Hjem Norge

Barnevern ble big business – under de rødgrønne

0
Gjennom barnehageforliket ryddet SV og den rødgrønne regjeringa vei for profitørene i barnehagene

Vi har vist at barnevern er blitt en milliardindustri i Norge der barn er varen. Men hvem slapp reven inn i hønsegården?

De rød-grønne gikk til valg i 2009 på å styrke offentlig omsorg på bekostning av privatkapitalistiske løsninger. I Soria Moria-erklæringen sto det: «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men i virkeligheten hadde de allerede lagt til rette for og administrert en privat utbyttefest. Dagsavisen skrev i november 2009:

Etter at den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 økte kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner fra 9,7 til 14,6 milliarder kroner. Det viser kommunenes egen rapportering til staten (KOSTRA-tallene).

Og Dagsavisen slo fast at det er like mye kjøp av private omsorgstjenester i kommuner med rød-grønt styre som i dem med blå ordførere. Sjøl de rød-grønnes «utstillingsvindu» Trondheim økte sine kjøp av private tjenester fra 390 millioner kroner til 554 millioner kroner i denne periode.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Det rød-grønne styret sørget for at sju kommersielle aktører i barnevernet fikk en fortjeneste på 550 millioner kroner på fem år. Det var Aftenposten som slo fast dette:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

Tidligere barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen sa til Klassekampen 4. november 2014 at hun «synes det er hårreisende at private blir millionærer på norsk barnevern. Hun mener fagbevegelsen må godta ugunstige arbeidstider for å få slutt på profittfesten.»

Men denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler. Og hvem har værtt barne. og omsorgsministre fra 2009 til 2013? Jo, Audun Lysbakken (SV), Kristin Halvorsen (SV) og altså Inga Marte Thorkildsen (SV).

Det begynte med barnehager

I barnehageforliket fra 2003 ble Ap, SV, FRP og Sp enige om å sikre full barnehagedekning innen tre år. I følge forliket skulle det innføres en makspris og kommunene skulle være forpliktet til å likebehandle private og offentlige aktører. SV regner dette som en av sine største politiske seire, men det spørs om det ikke også er andre som har grunn til å feire. Barnehagefoliket innledet en av de største privatiseringsbølgene innen omsorgssektoren i Norge. Under de rødgrønne var det  ganske riktig en stor økning i antall barnehageplasser i Norge. Men det har også vært en sterk kommersialisering fra ideelle stiftelser og foreninger til aksjeselskap og konserner. Et av de største selskapene er Norlandia Care Group. Det begynte i Tromsø og Nord-Norge, ble kapitalisert opp via et finansieringsselskap i skatteparadiset Jersey og ble i 2011 solgt til Adolfsen-brødrene og ble en del av AdolfsenGroup, som har en omsetning i 2026 på 17 milliarder og 30.000 ansatte.

Nå har Ambea kjøpt Humana og har godt over 60% av omsetninga innen norsk barnevern.

Og glem ikke at det var Audun Lysbakken & co som startet ballet.

Forrige artikkelIsraelske okkupasjonsstyrker ferdigstiller «massiv skyttergrav» for å dele Gaza
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).