Hungry Hearts tatt av programmet til Moss Pride

I går ble jeg kontaktet av Klassekampen som sendte meg en del spørsmål. Det ble ikke informert om at KK skulle velge hva de ville ha med og redusere svarene mine til nesten ikke noe. Så det er siste gang jeg lar meg intervjue av KK – man får veldig mye mer igjen av legge ut på Substack og egen FB side.

Her følger spørsmål og svar

• Når fikk du beskjed om at dere var tatt av programmet?

Jeg fikk en melding 9. august der det sto: «Hei Tonje, vi klarte ikke et døgn engang og tar Hungry Hearts ut av Programmet. Beklager så mye».

• Reagerer du på at Moss Pride valgte å endre programmet?

Jeg reagerer på at Moss Pride ble presset til å endre programmet. Moss Pride er et lokalt og frivillig initiativ, uavhengig av foreningen fri. At folka i Moss Pride vil sette sitt eget program skulle bare mangle. Det som har skjedd er at Moss Pride ikke får være et selvstendig initiativ.

• Forventet du at det skulle bli bråk?

Ikke denne gangen. Jeg hadde i grunn et håp om at lesbiske, homofile og bifile, uansett meninger skulle kunne samles og ha det gøy sammen. For det går faktisk an å ha det gøy sammen med folk man er uenige med.

• Hva tenker du om at det er tatt initiativ til en boikott av Pride Moss, og til en alternativ pridemarkering i Moss?

Det er hensynsløst overfor de unge menneskene som prøver å få til noe i sin egen by. Hvorfor kan ikke de som er misfornøyd lage et «Transpride». Hvorfor dette kravet om Ikke noe LHB uten T? Skal ikke lesbiske, bifile og homofile få lage organisasjoner som ivaretar våre behov og rettigheter? Lesbiske har jo ikke noe til felles med menn som identifiserer seg som kvinner. Hvorfor er det greit at de som er misfornøyd skal få bryte ned det som er bygget opp over flere år av ildsjeler?

Og hva mener man egentlig med mangfold når de som vil overta i prinsippet vil styre Moss Pride inn i samme retning som de andre pridene eid og styrt av foreningen fri?

• Kan du forstå at dine uttalelser for eksempel om at du vil kalle «menn for menn uansett hva de identifiserer seg som», oppleves som støtende for transpersoner?

Nei. Om man legger biologisk kjønn til grunn – som jeg gjør – og mesteparten av befolkningen i Norge gjør – så er realiteten at menn er menn uansett hva de identifiserer seg som. Og bør det ikke være en selvfølge for lesbiske å mene og formulere at menn ikke er eller kan være lesbiske? Hvorfor skal lesbiske og andre presses til å si noe vi ikke mener er sant?

Når det kommer til det å være lesbisk så snakker jeg om kjønn, ikke om «kjønnsidentitet», noe også mange i Harry Benjamin Ressurssenter gjør.

Hvorfor er det støtende når lesbiske ivaretar seg selv og forståelsen av hva lesbisk betyr? Det er jo ikke sånn at lesbiske tenner på identifikasjonspapirer eller menns indre «identitet».

• Hva tenker du om at flere kritikere kaller dere «transfiendtlige» og derfor ikke ønsker Hungry Hearts og deg til stede på pride-markeringen?

Jeg tenker at det handler om at jeg er lesbisk og at jeg står for at det å være homofil/lesbisk handler om likekjønnstiltrekning. Og siden det for alle som er opptatt av logikk og sannhet er veldig vanskelig å benekte eller argumentere mot, så kommer skjellsordene som perler på en snor i stedet for. Da unngår man jo debatten. Hungry Hearts første album het «Dyke Forever». Vi har laget låter som heter Lesbian Queen, Tom of Finland, The International Lesbian Anthem og Laika som har strofen The Streets of Moscow with my girlfriend. Vi er et gøy kunstprosjekt som siden vi startet har kommentert på LHB-subkultur. Det er ingen andre grupper i verden som ligner på oss – og uansett hvor vi har konsert digger folk den syntpop baserte musikken å scneopptredenen vår. Ikke lenge siden vi hadde konsert for 400 lesbiske i Tyskland – og dansegulvet var stappfullt gjennom hele konserten. Jeg tipper de som presset Moss Pride til å fjerne Hungry Hearts fra programmet er redd for nettopp det.

• Generell bemerkning om hva denne tendensen sier om debatten?

Debatt? Er dette en debatt? Forening fri, skeive organisasjoner, politikere i og uten for Moss og transaktivister har No debate (ikke til debatt) som ett av sine mantraer. De nekter å møte oss til debatt, de sørger for at vi blir fjernet fra programmet – og så går de etter de frivillige som var så uforskammet frie å invitere oss inn.

Nå får ikke folk oppleve oss på Moss Pride- nå får baksnakking og ryktespredning dominere. Jeg skulle selge boken Kindred i Chaos – 19 Lesbians in the Age of Gender Identity på Moss Pride. Og en av bidragsyterne, Alison Ellis – en ung lesbisk fra UK, skulle være med og prate med folk. Det publikum i Moss Pride nå ikke får oppleve er en representant for unge lesbiske som med sine egne ord forteller om hvordan det er å være ung og lesbisk ikke bare i Moss eller Norge – men i 12 ulike land.

– En ting som kom på tampen fra motparten her, et eksempel på det som beskrives som hatefull ordbruk, nemlig bruken av ord som «fetisjering» og «perverst» om transpersoner. Ønsker du å svare på det direkte?

Jeg tenker at hvis de vil snakke om det så er det å delta i debatt og samtale et godt utgangspunkt. Holdningen no-debate og det å fjerne meg fra programmet viser i praksis at de ikke vil snakke om det. Nå må de bestemme seg. Anklager og påstander om hatefulle ytringer i media er ikke samtaler. Dette er voksne mennesker som må kunne klare å delta i et panel der folk er uenige og hvor hver enkelt får legge frem sitt syn og begrunne det. Til orientering er jeg blitt kalt alt mulig siden jeg startet debatten om kjønn/ versus kjønnsidentitet som spaltist i Dagbladet i 2017. Jeg er blant annet anklaget for å ta liv å være et fascist. Dette er bare nok et forsøk på å stoppe en viktig samtale.