oss 150 kroner!
Tolfa, Italia · 5.–9. oktober
På seminaret i Tolfa 5.–9. oktober vil vi bruke Tolfas historie som eksempel og vise hvordan denne måten å tenke på er forutsetning for stedsutvikling fra folkets eget ståsted og hvordan dette kan overføres som systemtekning nær sagt hvor som helst. Ta med deg ditt eget sted, så snakker vi om det.
Jeg har i mange år vært opptatt av fortellerkunstens rolle i all menneskelig tenkning. Les for eksempel her:
George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvordan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til.
Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest analytiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår.
«Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerner tillater oss».
Vi har mange ganger vist hvordan dette gjelder propagandaen vi utsettes for. Men propagandaen virker fordi det er slik vi er skrudd sammen. De som driver psykologisk krigføring vet dette veldig godt og former budskapene deretter.
Derfor må vi som vi kjempe for menneskelig frigjøring også begripe fortellingenes rolle og urvikle våre egne fortellinger som formidler vår tenkning, våre mål og vår moral.
Tolfa – småbyen som finansierte renessansen, kunsten og fyrstehusene
Historien om alungruvene i Tolfa og det industrieventyret de skapte er en reise gjennom framveksten av italiensk og europeisk finanskapital og renessansens ypperste kultur. I år er det tretti år siden jeg kom til Tolfa første gang og jeg lærer stadig mye. Den lille byen vår i åsene nordvest for Roma hadde en langt større historisk betydning enn jeg noen gang hadde anelse om.
Rikdommene fra Tolfa finansierte renessansen
En studie av Tolfas historie viser en fascinerende sammenheng med kapitalismens utvikling i Europa og ikke minst de mektige finanshusene. Alun (et dobbeltsalt brukt i tekstilfarging, garving av lær, papirproduksjon, glassindustri og medisin) var en strategisk råvare på 1400-tallet, og Tolfa-funnene i1461 utløste en industriell boom som finansierte Medici, Chigi og Vatikanet og et omfattende handelsnettverk.
Dette illustrerer finanskapitalens framvekst: Fra statlig monopol til internasjonal logistikk, der italienske banker (inkludert Medici) finansierte eksporten til Venezia, Genova og Flandern.
Gruvene i Tolfa produserte 500–1000 tonn årlig innen 1470-tallet, med fabrikker for prosessering (koking og krystallisering). Arbeidskrafta kom fra lokale tolfetanere og tvangsarbeidere, samt arbeidere fra store deler av Italia. Teknisk utstyr ble importert fra øst (via venetianske handelsmenn).
Alun ble «det nye gullet» – prisen var 20–40 ducater per 100 kg, og eksporten genererte 100.000 ducater årlig for Vatikanet innen 1480-tallet. Dette dekket 20–30% av pavens budsjett og finansierte renessansekunst (f.eks. Det Sixtinske kapellet).
På symposiet i Tolfa skal jeg fortelle denne historien og andre historier som til sammen danner den store fortellingen om Tolfa og sammen med Bjarne Berg Wig skal jeg vise hvordan dette både kan brukes til stedsutvikling og utvikling av motstanden mot imperiet.
5.–9. oktober · Tolfa, Italia
Kom til Tolfa. Ta med deg stedet ditt.
Pris: 850 euro.
Klikk her for å registrere deg: https://forms.gle/RGFswBzsywbmVaWn6
