oss 150 kroner!
Den uavhengige journalisten David Hundeyin har avslørt Pentagons nye psykologiske operasjonsenhet (psy-op) som retter seg mot Afrika, «Drongo Company». Oppdraget med å «utvide militærets evne til å påvirke utenlandske publikum» over hele kontinentet, skjer mot et bakteppe av dramatisk og irreversibelt avtagende vestlig innflytelse og makt i alle sfærer over hele kontinentet.
Etter hvert som afrikanere stadig vekk kvitter seg med uvelkomne utenlandske okkupanter og undertrykkere, er USA tvunget til å stole på manipulasjonsstrategier for å demme opp for utviklingen, noe som allerede har mislykkes spektakulært. De vil garantert slå feil igjen.
Drongo Company, som holder til i Fort Bragg i Nord-Carolina – hjemmet til AFRICOM – har sitt kallenavn inspirert av en fugl som er hjemmehørende i Afrika, kjent for å presist imitere andre arters varselrop og bruke andre bedrageriske taktikker for å drive andre dyr bort fra mat. Pentagon skal angivelig ha «valgt navnet for å gjenspeile enhetens fokus på å påvirke oppfatninger og atferd». Passende nok fant en vitenskapsartikkel fra mai 2014 at drongoen kan etterligne andre arters lyder og manipulere motstandere med enestående, nesten menneskelig raffinement.
Task & Purpose bemerker at Drongo Companys opprettelse «kommer midt i et skifte i USAs militærstrategi i Afrika», noe som er en underdrivelse. Washington er på flukt over hele kontinentet, med kampenheter og okkupasjonsstyrker som har blitt trukket tilbake fra flere land de siste årene. I september 2024 forlot over 1000 soldater Niger, mens en dronebase til 100 millioner dollar ble forlatt. Et anti-ISIS-oppdrag i Nigeria som kontroversielt ble lansert i mars i år, ble brått avsluttet i juli på grunn av en katastrofal manglende evne til å nå sine mål.
Drongo Company er et forsøk fra Imperiet på å gjenoppta narrativ dominans over Afrika, ettersom landets militære evner på tvers av kontinentet og utover stadig krymper i størrelse og styrke. En offisiell rapport fra den amerikanske hæren slår åpent fast at «kunsten å bruke psyops er avhengig av overtalelse snarere enn fysisk makt». Dette innebærer utnyttelse av «mentale faktorer … for å fremkalle spesifikke følelser, holdninger og atferd.» Det endelige målet «er å overtale fiendtlige, nøytrale og vennligsinnede nasjoner og styrker til å iverksette gunstige handlinger overfor USA og dets allierte».
Et AFRICOM-faktaark om psyops hevder at lokale kampanjer er rettet mot militante grupper, som Al Qaida, Boko Haram og ISIS. I parentes nevnes også «ondsinnede statlige aktører» som mål, i sammenheng med å fremme «amerikanske interesser». Som en rapport fra Military.com erkjenner, er dette en referanse til «konkurranse med utenlandske regjeringer». Spesifikt har «Russland og Kina utvidet sine politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige aktiviteter over hele Afrika» de siste årene, noe imperiet har vært ute av stand til å motvirke med militærmakt.
Drongo Company blir dermed utplassert til «en informasjonskonkurranse som strekker seg utover konvensjonelle slagmarker». Pentagon er imidlertid ekstremt følsom for «skeptiske publikum» som gjennomskuer deres psyops. Military.com bemerker videre at selv om AFRICOM hevder at deres psykologiske operasjoner følger strengt amerikansk lov og Pentagons retningslinjer som forbyr å målrette amerikanske borgere, gjelder disse forbudene kun for det tiltenkte publikummet. Det finnes ingen mekanismer på plass som forhindrer at tilskuere i USA blir oversvømt – teoretisk sett ulovlig – av Drongo Companys sofistikerte, hemmelige militære psykologiske krigføringsoffensiver, spesielt på nett.
Det er planlagt en god del informasjonsangrep. Drongo Company vil føre sine psyops-kampanjer via «både etablerte og nye kommunikasjonsteknologier … [inkludert] trykte medier, radiosendinger, tekstmeldinger, direkte engasjement, TV-programmering, sosiale medieplattformer og nettressurser.» Disse informasjonskildene vil bli overøst med «overbevisende budskap som er ment å endre hvordan utvalgte målgrupper tenker eller handler». Behovet for å «sikre at målrettede målgrupper anser … budskap som troverdige» er av største betydning. Tross alt vil «motstandere eller skeptiske målgrupper» refleksivt avvise åpenbar «amerikansk propaganda»:
«Drongo-kompaniets effektivitet vil avhenge av mer enn bare evnen til å produsere meldinger. Soldatene deres vil trenge regional og kulturell kunnskap, språkferdigheter, nøyaktig etterretning og troverdige afrikanske partnere som er i stand til å nå ut til lokalsamfunn som kanskje ikke stoler på kommunikasjon knyttet til det amerikanske militæret».
«Rollespillere»
Det er slående at Drongo-kompaniet formelt er en del av den amerikanske hærens beryktede 7. psykologiske operasjonsbataljon. Pentagons fremste enhet for psykologisk krigføring har siden mai 2022 gitt ut en serie foruroligende, abstrakte rekrutteringsvideoer. I den første er dramatiske, raske mellomsekvenser ispedd uhyggelige, monokrome tegnefilmklipp, støttet av et aggressivt lydspor. Hele tiden proklamerer tekst på skjermen:
«Du finner oss i skyggene, på spissen av spydet. Krig utvikler seg, og hele verden er en scene. Alt vi berører er et våpen. Vi kan bedra, overtale, forandre, påvirke, inspirere … Vi er overalt».
Til tross for en slik illevarslende hype, tyder aktiveringen av Drongo Company på at en langvarig, i utgangspunktet mye skrytt 7. POB-enhet, som tidligere var «smidd for Afrika» og operativ fra 2017 og utover, ikke nådde sine dristige mål. I februar samme år publiserte den amerikanske hæren et essay som feiret lanseringen av den nye psyops-divisjonen. Det avslørte hvordan enhetens agenter ble utplassert «i gråsonene i Afrika, hvor allianser kan være flytende og menneskene er like mangfoldige som de mange landskapene», etter omfattende treningsøvelser i Florida:
«Å påvirke en befolkning til å skape varig endring når du ikke ser ut, høres ut eller kler deg som den befolkningen er en vanskelig oppgave. Kulturell trening, språkkunnskaper og en lokalbefolkningstilnærming kan bidra ganske mye til å lukke gapet, men ekte effektivitet oppnås bare gjennom tette forhold til vertsnasjonens partnere».
Derfor ble operatører fra 7. psykologiske operasjonsbataljon utplassert i simulerte miljøer i den fiktive afrikanske nasjonen Conch Republic. Under øvelsens regi hadde «regjeringen i Conch bedt om støtte fra den amerikanske ambassaden» for å bekjempe «en rekke samfunnsproblemer, fra narkotikahandel til innenlandsk terrorisme». Den inneholdt live-action-komponenter, der amerikansk politi, marineagenter og afrikanske «borgerledere» var «rollespillere», med detaljerte karakterer.
Rollene deres inkluderte «lokale radio-discjockeyer, omreisende reportere og til og med politiet» i det fiktive afrikanske landet, som «ville legge et bakholdsangrep på lag i fullt dagslys og forsøke å få informasjon, innhente tjenester eller til og med be om bestikkelser for å få en vanskelig situasjon til å forsvinne.» En syntetisk lokal infrastruktur for sosiale medier ble også konstruert – «et dynamisk, reaktivt og proaktivt miljø … med analoger til Facebook, Twitter og til og med Craigslist.» Gjennom denne nettbaserte forbindelsen kunne bataljonen «påvirke og informere» forskjellige Conch Republic-publikum.
Simuleringen av sosiale medier skal angivelig ha «ga en uvurderlig tilbakemeldingsmekanisme som viste hvilke budskap som ble hørt og i hvilken grad de ble forstått». Andre steder «brøt enheten ny mark … gjennom bruk av nytt kommunikasjonsutstyr og serieutviklingsprogramvare», ved å bruke en rekke «informasjonsoverføringsenheter … nyttige i påvirkningskampanjer». Resultatet var at 7. POB-agenter angivelig kunne «treffe bakken» når de ble utplassert i Afrika, og levere «overbevisende, slagkraftige» psykopatiske angrep «rettet rett mot hjertet av befolkningen»:
«Etter alt å dømme er det verdt presset. Samfunnsledere er stolte av å støtte en øvelse av høy kvalitet, de samarbeidende etatene har funnet unike måter å nå sine egne treningsmål på gjennom scenarioene, og teamene som går ut døren er bedre forberedt; forberedt på å forsterke afrikanske løsninger på afrikanske utfordringer, og forberedt på å overleve hvis verden kollapser rundt dem».
«Lokalbefolkningstilnærming»
Den amerikanske hærens essay om 7. spesialstyrkes daværende nye afrikanske oppdrag avslørte at «det finnes et ordtak i PSYOP-miljøet» – «[Hærens spesialoperasjonsstyrker] får forandring til å skje. PSYOP får forandring til å vare.» En senior militærrådgiver for divisjonen skrøt av hvordan 7. spesialstyrkes aktiviteter representerte høydepunktet i amerikanske psykologiske operasjoner – «et sted hvor vitenskap og teknikk blandes.» Essayet avsluttet bombastisk med å karakterisere psyops som «det lange spillet, hvor endringer i atferd måles ikke over en utplassering, men ofte over år.»
Bedømt etter denne målestokken har det «lange spillet» som den 7. forsvarsstyrken har spilt over hele kontinentet det siste tiåret gått avgjørende tapt. I mai avslørte AFRICOM-kommandør Dagvin Anderson i en vitneforklaring i Kongressen hvordan en «75% reduksjon» i amerikansk militær og etterretnings «holdning» regionalt i løpet av denne tiden – «kombinert med en tilbaketrekning av allierte i regionen» – har skapt et imperialt «svart hull» i Afrika. Han beklaget seg utførlig over hvordan denne gapende kløften i vestlig dominans raskt har blitt fylt av Kina, Iran og Russland.
Beijings «aggressive investeringer» i Afrikas «gruvedrift, infrastruktur og transportsektorer» har erstattet vestlig kontroll over «kritiske mineraler og strategisk infrastruktur». I tillegg til store profittnedslag og forstyrrelser i forsyningskjeden, representerer Kinas økende dominans innen industriområder som er avhengige av disse ressursene – alt fra «elektriske kjøretøy, forbrukerelektronikk og avansert militærteknologi» – «en strukturell sårbarhet for den amerikanske forsvarsindustrielle basen». I mellomtiden «undergraver Russlands økende økonomiske og militære fotavtrykk på kontinentet amerikansk innflytelse og begrenser NATOs rekkevidde på den sørlige flanken».
Anderson hevdet at russiske paramilitære styrker «isolerer og beskytter regimer» i Afrika som Moskva har nære forbindelser med, «under dekke av terrorbekjempelsesoperasjoner». AFRICOM-sjefen erkjente imidlertid motstridende at trusselen fra ekstremistisk militantisme i hele regionen som russiske militærrådgivere søker å avskrekke er svært reell. Anderson viste spesielt til hvordan Al Qaida-tilknyttet JNIM har som mål å destabilisere de revolusjonære regjeringene i Burkina Faso, Mali og Niger, i den grad at det «sikrer ressursene og utstyret til en nasjonalstat» på samme måte som ISIS gjør .
Ukrainas hemmelige al-Qaida-invasjon av Afrika
Kit Klarenberg·24. mai
Alle mine undersøkelser er gratis å lese, takket være lesernes enorme generøsitet. Uavhengig journalistikk krever likevel investering, så hvis du verdsetter denne eller andre artikkelen, bør du vurdere å dele den, eller til og med bli en betalende abonnent. Din støtte mottas alltid med takk og vil aldri bli glemt. For å bestille en kaffe eller to, vær så snill.
AFRICOMs kommandant glemte å nevne hvordan Frankrike og Ukraina i stor grad har støttet JNIMs kontrarevolusjonære aktiviteter i Sahel. Et essay fra april publisert av Militarnyi , Kievs mest fremtredende militære nyhetsnettsted, gjør det klart at målet med disse militære og etterretningsmessige intrigene er et direkte regimeskifte, eksplisitt i tjeneste for å fremme imperiets interesser i Afrika. Drongo-kompaniet må forstås som den psykologiske krigføringskomponenten i dette stedfortredende angrepet på Alliansen av Sahel-statene (AES), og kontinentet mer generelt.
Afrikanere må tydeligvis forbli årvåkne. Kontrarevolusjonære krefter, synlige og usynlige, er stadig på offensiven, fast bestemt på å knuse nasjonal og kontinental enhet, kvele suvereniteten og sikre at regionen forblir dominert av føyelige og brutale marionettregimer som legger til rette for uhemmet vestlig økonomisk voldtekt og plyndring. Likevel var 7. POBs angivelige «kulturelle trening, språkferdigheter og urfolkstilnærming» fra 2017 og utover lydsporet til et helt ekstraordinært kollaps i imperiets innflytelse over hele Afrika. Drongo Companys gjentatte forsøk kan ende med Washingtons endelige, lenge etterlengtede retrett fra kontinentet fullstendig.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kit Klarenberg.
