringer som gir lite igjen til lokalbefolkningen. I områder med uavklarte landrettigheter avskoger selskaper også inne på det som er urfolks og lokalsamfunns leveområder. Denne avskogingen truer livsgrunnlaget og rettighetene deres. 

Regnskoger gir mat, brensel, byggematerialer og inntektsmuligheter, og regulerer vannforsyning og klima. Når skog ødelegges for eksportrettet produksjon, mister lokalsamfunn tilgang til disse ressursene. Å redusere presset på skogen vil bidra til å sikre livsgrunnlaget deres på lang sikt. Ved å redusere global etterspørsel etter produkter som fører til avskoging kan man også legge til rette for mer bærekraftige næringer som kan gi mer stabile og langsiktige arbeidsplasser.

Regnskoger lagrer også enorme mengder karbon. Avskoging fører til store klimagassutslipp, som igjen rammer fattige land hardest gjennom tørke, flom og sviktende avlinger. Mindre avskoging betyr mindre klimaendringer og mer stabile forhold for jordbruk og matsikkerhet, som er avgjørende for å redusere fattigdom.

Er det planlagt å videreføre støtten til WEF i 2025 og 2026?

Inneværende avtaleperiode omfatter 2024-2027.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.